Wisting tilbake i kjent stil! Anmeldelse: «Tørt land»

Norske krimlesere elsker William Wisting – og nå er Jørn Lier Horst ute med «Tørt land». Foto: Naina Helén Jåma / VG

Det er et godt uttenkt krimplott i det som er den 18. boken i den populære Wisting-serien, men vi hadde tålt litt mer intensitet, Jørn Lier Horst!

• 

• Sindre Hovdenakk

onsdag 18. september kl. 11:23

Hemmeligheter kan skjules overalt, og når tidenes tørkesommer treffer Norge avdekkes det grusomme overraskelser i selveste Farrisvannet.

Vi skal selvfølgelig til Vestfold også i den nye William Wisting-boken til Jørn Lier Horst.

Det hele starter med at Evert Harting en sommerdag er ute med metalldetektoren sin i utkanten av det sterkt innskrumpede Farrisvannet ved Larvik. Han er bokstavelig talt på skattejakt, kanskje er han denne gangen så heldig å finne rester av den legendariske Fresjeborgen som raste ut i vannet på 1600-tallet?

Men gullkjedet han kommer over er av langt nyere dato, noe som vekker nysgjerrigheten til den pensjonerte embetsmannen.

Samtidig, i en annen ende av vannet, blir William Wisting tilkalt når det dukker opp et lik og en motorsykkel.

«Tørt land»

Forfatter: Jørn Lier Horst

Forlag: Bonnier

Sjanger: Krim

Sider: 336

Pris: 449

Det skal vise seg at funnet er knyttet til en stygg voldtektshistorie fra åtte år tilbake. Den 16 år gamle ugjerningsmannen Morten Wendel forsvant kort tid overgrepet, men nå kan det altså se ut som om den saken er løst. 

Wisting benytter anledningen til å gå opp sporene fra voldtektssaken på nytt, og ikke minst forholdet mellom de to involverte familiene. For kjørte egentlig Morten frivillig i vannet den gangen?

Snart blir William Wisting også engasjert i en gammel forsvinningssak fra Sverige.

Gullsmykket, som Harting etter mye nøling innleverer til politiet, kan nemlig kobles direkte til saken i nabolandet.

Tidligere i år ga Jørn Lier Horst ut krimbok med kollega Jan-Erik Fjell. Boken «Skriket» ligger fortsatt på bestselgerlisten. Foto: Mattis Sandblad / VG

Som i den forrige William Wisting-boken, «Forræder» fra 2022, må vår helt også nå samarbeide med svensk politi.

Den utsendte politikvinnen Ingrid Sandell skal på flere måter vise seg å være en skikkelig energiinnsprøyting for gamle Wisting. Den relasjonen er hyggelig, men ikke akkurat veldig originalt, skildret.

Mer interessant er det å følge hvordan den ellers så korrekte Evert Harting, som vi møtte helt i begynnelsen av boken, får en personlig grunn til å opptre som rettferdig hevner. Alt satt i bevegelse av smykkefunnet og den gamle forsvinningssaken.

Jørn Lier Horst har også fått plass til sidemotiver om naturvern og ungdommelig aksjonslyst, uten at det virker altfor påklistret.

Alle trådene nøstes pent sammen av den drevne forfatteren.

Det er ikke akkurat sterk spenning som preger bøkene til Horst, snarere en sakte og rolig fortellerstil. Det gjelder også «Tørt land».

Jeg har tidligere påpekt forfatterens hang til å fylle på med skildringer av hverdagslige trivialiteter som kaffedrikking, bilkjøring og denne gang kryssordløsning(!). Aktiviteter som sjelden har stor litterær interesse.

I beste fall kan slikt skape en slags realistisk gjenkjennelse hos leseren, men mest av alt er trivialiteter nettopp trivielle!

Etter mange sider med snusfornuftige samtaler og etterforskningsmessige detaljer, øker heldigvis tempoet en smule mot slutten.

Da får vi også noe som kan minne om actionscener i det vakre Vestfold-landskapet.

Motiver, skyld og årsakssammenhenger kommer for en dag, og som vanlig er i Jørn Lier Horsts bøker får de skyldige sin fortjente straff.

Det sympatiske er at vi også denne gangen blir spart for groteske, grafiske skildringer av overgrep og drap. Det kjedelige er at leseren aldri blir skikkelig utfordret. Vi hadde tålt litt mer intensitet, Horst!