Å hjelpe fugleunger kan skade

Ornitolog Terje Lislevand ved Universitetet i Bergen har sett eksempler på at velmente hjelpetiltak ikke alltid er til fuglens beste.

Utenfor Griegakademiet i Bergen er det en måkeunge som har havnet på fortauet.

En hjelper har satt opp plakat på veggen og laget en slags løvhytte for å gi måkeungen skygge.

Men rundt ungen er det også satt opp en pallekarm som gjør det umulig for ungen å bevege seg utenfor.

– Nei, dette var ikke bra, sier Lislevand. Det er fint at folk bryr seg om måkene, men når begge foreldrene til denne ungen er i nærheten, får de heller ikke flyttet den til et sted som er bedre.

– Men gata i Bergen er vel ikke bra for en måkeunge?

– De skal få springe fritt rundt og foreldrene må avgjøre. Det er ikke sikkert at dette fortauet er det beste stedet for en fiskemåkeunge.

Hjelp, men hjelp rett

Der er mange som vil hjelpe.

Svanehjelpen følges av 2600 personer, Måkevaktas hjelpegruppe har 1500 følgere men definitivt størst er Fugleadvokatenes hjelpegruppe med nesten 10.000 medlemmer, i hele landet.

Her bistår de hverandre, og fuglene, med smått og stort.

– Jeg syns det er kjempefint at den gruppa har blitt så stor som denne er blitt. Samtidig så er det òg litt viktig når man er der, at man ikke tror på alt som blir sagt. Husk at det er «folk flest» som er der, sier Ann Mari Selje.

Svisj – svusj – og dueflokken rundt henne tar seg en matpause i Nygårdsparken i Bergen. Selje er en av mange frivillige som hjelper til for Fugleadvokatene.

«Kidnapping» av fugleunger

Hjelpetiltakene som noen ganger presenteres på sosiale medier kan noen ganger gjør vondt verre.

– Ja, det er ikke alltid det er positive ting, nødvendigvis. Men da tar gjerne noen kontakt privat eller prøver å forklare inne på hjelpegruppen. Sommeren er det vi kan kalle kidnappingssesongen. Det er mange søte små fugleunger som blir tatt, som ikke trenger å bli tatt med inn, sier Selje.

På hjelpegruppen gir hun råd om hvordan skadde fugler skal ivaretas, og har noen funnet en skadd due i Bergen er det stor sannsynlighet for at den har vært i rehabilitering hos henne.

– Jeg liker duer best når det gjelder rehabilitering av skadde fugler, jeg føler at de er enklere å håndtere, og så lager de ikke så mye lyd som måkene, sier Selje.

Lyden er nok viktig å tenke på, siden hun bor i blokk.

Ikke ta med fugleunger hjem

Hun håndmater duene, venter til de har spist frøene før hun gir dem nye. De lander på henne i hopetall.

Det gir samtidig anledning til å sjekke vinger og bein, for enkelte fugler kan ha skader som ikke er så tydelige.

– Her har vi en som skal få være med meg hjem, sier hun plutselig. Den har en skade i foten.

Denne tankegangen støttes av Sylvia Eliassen i Svanehjelpen Bergen.

– Man skal la fugleunger som er friske og skadefrie være i fred. Måker er reirflyktere og en del andre arter er også nede på bakken før de blir flygedyktige. Hvis de befinner seg midt i bilveien, kan man enkelt løfte måkeungen eller fugleungen opp med hendene, sier hun.

Men mange tror på myten om at unger som er tatt på av menneskehender blir avvist av foreldrene etterpå. Det er feil.

– La foreldrene se ungen hvor du flytter den til, og sett den ned på det nærmeste trygge gressplass. Man skal aldri ta med seg friske og skadefrie fugleunger.

De fleste fugleunger dør uansett

Ornitolog Terje Lislevand sier at det ikke er lurt å ta med fugleunger hjem.

– Det er ikke lurt. I de fleste tilfeller er dette fugleunger som hadde klart seg ganske greit på egen hånd. Selv om det ikke virker sånn, er foreldrene i nærheten og har full kontroll, sier Lislevand.

Samtidig legger han fram en dyster statistikk:

– Det er veldig vanlig at fugleunger dør. De aller fleste fugleungene dør i løpet av det første året. Det er få som overlever i prosent, litt avhengig av art, kanskje så lite som 10 prosent. Skal vi gripe inn og gjøre noe med det, blir det en umulig jobb, sier han.

Dagen etter intervjuet er måkeungen flyttet.