Facebook-innlegget er gjengitt med tillatelse fra Jacob Boutera:
Da er det endelig. Jeg var kvalifisert til OL i Paris 2024 gjennom de internasjonale kvalifiseringskriteriene til World Athletics og IOC. Etter at listene i dag, den 7. juli, ble oppdatert for siste gang ville jeg vært nummer 35 av 36 på 3000m hinder. Årsaken til at jeg ikke er å finne på deltakerlisten er at Norge ikke vil sende meg. Norge og Olympiatoppen valgte å gjøre sitt siste uttak onsdag 3. juli. Dette til tross for at det står svart på hvitt i friidrettsforbundet uttakskriterier at uttaket skal komme 8. juli. De siste dagene har vært et mareritt, og jeg synes det er viktig at folk får innsikt i hva som faktisk har foregått. Jeg vet at å fortelle om denne prosessen ikke fører til at jeg får løpe i OL. Jeg vet også at det kommer til å gjøre meg, om mulig, enda mer upopulær hos Norges Friidrettsforbund og Olympiatoppen. Likevel kan det forhåpentligvis bidra til at fremtidige utøvere behandles på en bedre måte, og får delta i de mesterskapene de er kvalifisert til. I så fall er det verdt det for min del.
Jeg vet at dette er et langt innlegg, men det er umulig å gi det riktige bildet av denne situasjonen uten å bruke en del ord. Jeg håper flest mulig av dere tar dere tid til å lese. Det er også viktig for meg at dere leser tidslinjen først, slik at dere får et korrekt bakteppe og grunnlag for kritikken som følger.
Det er i hovedsak to forhold jeg reagerer på. Det første er at jeg mener jeg er utsatt for en helt urimelig forskjellsbehandling. Det er ingen som helst konsekvent bruk av kriteriet topp 12 i uttaket som ble gjort den 3. juli. Ikke innen friidrett, men heller ikke på tvers av de ulike grenene som også, i hvert fall på papiret, er underlagt samme kriteriet som jeg har blitt vurdert etter. Det finnes en rekke eksempler på norske utøvere ranket lavere enn meg som er tatt ut til OL, og det er dem vel unnet. De er kvalifisert, og fortjener definitivt å delta. Det er den inkonsekvente og vilkårlige uttakspraksisen jeg reagerer på. Det andre jeg reagerer på er måten man som utøver og menneske blir behandlet i en slik prosess. Jeg kunne også skrevet et langt innlegg om hvorfor jeg mener et kriterium om sannsynlighet for topp 12 burde fjernes. Denne debatten raser heldigvis for alvor i Sverige der mine kollegaer også får sine olympiske drømmer knust. Dette er derimot en helt egen debatt, og jeg velger i denne omgang å la den ligge. Når det er sagt, håper jeg den debatten også sprer seg over svenskegrensen så fort som mulig.
Mandag morgen kontaktet jeg sportssjef Erlend Slokvik i Norges Friidrettsforbund. Jeg hadde gjennom helgen fulgt med på de nasjonale mesterskapene rundt om i verden. Ut i fra mine konkurrenters resultater hadde jeg regnet meg frem til at jeg lå litt utenfor på rankingen til OL. Men på grunn av at flere løpere foran meg på lista av ulike grunner ikke kom til å bli tatt ut visste jeg at det var gode sjanser for at jeg innen uttaksfristen 8. juli kom til å være innenfor de 36 plassene som kvalifiserer for deltakelse i OL. Dette forklarte jeg Slokvik, og han svarte at han kom til å innstille meg og et fåtall andre friidrettsutøvere som også hadde muligheter for å rykke opp på rankingen i sine respektive øvelser.
Onsdag morgen får jeg en melding fra Slokvik der det står at OLT i dag, onsdag 3. juli, kommer med sitt siste uttak i friidrett, og at de kun tar ut utøvere som er inne på rankingen publisert i går, tirsdag 2.juli. Denne meldingen overrasker meg, og jeg ringer derfor Slokvik for å få klarhet i hva som har skjedd. Jeg viser til at datoen for uttak er 8. juli, og at de ferdige listene fra World Athletics ikke foreligger før 7. juli. Han forklarer at Olympiatoppen har bestemt seg for å endre denne datoen, og at det førte til at kun de som var inne på rankingen per 3.juli ble tatt ut. Han forklarer også at datoen på friidrettsforbundets nettsider er feil, og skulle vært endret til 3.juli. Dette har jeg fått bekreftet fra administrasjonen i Friidrettsforbundet at det aldri er gitt beskjed om. Kommunikasjonsrådgiver Morten Olsen er den som til daglig oppdaterer nettsidene på friidrett.no og han sier han ikke på noe tidspunkt har hørt det har vært diskutert å endre datoen for uttak, og uttaksdato er satt til 8. juli nettopp fordi man forholder seg til World Athletics sin frist.
