Åpenhjertig Kalvå: – Jeg ble for tynn og spiste for lite

Kortversjonen

• Anne Kjersti Kalvå åpner opp om utfordringene i fjorårets sesong.
• For mye trening, men også for lite hvile og ikke minst for lite ernæring førte til at hun ble for tynn.
• En konsekvens ble skader, for lite kraft og overskudd da sesongen begynte.
• Hun tar selv skylden for at det ble slik, men har lært til denne viktige sesongen der VM i Trondheim er det store målet.

– Det ble for mye for tidlig. Jeg var så ivrig på å ta steget videre. Jeg ble for tynn og spiste for lite. I kombinasjon med for mye trening, at jeg holdt på med alt annet rart, så ble jeg en slags maskin som bare skulle gå videre, sier langrennsutøver Kalvå til VG – og fortsetter:

– Det funket frem til skadene dukket opp og ting ble tyngre. Du får ikke svi for det før noen måneder senere. Men da har du allerede holdt på for lenge.

I dag smiler Kalvå fra øre til øre. Solen skinner på Onsøy golfklubb der langrennslandslaget har lagt sesongens andre samling.

KLAR FOR VM-SESONG: Anne Kjersti Kalvå, her under et pressetreff i Fredrikstad sist uke. Foto: Terje Pedersen / NTB

Kroppen er endelig i ferd med å spille ordentlig på lag.

Hun var høyt oppe for ett år siden også, men på en litt annen måte.

De aller fleste husker bildene av Kalvå fra VM i Planica i 2023. Hun ble på mange måter bildet på den enorme suksessen til damelaget etter at Therese Johaug la opp.

Kalvå hadde knapt mesterskapserfaring, men klinket til med individuell sølvmedalje på tremil, gull på stafett og sølv i lagsprint.

Etter suksessen og i storform da treningssesongen startet, valgte hun å ikke hvile ordentlig, men heller kjøre på hardt fra starten.

STOR VM-SUKSESS: Anne Kjersti Kalvå gliser med søvmedaljen rundt halsen. På 30 kilometeren i VM i Planica 2023 ble hun kun slått av Ebba Andersson (midten), mens Frida Karlsson tok bronsen det løpet. Foto: Heiko Junge / NTB

At hun ble for tynn og veide for lite, var ikke bevisst, sier hun. Kalvå sier også at det aldri er en utfordring å få i seg nok ernæring, at man må spise det man skal.

– Jeg var for dårlig på det. Jeg mistet energien og overskuddet på trening på høsten. Det tærer på kroppen. Jeg fikk et par skader som jeg måtte justere treningen etter.

– Er dette kun din skyld, eller kunne andre oppdaget det?

– Det er absolutt min egen skyld. Det er jeg som har ansvaret for meg selv. Men det var et fellestrekk for flere på laget at vi pushet for mye. Jeg var for ivrig. Nå kan vi sitte her og si at hvorfor så ikke vi det, hvorfor så ikke trenerne det. Men det er vanskelig å plukke det opp. Så får vi lære av det. I dag sitter vi og ler av hvor mye vi kjørte på på samme samling i fjor.

Landslagstrener Sjur Ole Svarstad svarer slik på om trenerne burde ha skjønt hva som var i ferd med å skje for ett år siden:

– Ja, sånn i ettertid kunne man helt sikkert vært enda bedre på å bremse henne litt mer. Samtidig, når ting ruller av gårde og det er mye som er bra med tanke på prestasjoner og så videre, så får man bare en ny vekker på at ingenting vokser inn i himmelen.

I dag sier Svarstad at han er mer årvåken rundt dette temaet og mener det handler om å bygge et team rundt utøverne som gjør at de får litt mer hjelp.

– Vi har med medisinsk apparat på samling, har hatt ernæringsfysiolog med her. Man kan trene bra, men vi må sørge for at restitusjonsbiten er god nok. Det er viktig at vi trenere og utøvere retter like mye fokus på det. Det må man aldri glemme.

Vekt og ernæring er et tema som kan være vanskelig å snakke om for flere innen toppidretten og spesielt utholdenhetsidretter. Kalvå mener det ikke bør være slik.

– Jeg har ikke et problem med å snakke om det. Vekt er en avgjørende faktor i idretten vår. Men optimal vekt er ikke tynnest og lettest mulig. Du skal ha kraft og trykk i det du gjør. Du skal tåle trening, holde deg frisk. Jeg er glad jeg klarer å se det på den måten. Det er andre som ikke klarer det. Men jeg kan fint være ærlig på at jeg pushet grensene og ble for tynn for tidlig.

– Jeg tror du bare får skylappene på. Du er så ivrig, tenker ikke så mye over at du burde få mye mer kalorier inn. For min del var ikke dette bevisst. Jeg bare havnet i en tralt som gjorde at jeg dunket på. Det er lett å sitte her og si at man ikke burde gjort det, men det er litt mer å ta i i år, sier Kalvå og smiler.

Resultatene var ikke forferdelige gjennom fjorårssesongen. Kalvå havnet ofte et sted mellom 10. og 25. plass. På tampen av sesongen klinte hun også til med en pallplass under verdenscupen i Falun.

– Det gjorde ikke opp for hele sesongen, men det var godt å vite at man på en god dag kunne være der oppe.

Å reise hjem etter helg etter helg med svake resultater i 2023/2024-sesongen, beskriver hun slik:

– Helt jævlig. Du går og prøver og prøver. Du har et håp om at «nå løsner det». Du tenker hele tiden «neste, neste, neste». Så blir det kanskje verre. Men hva skal du gjøre da? Du må jo gå på jobb og prøve, liksom. Jeg hadde perioder der jeg prøvde å dra hjem, hvile, trene og bygge meg opp igjen. Men den tiden har du ikke. Det ble «quick fix» Raske og enkle løsninger.hele tiden.

Hun drar ikke på et privat høydeopphold denne sommeren slik hun gjorde i fjor.

Men hun sverger til høydeoppskriften – i likhet med Johannes Høsflot Klæbo – som skal få henne i toppslag når det gjelder aller mest: VM i Trondheim 2025.

Det blir totalt fire opphold fra høsten av frem til mesterskapet på hjemmebane.

– Jeg har fått klarsignal fra Skiforbundet at jeg får det opplegget jeg ønsker der. Det blir viktig for meg og det jeg har skikkelig trua på, sier Kalvå.