Vil ha lovendring for lesbiske: – Staten godkjenner ikke familier som oss

– Hjemme er jeg mamma Frie, smiler Friederike fornøyd.

På lørdag fylte tvillingene ti år, og det markerer også ti år der Friederike Urbassek Hoffmann har vært mor uten rettigheter.

Hjemme er det ingen tvil: Friederike er mamma, sammen med mamma Lu (Luciane).

Men staten godkjenner ikke at Friederike er tvillingenes mor.

– Vi har aldri hatt problemer med å bli akseptert som en familie i samfunnet. Det er bare den norske stat som har problemer med oss, sier tobarnsmoren.

Forrige uke fremmet Venstre et representantforslag på Stortinget. Det tar sikte på å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til eget barn.

Uansett om det er to fedre, to mødre eller en av hver.

– Så tydelig har jeg ikke hørt eller lest at noen politiker har forstått situasjonen vår, sier Friederike.

Statens forskjellsbehandling

I dagens regelverk er mannen som mor er gift når hun får barn, automatisk ansett som barnets far. Dette er den såkalte pater est-regelen (se faktaboks).

Men i et lesbisk par blir ikke kvinnen som mor er gift med ved fødsel, automatisk utpekt som barnets rettslige medmor.

Venstre vil løse dette ved å kjønnsnøytralisere pater est-regelen.

Den legger ikke vekt på biologi, og er skapt som en trygghet for barnet ved å sørge for at flest mulig barn vokser opp med to foreldre.

Slik den norske loven står i dag, gjelder denne tryggheten kun for barn der foreldrene er heterofile.

Venstre foreslår at begge mødrene får juridisk foreldrerett med en gang barnet fødes. Slik fedrene i heterofile forhold får.

– Jeg skjønner ikke at denne tryggheten skal vektes sterkere i heterofile par enn i likekjønnede par.

Det sier stortings­representant Grunde Almeland, som er en av Venstre-politikerne som sendte inn lov­forslaget.

Sist en lignende lov­endring ble foreslått var i 2021. Da gikk ikke Barnelovsutvalget videre med lovforslaget. Det kom ikke langt nok til å bli stemt over.

Nå foreslår Venstre en lov­endring som aldri før har vært mer konkret.

– Denne gangen har jeg oppriktig tro på at forslaget vil gå gjennom, sier Venstre-politikeren.

Feil donor skaper «feil» familie

Da Friederike og Luciane bestemte seg for å få barn, ønsket de å gjøre det med en mann de kjente. De fant en felles venn som ønsket å være i barnets liv, men uten hovedansvaret.

Hovedansvaret og foreldreretten skulle Luciane og Friederike ha.

Men fordi ekteparet hadde oppgitt hvem spermdonoren var, gjorde pater est-regelen at faren automatisk fikk foreldrerollen og rettighetene.

For i Norge har lesbiske par kun rett til assistert befruktning ved en godkjent helseinstitusjon. Da har paret ikke anledning til å velge sæddonor. Barnet har først rett til å få kjennskap til donoren etter fylte 18 år.

– Jeg står helt uten foreldrerettigheter overfor våre felles barn, og mine barn står helt uten rettigheter overfor meg, sier Friederike fortvilt.

Skjebnesvanger vår

Våren 2025 skal regjeringen legge frem forslag til ny barnelov.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier at spørsmål og eventuelle nye regler for foreldreskap blant likekjønnede par skal vurderes.

– Målet med den nye loven er å bidra til å forebygge foreldrekonflikter og å støtte mer opp under likestilte foreldreskap, sier Toppe.

Toppe forteller at de er godt i gang med arbeidet, og at de allerede har sendt ut flere forslag til høring.

Styreleder i FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) Oslo og Viken, Marianne Gulli, er positiv til Venstres lovforslag.

Men hun mener kampen om likestilling må gå enda mer i bredden.

– Vi mener at det også er en større andel lover som må endres og/eller gjøres kjønnsnøytrale for å garantere rettighetene til regnbuefamilier, sier Gulli.

Gulli mener alle lover som kan gjøres kjønnsnøytrale, bør bli kjønnsnøytrale.

Friederike er usikker på om loven vil ha en tilbakevirkende kraft slik at hun faktisk kan få foreldrerett. Men gleder seg over andre lesbiske par.

– Endelig en som taler vår sak, sier Friederike med blanke øyne.

Her kan du lese hele historien om Friederikes kamp og Bufetat region øst sitt tilsvar: