Avblåser «Swiftonomics»: – Ikke veldig stor betydning

Driver Taylor Swifts Europa-turné opp priser og økonomisk aktivitet i Europa? Kanskje ikke.

Foto: George Walker IV / AP

Den amerikanske popstjernen Taylor Swift har allerede vært på Europa-turné i flere uker, men er langt fra ferdig.

De neste ukene skal hun blant annet innom Irland, Nederland, Sveits, Italia og Tyskland.

Samtidig ruller diskusjonen om «swiftonomics» videre – vil superstjernens besøk vekke liv i en eurosone-økonomi som de siste årene så vidt har unnsluppet resesjon?

Swift har ikke tatt turen innom Norge, men hun avholdt tre konserter i Sverige i mai.

– Dette har vært en diskusjon blant økonomer og politikere, det er interessant, sier Jens Magnusson.

Magnusson er sjeføkonom i den svenske banken SEB.

850 Swift-millioner

Sjeføkonomen begynner med å fastslå at inntektene lokalt næringsliv og andre tjener på å ha konserter av dette omfanget, er reelle.

– Inntektene for Stockholms økonomi var større enn man trodde. Det var anslått mellom 400 og 500 millioner kroner, men det endte snarere på 850 millioner. Sånn sett var effekten stor, sier han.

Magnusson trekker blant annet frem hoteller, restauranter og billettinntekter.

Dette punktet er det likevel ikke så mange som har stilt spørsmål ved, så la oss gå videre til hva det kan ha hatt å si for den bredere svenske økonomien.

– Om det gir inflasjonsdrivende effekter, det er vanskeligere å si. Det er tydelig at for eksempel hotellprisene steg mye, men det var én uke. Makroøkonomisk hadde det kanskje ikke veldig stor betydning.

– Ekstremt liten

ING-økonom Carsten Brzeski sier til nyhetsbyrået Reuters at man trenger forstørrelsesglass for å finne effektene av slike konserter i tallene.

Det samme er dommen for arrangementer som OL og EM.

– Finnes Taylor Swift-effekten? Den er ekstremt liten og midlertidig, i beste fall, sier han til nyhetsbyrået.

I et intervju med E24 fra tidligere i juni trakk sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken frem effekten av filmene «Barbie» og «Oppenheimer».

– Jeg har ikke regnet noe på dette i det hele tatt, men vi har jo sett at popkulturelle fenomener har trukket opp økonomier før. Et eksempel er jo «Barbenheimer» i USA. Der førte den økte kinotrafikken til økt økonomisk vekst i en periode, svarte Hov.

– Noe litt kult og morsomt

Den svenske Riksbanken valgte på rentemøtet i mai å sette ned styringsrenten til 3,75 prosent. Torsdag ble det som ventet besluttet å holde styringsrenten uendret.

Tallene fra de svenske statistikkmyndighetene viser at den månedlige prisøkningen på overnatting økte med 11,2 prosent i mai.

Inflasjonen samlet sett for mai falt, men kom inn noe høyere enn hva analytikere på forhånd hadde ventet.

– Har Swift-besøket vært noe som har blitt diskutert seriøst i sammenheng med de siste inflasjonstallene og rentemøtene?

– Det har vært en ganske perifer del. Det har mer vært noe litt kult og morsomt, dette pratet om «swiftonomics». Det var litt høyere inflasjon i mai, og denne type engangseffekter som konsertene ble nevnt som en tenkbar forklaring. Men jeg tror få seriøse analytikere tror det har en veldig stor betydning, sier Magnusson i SEB.