I samtalen forteller Slokvik at det har vært en slags «forhandling» med Olympiatoppen, og at de «måtte sette strek et sted». Videre spør jeg ham om jeg hadde blitt tatt ut dersom jeg også var inne på rankingen per 3. juli. Dette svarer han bekreftende på, og viser til at alle friidrettsutøvere som var inne 3. juli er tatt ut. Dette gjør meg svært forvirret da dette ikke er kommunisert noe sted som et uttakskriterium.
Jeg bestemmer meg for å sende en henvendelse til Tore Øvrebø, som er toppidrettssjef på Olympiatoppen. Han svarer heldigvis raskt, men gir en helt annen begrunnelse for uttaket enn Slokvik. Øvrebø svarer at jeg ikke oppfyller hovedkriteriet for uttak som er «dokumentert sannsynlighet for å kunne oppnå en plassering blant de 12 beste». Øvrebø setter også Slokvik på kopi, så når jeg kort tid etter å ha mottatt svaret ringer tilbake til Slokvik har også han fått med seg begrunnelsen. Slokvik uttaler at han synes det er et merkelig svar fra Øvrebø, og at det ikke var topp 12 kriteriet som ble brukt som begrunnelse i deres uttaksmøter. Han er også enig i at dersom det lå et kriterium om «dokumentert sannsynlighet for topp 12» til grunn ville uttaket sett helt annerledes ut.
Jeg sender derfor en ny henvendelse til Øvrebø der jeg i hovedsak innvender at:
1) Begrunnelsene han gir ikke stemmer overens med begrunnelsen jeg har fått fra NFIF.
2) Dersom det er foretatt en vurdering av sannsynlighet for topp 12 er denne foretatt på feilaktig grunnlag da den endelige deltakerlisten ikke foreligger før 7. juli. Hvordan kan mine sjanser for topp 12 vurderes før de vet hvilke deltakere jeg eventuelt skal løpe mot?
3) I uttaket 3. juli ble det tatt ut utøvere som er ranket lavere enn det jeg kommer til å være per 7. juli. Hvorfor gjelder ikke kravet om topp 12 for alle utøverne?
Siden ingen av mine innvendinger blir besvart av Øvrebø, og han heller ikke gir noen svar til media om saken, velger jeg derfor å kontakte Hanne Haugland som er OLT-coach for friidrett på Olympiatoppen. Etter flere ubesvarte anrop svarer hun endelig på min tekstmelding. Hun svarer at begrunnelsen er den jeg har fått fra Tore. Jeg retter de samme oppfølgingsspørsmålene til henne, men får ikke noe svar.
Senere samme dag blir jeg kontaktet av leder i Toppidrettsutvalget i NFIF, Hanne Lyngstad, og jeg la frem min opplevelse av saken. Hun skulle kontakte Hanne Haugland og oppfordre henne til å kontakte meg for å gi en grundigere begrunnelse. Svaret Lyngstad fikk var at Hanne Haugland ikke hadde lyst til å gi meg noen ytterligere begrunnelse, eller ha en dialog rundt dette.
Tore Øvrebø har ikke sagt mye til media utenom å gjenta til det kjedsommelige at han ikke kommenterer enkeltuttak, og at jeg ikke oppfyller kriteriet om dokumentert sannsynlighet for topp 12. Det at han ikke ønsker å kommentere enkeltuttak i media kan jeg forstå, men at han ikke kan ha en saklig diskusjon med meg der han begrunner sitt uttak og svarer på relevante spørsmål forstår jeg ikke. Noen få uttalelser til media har Øvrebø likevel kommet med, og disse uttalelsene jeg synes det er gode grunner til å ta tak i. I sitt svar til NRK 4. juli uttaler Øvrebø blant annet at «uttakene er resultat av en omfattende dialog mellom Olympiatoppen og det enkelte særforbund». Jeg stiller meg svært spørrende til hvor omfattende den dialogen kan ha vært all den tid Olympiatoppen og særforbund (friidrettsforbundet) gir meg to ulike begrunnelser på hvorfor jeg ikke er tatt ut, og forholder seg til to ulike uttaksdatoer. Det er mulig dialogen har vært omfattende, men god og tydelig har den i alle fall ikke vært.
De to øvrige kommentarene fra Øvrebø til NRK samme dag synes jeg tydelig viser en grunnleggende mangel på respekt for utøvere og mennesker generelt.
