Attentat-effekten på Det demokratiske partiet: – I fare for å synke med Biden

4 months ago 69


Kortversjonen

  • Attentatforsøket på Donald Trump har styrket Joe Bidens posisjon i Det demokratiske partiet.
  • USA-eksperter mener mulige arvtagere «sitter bundet til masten» og risikerer å gå ned med Biden.
  • På sikt nevnes Gretchen Whitmer, Gavin Newsom, Josh Shapiro og Pete Buttigieg som fremtidige demokratiske ledere, med Eric Swalwell som en fersk joker.
  • Hvis Joe Biden trekker seg, mener ekspertene visepresident Kamala Harris har størst utsikter til å bli president og leder for partiet.
  • Professor Jennifer Leigh Bailey ved NTNU frykter full demokratisk kollaps i USA.

To dager etter at presidentkandidat Donald Trump ble truffet av et streifskudd i øret og trolig hårfint unnslapp døden, herjer mørke skyer i horisonten til Det demokratiske partiet i USA.

– Demokratene står i en vanskelig situasjon. De har en upopulær president og en upopulær visepresident. Ting går Donald Trumps vei.

Bilde av Are Tågvold FlatenAre Tågvold Flaten

Redaktør av amerikanskpolitikk.no

Det sier Are Tågvold Flaten, statsviter og redaktør av amerikanskpolitikk.no, til VG.

– Kursen demokratene har nå, ser ikke ut til å lede til valgseier. Men det fremstår som mindre sannsynlig enn før attentatforsøket at man vil satse på å finne en ny presidentkandidat.

President Joe Biden går ned trappene fra Air Force One i Las Vegas Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Parti i havsnød

Et hovedproblem for Det demokratiske partiet er at Biden ikke har banet vei for sin arvtager, påpeker Flaten.

– Demokratene har knyttet seg til masten til Biden-skipet på tross av skepsisen til alderen hans. Nå står de i fare med å synke sammen med ham.

Partiet skvulper nærmest rundt i havet i en balje, mener Flaten:

– Det demokratiske partiet er et parti ute av kurs.

Å ville felle sin egen president når landet har vært gjennom en attentatkrise kan oppfattes umusikalsk, mener han.

– Attentatet virker å ha gjort Bidens posisjon noe tryggere innad i partiet. Men det skal ikke mange feilstegene til før presset vil øke igjen.

Bakgrunn

Trump-attentatet

Hva skjedde?

Ekspresident Donald Trump, som stiller til valg igjen, ble skutt da han natt til søndag norsk tid talte på et valgkamparrangement i Pennsylvania. Han ble kjapt evakuert og er i god behold.

Skytteren drepte tilskueren Corey Comperatore (50) i angrepet. I tillegg er to menn kritisk skadet.

Hvem står bak?

Amerikanske myndigheter har identifsert skytteren som Thomas Matthew Crooks (20) fra forstaden Bethel Park i delstaten Pennsylvania.

Han skjøt flere skudd fra et tak utenfor publikumsområdet, drøyt 100 meter fra talerstolen hvor Trump talte. Secret Service-agenter skjøt og drepte ham etter få sekunder.

Hva var motivet?

Det er foreløpig uklart.

Samtidig blomstrer konspirasjonsteoriene om hva som ligger bak angrepet.

Skytterens politiske tilhørighet er så langt ikke kjent. Amerikanske medier har omtalt at Crooks er registrert som en republikansk velger. Samtidig har han donert penger til en politisk gruppe som støtter demokratene.

Det kommende presidentvalget hadde blitt første gang avdøde Crooks ville hatt stemmerett.

Hvordan påvirker attentatet valgkampen?

USA-eksperter VG har snakket med frykter mer politisk vold og mener angrepet kan føre til en enda hardere retorikk mellom de allerede polariserte fløyene i amerikansk politikk.

Statsviter Are Tågvold Flaten, redaktør i amerikanskpolitikk.no, anser Det demokratiske partiet som «ute av kurs».

Professor Jennifer Leigh Bailey ved NTNU frykter sammenbrudd av demokratiet i USA.

Tvunget til veivalg

Jennifer Leigh Bailey, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener demokratenes hovedproblem er at de trekker i ulike retninger.

– Det demokratiske partiet har mer blitt en koalisjon av ulike fløyer. De er mindre hierarkiske enn republikanerne, men derfor har de et problem med samhold, sier hun.

Bilde av Jennifer Leigh BaileyJennifer Leigh Bailey

Professor ved NTNU

USA-forskeren trekker frem to eksempler fra nyere tid:

  • Bernie Sanders (82) – partiuavhengig senator som tiltrakk seg en progressiv del av Det demokratiske partiet.
  • Alexandria Ocasio-Cortez (34) – som regnes som en viktig politiker, men lite samlende fordi hun tilhører venstresiden av partiet.

Demokratene må foreta et valg, mener Bailey:

– Skal de fortsette som et mer moderat tilbud mot Trump eller gå i en mer radikal retning? Dette er et sentralt spørsmål for Det demokratiske partiet.

– Hva tror du de vil lande på?

– Jeg tror det er mer sannsynlig at Det demokratiske partiet kommer til å splittes enn at det flytter seg til venstre.

Mulige arvtagere

Havsnøden til demokratene er først og fremst knyttet til muligheten for valgseier, fremhever Are Tågvold Flaten.

– Utsiktene er lysere på sikt. Det er mange om beinet som har utsatt sine egne ambisjoner for å støtte Biden.

Hvis Biden ikke trekker seg som presidentkandidat og demokratene skulle tape valget i november, utpeker særlig fire kandidater seg.

