Åpner opp om den knuste OL-drømmen: – Tøft å snakke om det

– Jeg begynte i det helveteshjørnet der, sier Hedda Hynne, og peker på en spinningsykkel.

– Og gikk over til det helveteshjørnet der, fortsetter hun, og ser bort på en ellipsemaskin.

Begge apparatene står plassert i treningsrommet i kjelleren i eneboligen på Byåsen i Trondheim.

Hun har tilbrakt mye tid i dette rommet det siste året. Men for lite tid på det apparatet hun helst vil bruke: tredemølla.

Når NRK spør om hvordan hun vil oppsummere sesongen 2024, bruker Hynne begge hendene til å tegne en sterk i lufta mens hun demonstrativt snurper munnen sammen.

– Det er ikke mye å si om den. Det ble ingen innendørsløping og det ble ingen utendørsløping. Så som et konkurransemenneske, har jeg litt vondt i sjela, erkjenner hun.

Tre brutale år

I koronaåret 2020 var Hedda Hynne verdens tredje beste kvinne på 800 meter, da hun senket den norske rekorden til 1.58,10.

Året etter røk hun ut i kvartfinalen under OL i Tokyo. Etterpå la hun sammen med trenersamboer Erik Sakshaug en treårsplan som skulle ende med finaleplass under OL i Paris i 2024.

– Hvis vi tar tre år, så har det vært tre ganske brutale år, erkjenner hun nå.

Problemene startet da hun fikk korona under forberedelsene til VM i Eugene i 2022.

– Det funket jo ganske dårlig, men jeg hadde ikke hatt korona før, så det var verdt forsøket, sier hun nå.

I 2023 trente hun annerledes, med større doser mengdetrening. Trener og elev var klare over at det kunne gi dårligere resultater på kort sikt, men mente det var nødvendig for å være best mulig forberedt til selve OL-året.

– Et frustrerende år, men det er greit når du vet at du skal høste av det i 2024, påpeker Hynne.

– Måtte bare stoppe

Men i år røk først innendørssesongen på grunn av en ny runde med koronasmitte.

– Og så, en knapp uke før jeg skulle sesongstarte, så fikk jeg påvist et tretthetsbrudd, sier hun.

Belastningsskaden i fibula-beinet i leggen kom snikende. Smertene økte gradvis.

– Hadde vi kunnet gjøre treninga godt med den smerten jeg hadde, så hadde jeg gjort det, men det ble for vondt til slutt til at jeg klarte å ha kvalitet på det jeg skulle gjøre. Da måtte vi bare stoppe, sier Hynne.

– Hvordan var det å ta den avgjørelsen, eller å innse at det ikke gikk?

– Jeg satt på kjøkkengulvet her dagen etterpå og slikka browniebollen. Jeg hadde ikke sovet noe særlig den natta, eller egentlig hele sommeren, det har vært veldig tøft.

Det er tydelig at tårene presser på.

– Jeg kjenner at det er tøft å snakke om det. Og det var tøft å ta det innover seg da det først skjedde. For fram til den beslutningen ble tatt, så hadde jeg forventning og forhåpning om at det skulle gå, sier Hedda Hynne.

– Litt dritt

– En utrolig kjedelig dag. Hedda har jobbet utrolig profesjonelt, vært heltidsutøver i ti år nå, og vi har jo hatt det her i sikte helt siden OL i Tokyo. Så når det ryker, så er det klart at det er utrolig kjedelig, erkjenner Erik Sakshaug.

Også han har følt på at treårsplanen aldri førte fram.

– Det har vært litt dritt innimellom. Spesielt når negative nyheter renner på. Det er ikke noe artig, sier han til NRK.

Men til tross for motgangen, eller kanskje snarere på grunn av den, har Hedda Hynne valgt å ta et år til som idrettsutøver.

– Når det ble sånn som det ble nå, så har jeg veldig lite lyst til å gi meg med det her. Jeg er helt sikker på at jeg har gode løp inne, og at jeg har hatt stang ut. Jeg har lyst til å vise stamina, og ikke gi meg fordi jeg er pinglete, sier hun.

Etter at det ikke ble et eneste løp i 2024, står Hynne uten landslagsplass. Hun har heller ikke noen rankingpoeng, og må trolig løpe seg mot toppen via mindre stevner.

Satser mot VM-finale og norsk rekord

– Det er ganske greit å forholde seg til, da. Jeg står ikke til ansvar for noen andre enn meg selv. Vi har alltid vært opptatt av at de som er i det nærmeste teamet, er de som er viktigst for meg og for satsinga mi. Og så er det jo igjen i bunn og grunn min motivasjon som styrer det hele, påpeker hun.

– Hva er det som er den største motivasjonen akkurat nå?

– Det er egentlig bare at jeg kjenner at jeg føler jeg har mer å komme med enn det jeg har fått vist de siste åra. Jeg har prestert på et nivå som jeg vet at jeg egentlig kan gjenta. Og det har smertet meg å ikke kunne gjøre det, å ikke kunne vise det. Så det er det som er motivasjonen min.

– Er det et mål at du skal kunne løpe fortere enn du noen gang har gjort?

– Ja.

Det mener Erik Sakshaug at samboeren har alle forutsetninger for å klare.

– Jeg er ganske sikker på at hun kan gjenskape og kanskje springe enda fortere enn det hun gjorde i 2020. Hvis hun klarer det, vil hun være i posisjon til å kunne nå en global finale, som er det som har vært målene siden hun har vært nære første gang i 2017, sier Sakshaug.

Jobben for å nå det målet om VM-finalen i Tokyo i september neste år, er allerede i full gang.