Kortversjonen
- Tirsdag kommer dommen i Baneheia-saken.
- Jan Helge Andersen er tiltalt for å ha drept Lena Sløgedal Paulsen (10). Han nekter straffskyld.
- Du kan følge domsavsigelsen direkte på VGTV klokken 12
Klokken 12 tirsdag får Jan Helge Andersen høre om retten har trodd på hans versjon av hva som skjedde i Baneheia den 19. mai 2000.
Han har stått fast ved at de var to som begikk overgrep og drap den kvelden for 24 år siden, og nekter straffskyld for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10).
Påtalemyndigheten
mener på sin side å ha fremlagt bevis for at Andersen drepte Sløgedal Paulsen. De mener han gjorde det for å dekke over overgrep han hadde begått mot henne og Stine Sofie Sørstrønen (8).Håkon Brækhus er en av bistandsadvokatene til de pårørende, og forteller at alle fire foreldre skal møte i retten for domsavsigelsen tirsdag.
– De er spente, både på utfallet av saken og begrunnelsen som gis. Man håper på en god og velbegrunnet dom, sier han til VG.
De har alle fulgt saken tett, og vært tilstede under de seks ukene saken gikk for retten.
– Det var både tøft og opprivende, men samtidig viktig for dem å være der og følge saken, sier Brækhus.
Les også: Drapene i Baneheia: Dette må du vite
Andersen skal møte i Sør-Rogaland tingrett for å høre dommen bli opplest. Slutningen, altså konklusjonen, vil bli lest først. Det betyr at Andersen får vite hvorvidt retten mener han er uskyldig eller ikke, før han får vite rettens begrunnelse.
Du kan følge opplesningen av dommen direkte fra tingretten på VGTV fra klokken 12, og Krimpodden vil komme med en egen episode.
Tre muligheter
Gjennom ukene da rettssaken pågikk, forklarte en rekke vitner seg, blant andre foreldrene til de to jentene, rettsoppnevnte sakkyndige, og flere DNA-eksperter. Også Viggo Kristiansen og hans foreldre har vitnet i saken.
Alt det har ledet frem til dette.
For Andersen kan denne saken ha tre utfall: uskyldig, skyldig, eller medvirkendekan du lese mer om her, men grunnpilaren er tvil.
. Hvordan det henger sammenOm retten finner det er reell og fornuftig tvil om at Andersen var den som begikk drapet på Sløgedal Paulsen (10), kan han ikke dømmes for drapshandlingen.
Bestevenninnene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) var på badetur i friluftsområdet Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000 da de ble lokket med til et avsidesliggende og tilvokst område. Her ble de voldtatt, drept og skjult i terrenget.
To år etter drapene fant sted, ble kameratene Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen dømt til 19 års fengsel og 21 års forvaring for å ha voldtatt og drept jentene.
Sentralt i bevisbildet mot Kristiansen var Andersens forklaring om at det var den tidligere kameraten som var initiativtager, pådriver og den aktive part gjennom hele hendelsesforløpet.
Andersen har i retten sagt at det ikke var han som drepte det ti år gamle barnet. Han har forklart at han ble truet med kniv til å begå overgrep, og drapet på Sørstrønen (8).
Og at den som truet ham, var Viggo Kristiansen.
Kristiansen er derimot frifunnet for å ha noe med Baneheia-drapene å gjøre.
Baneheia-saken forklart
Domstolen, Riksadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen har alle sammen forkastet hovedbevisene som ble brukt til å dømme Kristiansen for voldtekt og drap i Baneheia.
I retten denne våren har også statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øveberg anført at det såkalte mobilbeviset er langt på vei et utelukkelsesbevis, som viser at Kristiansen ikke kan ha vært på åstedet på gjerningstidspunktet.
Forkastet forklaringen
Da Kristiansen – etter å ha sonet nesten 21 år i fengsel – ble frifunnet i 2022, var det ikke bare de tekniske bevisene som ble forkastet, men også Andersens forklaring. Den samme overbevisningen la statsadvokat Schei frem da han prosederte i mai:
– Påtalemyndigheten mener at Jan Helge Andersens forklaring er fullstendig preget av ansvarsfraskrivelse, gir et lite plausibelt hendelsesforløp, og aller viktigst, ikke passer overens med øvrige bevis i saken, sa statsadvokaten.
Andersens forsvarere Svein Holden og Celine Krogh Fornes har på sin side jobbet med å støtte opp om forklaringen til Andersen om at han ikke begikk drapet.
– For å dømme Andersen i tråd med tiltalen, så må retten være overbevist om at han enten var den som faktisk drepte Sløgedal Paulsen, eller om han medvirket til drapshandlingen, sa Holden under sitt sluttinnlegg for retten.
DNA-uenighet
Under oslopolitiets nye etterforskning etter at saken ble gjenopptatt i 2021, ble det gjort flere nye DNA-funn.
Flere av dem er fra Andersen, men det er også funnet DNA fra blant annet et familiemedlem og en obdusent. Noen av dem har også usikkerhetsmomenter.
– Det er paradoksalt at den Andersen hevder er den aktive av overgriperne ikke har lagt igjen noe DNA. Det gjorde derimot Andersen, som for det meste etter egen forklaring satt med ryggen til, og eller så vidt var bortpå den ene jenta, sa statsadvokat Øverberg.
Les også
Krogh Fornes sa under sin sluttprosedyre at de flere ganger har sagt seg enige i at det ikke er noen sikre DNA-spor fra Kristiansen i saken, og at de er enige i at det er funnet DNA fra Andersen på begge jentene.
– Det som imidlertid er viktig, og det som er vårt poeng, det er at det i DNA-resultatene er indikasjoner på bidrag fra flere enn én mann, sa hun.
Hør Krogh Fornes fortelle om forsvarerjobben i Krimpodden:
Dette risikerer han
Dersom retten skulle finne ham skyldig etter tiltalen, risikerer han å bli dømt til to års fengsel. Andersen er fra før dømt til 19 års fengsel i Baneheia-saken.
Det er fordi han allerede er dømt til 19 år i fengsel i saken fra før, og i norsk straffeprosess er maksimumsstraffen 21 år i fengsel
.Påtalemyndigheten ba ikke om at Andersen dømmes til forvaring, som er en tidsubestemt straff. Kriteriene for å bli dømt til forvaring er strenge.
Blant annet må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd, heter det i straffeloven.