Disse fire er alle potensielle arvtagere for å lede Det demokratiske partiet i fremtiden, mener USA-eksperten:

Bilde av Gretchen WhitmerGretchen Whitmer

Guvernør i Michigan

  • Gretchen Whitmer (52): – Guvernør i Michigan, en viktig delstat. Var målet for et kidnappingsforsøk som ble oppdaget og avverget. Markerte seg under coronapandemien ved å ta til motmæle mot Donald Trump. Har posisjonert seg bra innad i partiet.
Bilde av Gavin NewsomGavin Newsom

Guvernør i California

  • Gavin Newsom (56): – Guvernør i California. Prominent støttespiller av Biden gjennom valgkampen. Har tydelige presidentambisjoner. Et eksempel på hvordan en politisk kandidat kan drive valgkamp for seg selv gjennom å promotere andre. Flink til å fremheve budskap, men kan fremstå som glatt. Solid ledererfaring og har en fordel ved at han leder en stor delstat med verdens femte største økonomi.
Bilde av Josh ShapiroJosh Shapiro

Guvernør i Pennsylvania

  • Josh Shapiro (51): – Guvernør i Pennsylvania med advokatbakgrunn. Han er ung og har fått mye oppmerksomhet etter attentatforsøket på Donald Trump da han i rollen som guvernør i delstaten holdt pressekonferanse. Firebarnsfar i en viktig vippestat. Stilte som moderat kandidat i 2022. Vil kunne favne bredt i partiet. Har gjort en god jobb som guvernør.
Bilde av Pete ButtigiegPete Buttigieg

Samferdselsminister

  • Pete Buttigieg (46): – Tidligere ordfører i South Bend, Indiana. Nå samferdselsminister i Biden-administrasjonen. Åpent homofil. Det vil sikkert noen se på som problematisk, men han har allerede skapt historie ved å vinne det demokratiske nominasjonsvalget i delstaten Iowa i 2020. Militærveteran, ung og har allerede erfaring fra Biden-administrasjonen. Har vist sin lojalitet til Biden ved å stille seg bak ham i 2020.

Joker i ermet

USA-forsker Jennifer Leigh Bailey, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, vil også ha en joker inn på listen.

En fersking i amerikansk politikk, men ifølge Bailey «en fyr å følge med på»:

  • Eric Swalwell (43): – Medlem av Representantenes hus og toppolitiker fra California. Litt mer junior enn de andre på grunn av sin unge alder, så det kan ta lengre tid for ham. Men Swalwell er en sterk utfordrer for republikanerne. Han var sentral under riksrettshøringen mot Donald Trump og Joe Biden.
Bilde av Eric SwalwellEric Swalwell

Kongressmedlem i Representantenes hus

Sannsynlig, men upopulær

Dersom Biden beslutter å trekke seg som presidentkandidat fordi presset blir for stort, er Kamala Harris den mest naturlige arvtagere.

Harris er mest aktuell dersom Biden trekker seg, men ikke like aktuell som arvtager av lederstolen på sikt, enes USA-ekspertene.

Bilde av Kamala HarrisKamala Harris

Visepresident i USA

Kamala Harris (59): –⁠ Visepresident i USA. Solid erfaring både fra nåværende rolle og tidligere bakgrunn som senator. Vil ha bedre kjennskap til jobben som kreves som president enn andre kandidater. Hun har formelt sett vært president en kort periode på noen timer i 2021 da Joe Biden gjennomgikk en rutinemessig koloskopi.

– Harris er upopulær fordi Biden er upopulær. Hvis demokratene taper i november vil det være stort press på å ta partiet i en annen retning, sier Are Tågvold Flaten.

Maktovertagelse-prosjekt

Trump sitt apparat har i år vært flinke til å la fokuset være på Biden og hans tabber, mener Flaten.

Tidligere denne uken skrev VG om Prosjekt 2025, en storstilt plan for maktovertagelsen til den neste konservative presidenten i USA.

Bak Projekt 2025 står tenketanken Heritage Foundation.

Prosjektet var en står tiltrengt gavepakke for Biden-kampanjen, som ønsker et økt, kritisk fokus på Trump og republikanerne.

TRUMP MED NY VINGMANN: Donald Trump på republikanernes landsmøte med bandasje på øret. Til høyre står hans visepresidentkandidat JD Vance. Foto: Thomas Nilsson / VG

Heritage-president Kevin Roberts mener ifølge nyhetsbyrået AP at republikanerne er i ferd med å ta USA tilbake.

– Vi er i gang med den andre amerikanske revolusjon. Den vil forbli blodløs, hvis venstresiden tillater det, uttalte han.

Frykter demokratisk kollaps

Strømninger som dette medvirker til at det vil tvinge seg frem en ny retning innen Det demokratiske partiet hvis Biden taper presidentvalget, mener NTNU-professor Jennifer Leigh Bailey.

– Dersom det kommer til å være en demokratisk fremtid i USA, tilføyer hun.

– Snakker du om muligheten for et demokratisk sammenbrudd?

– Ja. Det republikanske partiet fører en autoritær linje og landet er så splittet. Hvis Det demokratiske partiet går mot venstre, eller splittes, vil det ikke hjelpe noen ting. Da kan vi få en total demokratisk kollaps.

– Det høres skremmende ut?

– Det er det. Begge sider mener så mye står på spill at de ikke kan tåle at den andre siden vinner, svarer Bailey.

– Det viser et land som ikke er forent og kommer til å ha store problemer i fremtiden.

Se video: Biden om attentatet: –⁠ Går imot alt vi står for

Les også

Read Entire Article