Ingenting er blitt som hun håpet, for å komme til et nytt land har vært enda vanskeligere enn hun forestilte seg.
Men pågangsmotet har småbarnsmoren fortsatt.
– Da jeg klarte å komme meg hit med barna mine, følte jeg meg som en sterk kvinne. Jeg er stolt over å ha klart å komme til USA, for å kunne gi barna en bedre sjanse i livet, forteller Daniela Castilla (35) til VG da vi treffer henne i Queens i New York.
– Da vi først ankom USA var det veldig emosjonelt. Vi visste at mange ikke hadde overlevd reisen. Vi følte at en ny fremtid ventet oss.
Forrige gang VG traff henne, i november i fjor, kjempet Daniela med frykten for den strie strømmen i grenseelven Rio Grande.
En lang, farlig og utmattende flukt fra økonomisk kollaps og diktatur i Venezuela, hadde ført småbarnsmoren til grensen mellom Mexico og USA.
Skjelvende satt hun seg i en oppblåst dekkslange, som ble brukt som redningsbøye, og lot seg trekke over elven sammen med eldstesønnen Jorge (11).
På den amerikanske elvebredden tok hun seg gjennom sylskarp ståltråd, gikk i land i Texas, og lot seg pågripe av grensevaktene.
Video: Se hvordan familien krysset inn i USA:
Rett før Daniela skulle krysse, hadde delstatsmyndighetene i Texas rullet ut piggtråd og sendt soldater til grensen, i klar konflikt med den føderale regjeringen i Washington D.C. og grensevaktene i Border Patrol.
Les saken: Slik krysser migrantene den livsfarlige elven
Siden er migrantflommen til USA blitt et enda mer omstridt politisk tema.
Donald Trump kaller migranter for «giftige slanger», og lover å stenge grensen.
President Joe Biden har hevet seg på, og innført strenge restriksjoner på migranters mulighet til å krysse inn i USA.
Da hun sto ved elvebredden i Mexico, var Daniela engstelig for at hun eller barna skulle falle ut i vannet og drukne. Ingen av dem kan svømme.
Da hun kjente amerikansk jord under føttene, følte hun at en ny fremtid var sikret. Biden-regjeringen hadde lovet asyl til dem som flyktet fra Venezuela.
Etter et halvt år i USA er hun preget av usikkerhet.
– Vi har ennå ikke fått noen avtale om å søke asyl, køene er svært lange og informasjonen vi får er forvirrende.
Daniela bor på et hotell som er omgjort til migrantmottak, men New Yorks en gang liberale holdning til migranter har endret seg.
Sønnene Jorge (11) og Cristians (5) er blitt lovet offentlig skoleplass til høsten, men hvor lenge familien får bo i mottaket er uklart.
– Målet er å få en jobb. Hva som helst så jeg kan skaffe et eget hjem, og lage min egen mat til guttene mine.
Som migrant opplevde Daniela samhold med andre i samme situasjon. Etter ankomst til USA er alle opptatt av seg og sine.
– Familie og vennskap oppløses, sier Daniela trist.
Hennes eget forhold tok slutt. Eksmannen og stesønnen Enmanuel (8), som hun flyktet sammen med, er bosatt i Denver, på den andre siden av USA.
Familien føler også på økende fremmedfrykt.
– Vi merker at mange ikke vil ha oss her. Særlig andre latinos. Spør jeg om noe på spansk så svarer de nedlatende på engelsk. De frykter vi skal ta jobbene deres, forteller Daniela.
Den største usikkerheten for migranter som Daniela, er at Donald Trump har lovet å sende alle som har krysset grensen ulovlig tilbake, dersom han blir gjenvalgt.
– Vi vet at fremtiden er uviss dersom Trump vinner valget, sier Daniela.
Eldstesønnen Jorge har begynt å lære seg litt engelsk.
– Det er litt vanskelig, men noen ord er ganske lette. Jeg tror jeg blir en «American Boy», sier han.
Ilze Thielman fra organisasjonen TLC, som hjelper migranter i New York, forklarer at situasjonen har endret seg det siste året.
– På den ene siden ser vi at mange migranter som har vært her en stund lykkes godt i sin integrering, etter å ha fått arbeidstillatelse, jobb og begynt å forsørge seg selv og deres familier, forklarer hun til VG.
– På den annen side ser vi at migranter som har ankommet det siste året har opplevd at byen er mindre villig til å hjelpe, og kaster migranter ut fra mottak etter bare en måned eller to.
– Generelt synes migranter det er komplisert å få registrert asylsøknadene sine. En asyladvokat kan koste tusenvis av dollar, forklarer Thielman.
– Organisasjoner som vår tilbyr juridiske klinikker, slik at migranter kan sende inn asylsøknadene sine på egne vegne innen fristen på ett år, utdyper hun.
For Daniela er det uansett kun én ting som gjelder:
– Jeg setter alle mine egne behov i bakgrunn. Det eneste som betyr noe er å gjøre det beste for guttene mine.
Les VGs øvrige artikler om migrantbølgen til USA det siste året: