Vil ha hemmelighold om norske kraftsystemer

Informasjon om det norske kraftsystemet kan i fremtiden bli hemmeligstemplet.

I dag ligger mye info åpent og tilgjengelig for alle. Det selv om norsk etteretning i lang tid har advart mot at særlig Russland kan forsøke å skade norsk infrastruktur.

Forslaget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innebærer blant annet at detaljer om komponenter i kraftanlegg skal hemmeligholdes. Det samme gjelder kart og tegninger over anlegg med stor betydning for kraftforsyningen.

Også anlegg under planlegging omfattes av NVEs forslag.

I Finnmark mener administrerende direktør i Infranord SA, Oddbjørn Samuelsen, at NVE er svært sent ute.

• PST tror Russland bruker sosiale medier for å rekruttere «spioner» i Nord-Norge.

Rikets sikkerhet

– Det merkelige er at man har latt viktig informasjon om kraftsystemet ligge åpent ute, samtidig som man skjerper reglene på så mye annet knyttet til rikets sikkerhet, sier Samuelsen.

Han mener det er bekymringsfullt at ikke det har blitt strammet inn på åpenheten tidligere.

– Informasjonen i NVEs åpne databaser er skremmende detaljert. Her finner man konsesjonssøknader med detaljerte opplysninger om historiske data. Med tanke på hva som skjer i Europa, har vi stusset over at så mye informasjon ligger åpent.

– Hva er dere bekymret for?

– Vi er bekymret for at fremmede makter kan peke ut de mest kritiske målene for sabotasje, og deretter sende inn droner for å ramme de mest kritiske delene av nettet vårt.

Han understreker at sensitive detaljer knyttet til Infranord ikke er tilgjengelig for offentligheten.

– Gjennom våre styringsprinsipper kan ikke sensitiv kraftinformasjon deles med andre enn klarert personell, sier Samuelsen.

• Fiberkabelen som sikrer internett i Øst-Finnmark henger løst og lett tilgjengelig under en bru i Tana.

Ser fram til innspill

NVE kommenterer Samuelsens utspill slik:

– Det er fint at administrerende direktør i Infranord Oddbjørn Samuelsen engasjerer seg og ser ut til å støtte de endringene vi foreslår nå, sier avdelingsdirektør for NVEs tilsyns- og beredskapsavdeling, Kristian Markegård.

– Dette er viktige, men vanskelige spørsmål. Vi ser frem til å få innspill fra både ham og andre aktører i høringsprosessen, sier han.

• Bruker milliarder på å sikre vannmagasiner mot vær og terror

Åpenhetskultur

Konsernsjef i Varanger Kraft, Terje Skansen, medgir at mye informasjon om kraftsystemene kan være i overkant lett tilgjengelig.

Kraftselskapet er det største i Finnmark, og har ansvar for kraftnettet i området mot grensen til Russland.

– I Norge har vi tradisjonelt hatt en åpenhetskultur som kanskje har grenset til naivitet. Viktig og kritisk infrastruktur har man nærmest kunne lese om på internett, sier han.

Skansen understreker at Varanger Kraft har tatt sine forholdsregler.

– Det er lenge siden vi gjennomførte strenge tiltak i forhold til hva vi offentliggjør av både infrastruktur og de kritiske systemene som befinner seg i vårt kraftsystem, sier han.

Kraftsystem ikke rustet for krig

NVE påpeker at dagens kraftsystem er robust, men ikke sikret for krig.

Det meste er synlig, enten det er dammer, ledninger eller produksjonsanlegg. Skulle alt være skjult, måtte de fleste anleggene vært lagt inne i fjell, skriver NVE i en pressemelding.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund understreker at det er nettopp endringene i trusselbildet som gjør at NVE ønsker en endring i kraftberedskapsforskriften.

– Norge er et av verdens mest elektrifiserte land. Det har en rekke fordeler, men gjør oss også mer sårbare. Slutter kraftsystemet å fungere, slutter Norge å fungere, sier Lund.

• Nye råd fra DSB: Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke.

Unikt kraftsystem i Norge

Ifølge NVE skiller det norske kraftsystemet seg fra de fleste andre land i Europa gjennom sentralisert produksjon og godt nett.

Mange land har dårligere nett og noen få, store kraftverk. I Norge er det 1800 kraftstasjoner over hele landet, og kraftnett som sikrer tilførsel av strøm fra flere retninger.

– Bygging av energianlegg, enten for kraftproduksjon eller ledninger, skaper ofte mye engasjement. Folk ønsker informasjon om anlegg som påvirker dem, noe som er forståelig, slik det skal være i et fritt og demokratisk land, sier Kjetil Lund.

– Samtidig må vi skjerme informasjon om kraftsystemet som kan brukes til å ramme samfunnet vårt. Dette er en krevende balansegang, understreker han.