En tidligere skoleansatt fra Nordland står tiltalt for å ha foregrepet seg på over 250 barn på den omstridte videochattetjenesten Omegle.
190 av disse barna har blitt identifisert, til tross for at politiet ikke hadde spesielt mye å gå på da de skulle finne ut hvem de var.
Så hvordan klarte de det?
Et nytt verktøy utviklet av Kripos ble en nøkkelfaktor i saken.
Brukte passregisteret
Gyri Nergård og Øyvind Andreassen er begge politioverbetjenter hos Kripos.
Siden 2017 har de jobbet for å identifisere parter i saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn.
Først fortalte Andreassen i retten om at de hadde en metode på å sjekke opp bilder av barn mot passregisteret, men at det tok for lang tid.
– Ofte fikk vi resultatløse søk når vi sjekket ett og ett bilde. Vi så at det kunne være nyttig å automatisere prosessen for søk i passregisteret. Vi begynte prosessen for å få til dette i 2019, og i 2023 fikk vi godkjenning for å gå videre med prosjektet.
Resultatet var en applikasjon der politiet kunne laste opp bilder av barn fra overgrepssaker, som de har gjort i Omegle-saken.
Automatisering førte til 190 identifiserte barn
Deretter ville appen bruke ansiktsgjenkjenning til å søke i passregisteret etter bilder som kunne ligne på de som ble lastet opp.
Kripos brukte bildene og videoene som den tiltalte tok, til å finne og identifisere barna.
– Deretter tok vi ut og noterte andre detaljer som kunne være til hjelp for å identifisere barna, sier politioverbetjent Gyri Nergård.
Kripos kryssjekket deretter opplysningene og sendte informasjonen videre til politiet som etterforsket saken.
Denne metoden kan også brukes i fremtidige saker med lignende karakter.
Politiadvokat Maria Skog, sier til NRK at identifiseringen av barna har vært viktig for etterforskningen.
– Klart det er svært viktig. Det er viktig å identifisere barna, slik at de får den hjelpen de skal ha. Det er en del erstatningssøksmål, og vi er helt avhengig av Kripos i denne saken. Omegle lagrer bare IP-adressene i tre måneder, mens dette er en straffesak som har pågått helt fra 2019.
Sinne, frustrasjon og sammenbrudd
Thea Rimstad Flaatten er hovedetterforsker i saken, og forklarte seg også for retten, denne uken.
Hun har stått sentralt i å kontakte foreldrene til de fornærmede barna, noe hun forklarer som en krevende oppgave.
Foreldrene reagerte på forskjellig vis da de fikk vite det som må oppleves som et stort sjokk.
– Det er heftig informasjon å få for foreldre. Vi har fått noen kraftige reaksjoner, og for noen har hele verden rast sammen. Vi ønsker å gi de tid, få bearbeidet det og fortalt det til barnet, før barnet skal snakke om dette til politiet.
Noen ble helt resignert, mens andre reagerte med sinne.
– Sinne, frustrasjon, noen som har lyst til å ... ja, det er mye sinne i disse samtalene. «Hvordan kan dette skje med mitt barn, hvem er vedkommende som har snakket med mitt barn, hvor er dette mennesket nå», er spørsmål vi har blitt stilt, sier Flaatten.
Dette er den tiltalte
Mannen som står tiltalt i saken er fra Nordland, og han har erkjent straffskyld på alle punkter i tiltalen.
Han sa i retten at han bare ventet på at han skulle bli tatt, men hadde dårlig hukommelse i hvorfor han har gjort disse tingene.
I retten har det kommet fram at han latet som han var enten to jenter i alderen 12–13 år eller en gutt i alderen 15–18 år, for å få barn til å utføre seksuelle handlinger.
Han hadde et manus han hadde skrevet på forhånd, siden han ikke er så rask til å skrive på tastatur.
– Han viser aldri ansikt, og snakker heller ikke på kamera. Kun på chat. Han ber ofte om at det skal være flere på kamera, og deretter ber han dem gjøre ting med hverandre av seksuell art, sa etterforsker Thea Rimstad Flaatten.
Statsadvokaten har før rettssaken sagt at de vurderer å be om forvaring. Strafferammen i denne saken er 21 års fengsel.
Publisert 01.06.2024, kl. 13.56