Vi må våge å tenkte det utenkelige

Et velfungerende sivilt samfunn er nøkkelen til en god håndtering av alvorlige kriser og i verste fall krig. Alle – også du – har en rolle i det vi gjerne kaller totalforsvaret.

BEREDSKAP: – Dersom alle klarer seg selv i én uke, vil det gjøre en stor forskjell i en alvorlig krisesituasjon. Dette ser vi ikke minst betydningen av når vi ser til situasjonen i Ukraina, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB

mandag 8. juli kl. 15:36

<-INGRID MARGRETHE GJERDE

generalløytnant – sjef Forsvarsstaben

<-ELISABETH SØRBØE AARSÆTHER

direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

«Verden er blitt et farligere sted. Det dere driver med i totalforsvarssammenheng er viktigere og mer reelt enn på lang tid», uttrykte generalsekretær Jens Stoltenberg i sin innledning til Sentralt totalforsvarsforum (STF) i NATOs hovedkvarter i juni.

I to dager møtte Sentralt totalforsvarsforum EU og NATO for å bygge kompetanse og diskutere hvordan vi som samfunn skal forberede oss på krise og krig i Norge og Europa.

Det er ingen tvil om at den sikkerhetspolitiske situasjonen har bidratt til en oppvåkning både i EU og NATO når det gjelder både militær og sivil beredskap.

Mange gode initiativer er iverksatt både sentralt- og i de enkelte medlemsland.

Det gjenstår imidlertid et stort arbeid for å bygge nødvendig motstandsdyktighet i møtet med ulike kriser. Både NATO og EU har store forventninger til den sivile motstandsdyktigheten og beredskapen.

Et velfungerende sivilt samfunn er nøkkelen til en god håndtering av alvorlige kriser og – i verste fall – krig.

Skal Forsvaret og NATO kunne gjøre jobben sin i Norge, er de avhengige av sivil infrastruktur. Militære styrker må kunne bruke havner og flyplasser, forflytte seg via veinettet vårt, få helsehjelp på sivile sykehus og kunne krysse landegrenser.

I Norge går utviklingen i riktig retning, men det er behov for å klargjøre ambisjoner, samordne arbeidet mellom ulike sektorer og ikke minst avklare hvor store ressurser vi trenger.

I april la regjeringen frem en langtidsplan for Forsvaret, hvor det signaliseres en satsing på totalforsvaret. Regjeringen slår fast at vi skal utvikle et totalforsvar som skal være forberedt på krig, og mer aktivt i det daglige.

Til høsten kommer en totalberedskapsmelding, hvor vi vil få en tydeligere beskrivelse av hva dette innebærer.

Men det er allerede slått fast at styrking av befolkningens motstandsdyktighet, bygging av robuste lokalsamfunn, evne til å beskytte sivilbefolkningen, evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og til å understøtte det militære forsvaret av Norge er primære satsingsområder.

Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har samarbeidet godt i mange år, både i forbindelse med øvelser og med reelle hendelser – som pandemien.

Sentralt totalforsvarsforum ble opprettet av Kongen i statsråd i 2005 for å sikre best mulig samordning mellom militære og sivile myndigheter når det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele konfliktspekteret.

I dag består forumet av 29 toppledere fra sivile og militære myndigheter. Forumet har vært en arena for kompetanseheving, koordinering og utvikling av nasjonalt beredskapsarbeid.

De siste årenes sikkerhetsutvikling har bidratt til å formalisere forumet mer og tettere dialog og koordinering av innsats. Forumet planlegger ytterligere styrking ved blant annet mer felles kompetanseheving og praktisk øving.

Vi har tatt mål av oss på en særskilt satsing ved å ha et totalforsvarsår i 2026, hvor totalforsvaret vil være en del sentral del den planlagte Nato-øvelsen i Norden.

Det sterkeste inntrykket under møtene i Brussel gjorde den ukrainske militære representanten til NATO, generalmajor Serhii Salkutsan, som delte erfaringer fra krigen i Ukraina både når det gjaldt militær og sivil innsats.

Vi kan alle slutte oss til hans uttalelse om betydningen av å bygge beredskap i fredstid: «Our wartime is your time to prepare».

Det er viktig å understreke at alle – også du – har en rolle i det vi gjerne kaller totalforsvaret. Skal vi lykkes med å håndtere en alvorlig krise på en god måte, må vi ta et felles ansvar.

Forsvaret, DSB og andre myndigheter har sine oppgaver, men den enkelte innbygger i Norge har også en jobb å gjøre.

Dersom alle klarer seg selv i én uke, slik myndighetene nå ber om, vil det gjøre en stor forskjell i en alvorlig krisesituasjon. Dette ser vi ikke minst betydningen av når vi ser til situasjonen i Ukraina.

Sammen må vi våge å tenke det utenkelige.

Å beskrive og øve på de mest alvorlige scenarioene, er en viktig del av jobben til Forsvaret og DSB.

Vi håper naturligvis disse scenarioene aldri blir en realitet, men vi må likevel forberede oss på at det kan skje.

Det er det som er beredskap – og en slik beredskap bidrar dessuten til å forebygge og avskrekke.

Les også: Frøy Gudbrandsen: Nå må vi alle bli preppere