Først uttaler han at det er snakk om «utøvere som er helt i grenseland for å kunne ha noe utbytte av å delta i OL, slik vi forstår OL her i Norge». Tore Øvrebø har ingen som helst forutsetninger for å bestemme hvilket utbytte jeg ville hatt av å delta i OL. Rent sportslig ville jeg utvilsomt hatt et enormt utbytte av å delta i det største man kan delta i som utøver. Det finnes utallige eksempler på utøvere som har dratt stor nytte av å delta i OL uten at de plasserte seg topp 12. Å delta i et OL vil gi erfaring, lærdom og ikke minst en enorm motivasjon for å fortsette å utvikle seg slik at man om fire år forhåpentligvis kan bruke alt dette til å oppnå en topp-12-plasering.
Så vidt jeg vet er det heller ikke opplest og vedtatt at vi i Norge ser på OL som en konkurranse der vi kun vil ha utøvere som har en dokumentert sannsynlighet for topp 12, slik Øvrebø hevder. Selvfølgelig er vi nordmenn opptatt av medaljer og gode plasseringer, men jeg er overbevist om at nordmenn flest ser på OL som noe større enn det. OL handler om å representere landet sitt med stolthet. OL handler om å inspirere en ny generasjon utøvere til å jakte sine drømmer. OL handler om å få frem ulike historier som viser barn og unge at det er mulig å komme dit hvis man ikke gir opp. Det handler om å vise at man kan bli en olympisk utøver selv om man ikke starter karrieren før man er 20 år. Det handler om å vise at man ikke lar seg stoppe av kronisk sykdom og lange skadeavbrekk. Det handler om å gi familien sin en klem på tribunen og si «vi greide det», selv om man skulle være så uheldig å bli nummer 13 og gjøre skam på en hel idrettsnasjon og Tore Øvrebø.
Man kommer heller ikke unna at det er et stort økonomisk utbytte av å delta i OL.
Et utbytte i form av å nå det målet man har solgt inn til alle sine sponsorer. Det handler om å få fornyet sponsoravtaler, og kunne fortsette satsningen i fire år til i jakten på enda bedre prestasjoner. Det er ingen tvil om at en olympisk deltakelse kan være forskjellen på om en utøver kan fortsette sin idrettskarriere eller ikke.
Den tredje og siste uttalelsen til Øvrebø som jeg mener er viktig å sette fokus på ble også gitt til NRK 4. juli. På spørsmål om han tror noen utøvere er skuffet over uttaket, svarer han blant annet følgende: «Om de er skuffet fordi de ikke har fått til utviklinga de har ønsket seg, så har jeg veldig stor sympati for det». I mine øyne er dette en ekstremt nedlatende måte å snakke om utøvere som har jobbet knallhardt, og faktisk oppnådd de internasjonale kriteriene for deltakelse på den største scenen av dem alle. På Olympiatoppen sine nettsider står det at Tore Øvrebø sitt ansvarsområde er ledelse, og jeg lurer på om folket der ute ser på denne uttalelsen som et eksempel på god ledelse. Jeg kan i hvert fall garantere deg Tore, at jeg ikke er skuffa over min egen utvikling. Tvert i mot er jeg veldig stolt over at jeg kvalifiserte meg til OL. Det jeg derimot er utrolig skuffet over er at du nekter meg å delta.
Apropos skuffelse, så er jeg også skuffet over at ingen i NFIF har ønsket å bistå meg i denne prosessen for å få til en dialog med Olympiatoppen. Det som gjør det skuffende er at de selv har sagt at de mener jeg er forskjellsbehandlet, og at topp 12 kravet ikke er brukt konsekvent i uttaket. Flere sentrale personer i NFIF har kontaktet meg de siste dagene og vist sin støtte, men det er tydeligvis ingen vilje for å stå opp for sine egne utøvere som opplever urettferdighet. Derfor ble dette en kamp jeg måtte kjempe mot Olympiatoppen alene, og dermed ble det også en kamp jeg aldri kunne vinne all den tid ingen fra Olympiatoppen ønsket å diskutere saken med meg.
I august kommer jeg til å sitte å se på at tusenvis av utøvere oppfyller sine olympiske drømmer. De aller færreste kommer til å dra derfra med en topp 12 plassering, men de kommer likevel til å forlate Paris med et enormt utbytte. Selv om det akkurat nå føles meningsløst å fortsette vet jeg at jeg kommer til å finne igjen motivasjonen for å satse videre. Derimot vet jeg ikke om det blir mulig å satse på den måten som kreves for å kvalifisere seg til OL i 2028. Og hva er egentlig vitsen med å kvalifisere seg til OL i 2028 hvis man blir nektet av sitt eget land å delta?
“If the´ve qualified, let them compete. Let them represent their flag with pride. Let them inspire» - Chris Cooper.
English (US)