Begravelser er milliardbusiness: – Ofte mye penger involvert

5 months ago 36

Kister med AI-generert dekor har inntatt markedet. Dette er en kopi av kisten til regissør og skuespiller Stein Winge, som ble bisatt i mars.

Gravferdsbransjen er i endring. AI-kister, økologiske urner og nedbrytbare likskjorter er fremtiden.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

– Vi lager mellom 600 og 700 urner årlig, sier designer Pia Zetting til E24.

Sammen med niesen har hun reist fra Finland til konferansen Grav Norden på Hellerudsletta, der hun står på stand for å vise frem sine økologiske og nedbrytbare leirurner til kolleger fra Norge, Sverige og Danmark.

– Jeg opplever at nordmenn kanskje er mer fremoverlente enn i Finland. Der er det vanskeligere å få folk og selskaper til å tenke nytt, sier den tidligere fysioterapeuten.

I fremtiden håper Pia Zetting (t.v.) å ta i bruk robotteknologi, slik at hun kan konsentrere seg mer om det kunstneriske. Til høyre står niesen Scharliina Eräpuro.

Død på programmet

Rundt 400 deltagere og nesten 50 utstillere var samlet på kongressenteret mellom Oslo og Gardermoen den første helgen i juni. Her promoterte de produktene sine, utvekslet erfaringer og diskuterte bransjens fremtid.

Det surret ved registreringen der deltagerne fikk utdelt navnelapper og en «goodiebag». Selskap Rapid Data, som tilbyr digitale tjenester for bransjen, bød på caps, stressball og sjokolade. Stemningen var langt fra gravalvorlig.

På programmet sto blant annet et foredrag om hvordan kunstig intelligens og digitalisering kan fornye bransjen, før Nordens eneste ekspert på døden skulle snakke til de fremmøtte.

Gravferdsbransjen er i endring, men blomster er fortsatt en viktig del.

– Svinger

Omsetningen i gravferdsbransjen har økt de siste årene.

I 2022 beløp den seg til i underkant av 2,3 milliarder, ifølge en fersk rapport fra Virke. Bransjeorganisasjonens medlemmer sto for 95 prosent av denne.

Sammenlignet med året før var det et hopp på 17,3 prosent, fra en omsetning på 1,95 milliarder i 2021.

– Omsetningen svinger med dødsfallstatistikken. Antall dødsfall steg etter coronapandemien, og 2022 var et toppår i så måte. Så det er nok forklaringen, sier Åse Skrøvset, bransjeleder for gravferd i Virke.

Åse Skrøvset, bransjeleder for gravferd i hovedorganisasjonen Virke.

I samme periode har omsetningen per dødsfall økt med 8 prosent, samtidig som den generelle prisveksten steg 5,8 prosent.

– Hva er årsaken til at omsetningen per dødsfall har økt?

– Det handler om de valgene etterlatte gjør knyttet til gravferd og hva man legger inn i denne. Vi har ikke gått inn og sett på akkurat hvorfor kostnadene per dødsfall har steget, men vi vet at det er enkelte kostnadsdrivere som for eksempel musikk, kiste og minnesamvær.

Skrøvset sier at lønnsomheten varierer mye fra sted til sted og byrå og til byrå, og tror at byråene ofte opplever at forretningsbiten kan bli litt uglesett.

– Samtidig må man jo gå i pluss for å drive en virksomhet over tid. Enkelte steder er det stor konkurranse. Andre steder må man kombinere driften med for eksempel en blomsterbutikk for at det skal bli nok arbeid, sier Virke-lederen.

– Det er ikke alle som er helt komfortable med det gamle korset lenger, sier produksjonsleder Trond Sverre Teigen fra Asker Produkter, som selger midlertidige gravmarkeringer.

– Tar det opp i starten

Jan Willy Løken representerer en av de virkelig store aktørene, begravelsesbyrået Jølstad. Selskapet har kontorer fra Mandal til Hammerfest. Løken er daglig leder, og er også styreleder i Virke Gravferd.

