Arbeiderpartiet er ikke Norge

Høyres Tina Bru Foto: Javad Parsa / NTB

Arbeiderpartiet svarer ikke på noe av det de utfordres på i skatte- og næringspolitikken. I stedet inntar de en offerrolle som kler et tidligere styringsparti dårlig.

Dette er en kronikk

I E24 utfordret jeg Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Støre-regjeringens næringsfiendtlige skattepolitikk. Der det tidligere har vært en fin tradisjon i norsk politikk at vi søker brede enigheter om viktige rammebetingelser for næringslivet, har regjeringen valgt å kjøre sololøp.

Den ene etter den andre nye skatten er innført eller hevet, både med og uten tilbakevirkende kraft eller tidsbegrensinger. Og når tidsbegrensingen har løpt mot slutten, har den “midlertidig” økte arbeidsgiveravgiften vist seg å ikke være særlig midlertidig likevel. Næringslivet har opplevd tidenes skattesjokk, og regjeringen har skapt stor uro og uforutsigbarhet. Nå blir politisk risiko i Norge nevnt når utenlandske investorer vurderer hvor de skal plassere pengene sine.

I et forsøk på altfor sein skadebegrensning gikk Vedum ut i fjor og lovet at det ikke skulle komme flere store skatteendringer i 2024. Knappe tre måneder inn i året brøt regjeringen det løftet med et nytt skatteforslag som rammer særlig gründere.

I stedet for å svare på disse utfordringene, ser Arbeiderpartiets nye strategi ut til å være at all kritikk rettet mot regjeringens politikk skal anses som en kritikk mot Norge. I sitt svarinnlegg til meg, sidestiller Aps Tuva Moflag og Rune Støstad motstand mot regjeringens skattepolitikk med utakknemlighet overfor næringslivet.

Det er verken redelig eller særlig konstruktivt av Arbeiderpartiets ledende finans- og næringspolitikere på Stortinget. Å løfte de utfordringene regjeringens skattepolitikk skaper for næringslivet, er ikke å snakke ned næringslivet. Å kritisere regjeringens politikk er ikke å kritisere Norge. Arbeiderpartiet er ikke Norge.

Hvordan norsk næringsliv har kommet gjennom pandemien med påfølgende dyrtid er ingenting annet enn imponerende. Det har ikke næringslivet klart på grunn av Støre-regjeringens politikk, men på tross av.

Jeg håper Moflag og Støstad fremover vil bruke tiden sin på de store utfordringene vi står overfor. Det bekymrer meg at verken regjeringen eller sentrale representanter fra Arbeiderpartiet vil ta for seg det store bildet for Norge og norsk næringsliv.

Fremover skal Norge gjennom en storstilt omstilling fra en olje- og gassbasert økonomi til å lene oss på et større mangfold av næringer. Store utfordringer som klimakrisen, sterkere forpliktelser til forsvar og beredskap og økende press på helsetjenesten vil prege årene som kommer, og de vil ikke løse seg selv. Vi er helt avhengige av nytenking og teknologiutvikling for å sikre velferden og velstanden vår for fremtidige generasjoner.

Et verdiskapende næringsliv er helt avgjørende for å kunne betale fremtidige regninger. Da må vi gi næringslivet rom til å sette gode ideer ut i livet, og til å skalere opp og vokse seg store. Store og brå skatteendringer på løpende bånd gjør veien dit vanskeligere.

Skal vi bygge velferd for fremtidige generasjoner, må vi gi skaperkraften i norsk næringsliv rom til å satse. Den diskusjonen bør Arbeiderpartiet være med på uten å innta offerrollen i debatten.