– Er det tabu å snakke om penger i gravferdsbransjen?

– Det kan være det. For vår del er det gjerne noe vi tar opp i starten av en samtale, slik at forventningene er klare. Det er ikke sånn at jo dyrere en begravelse er, jo mer verdig blir den.

Løken sier at rundt 1 av 10 av deres kunder oppgir pris som en av de tre viktigste faktorene når de skal velge byrå.

– Det betyr ikke at det er uviktig. Ofte er det mye penger involvert i gravferd.

De siste ti årene har Jølstad hatt en resultatmargin på cirka 7 prosent, ifølge Løken. En oversikt fra Virker viser at de 20 største aktørene i 2022 hadde driftsmarginer som varierte mellom minus 1 og 25 prosent.

Jan Willy Løken er daglig leder i Begravelsesbyrået Jølstad og styreleder i Virke Gravferd.

Jølstad hadde inntekter på 362,19 millioner i 2023, ifølge årsregnskapet fra Brønnøysundregistrene. Årsresultatet landet på 18,8 millioner, om lag en million mindre enn året før.

– Hvordan balanserer dere forretningsdrift med å ta vare på mennesker i sorg?

– Vi er bevisste at vår forretning baserer seg på at noen dør, og at den dødes nærmeste har behov for å ta avskjed. Vi tenker at en ansvarlig drift innebærer at dersom vi har for høye marginer over tid, har vi ikke gjort jobben vår ovenfor kundene våre og samfunnet, sier Løken.

Han understreker at det motsatte – for lave marginer over tid – heller ikke er ønskelig.

– Da har vi ikke gjort jobben vår ovenfor våre ansatte, som har behov for en trygg arbeidsplass, eller for eierne våre.

Flere og flere bårebiler blir elektriske.

– Det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt stille i bilbransjen de senere årene. Så da snakket jeg med noen aktører i bransjen og fikk konstruktive tilbakemeldinger på hvordan en bårebil bør utformes, sier bilselger Henriette Moland i Bilforum Larvik.

– Velger ulike løsninger

Tradisjonelt har gravferdsbransjen vært relativt konservativ, sier Skrøvset.

– Men nå er den i veldig sterk endring på mange måter. Dersom vi går noen tiår tilbake i tid, ble de aller fleste begravet i en kiste i jord.

Nå ser Virke-lederen at nye gravformer som minnelunder og askespredning har fått et større omfang.

– Vi ser også at flere velger ulike løsninger når det kommer til selve seremonien, man ønsker en mer personlig tilpasset gravferd.

– Har du noen eksempler?

– Et av våre medlemmer har for eksempel innført noe som er mer enn form for samtaleseremoni, der de etterlatte snakker om den døde. Altså at man har en litt annen form på det enn den tradisjonelle.

«Grønne» produkter inntar norske kirkegårder.

Gamle kjoler og robotteknologi

Mer personlig tilpasning og miljøhensyn gikk igjen i mye av utstillingen på Hellerudsletta.

På én stand kunne man se kister med AI-genererte dekorasjoner, et annet selskap reklamerte for gjenbruksstein og flere tilbød nedbrytbare produkter.

Zetting fra Finland forteller at hun urnene hun selger lages på et 300 kvadratmeter stort verksted i hjembyen Turku. De koster mellom 460 og 2.500 euro, og produksjonstiden er rundt to uker.

– De tilpasses hver enkelt. Denne lagde jeg for eksempel ved å klippe av en bit av en kjole som var betydningsfull for bestemoren i en familie, sier hun, og viser frem en urne med blondetrykk.

– I fremtiden håper jeg å ta i bruk robotteknologi, slik at jeg kan konsentrere meg mer om det kunstneriske.

Nå er det mannen hennes som presser luften ut av leiren, før den bearbeides.

– Kan du leve av arbeidet ditt?

– Ja, det kan jeg, og jeg er veldig stolt av det!

Read Entire Article