Vi koker i kostholdsråd

Kostholdsråd skal veilede oss til bedre matvalg. Men rådene for å forebygge livsstilssykdommer kom samtidig som livsstilssykdommene skjøt fart.

Overvekt og fedme har gått fra å være en sjeldenhet til noe sju av ti nordmenn har. Kun 3 prosent av helsebudsjettet vårt brukes på forebygging.

Resten går til reparasjon.

I dag dominerer livsstilssykdommer sykdomsbildet og stjeler friske leveår fra oss. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å følge kostrådene er anslått å være på 250–300 milliarder i året. Så hvorfor klarer vi ikke spise sunt?

Det var på midten av forrige århundre at maten og matomgivelsene endret seg. Maten gikk fra å være prosessert til å bli ultraprosessert.

Emballasjene som roper høyest, med påstander som «lite fett», «fullkorn» og «sukkerfri» er ofte sunnvasket. Det kan lede deg til å ta et matvalg du tror er bra, men som kan vise seg å være det motsatte. Du tar dermed ikke et informert matvalg.

Før produktene kommer på markedet er det en omfattende prosess for å få oss forbrukere til å velge nettopp dette produktet. Både smak, konsistens, utseende, lukt, emballasje og markedsføring finpusses.

Med den ultraprosesserte maten kom også økt tilgjengelighet. Mat som kan spises hvor som helst og når som helst. Aggressiv markedsføring har sørget for å endre vår oppfatning av hva og når vi bør spise, til fordel for de som produserer maten.

I dag klarer vi oss ikke uten pålegg som kan klemmes ut fra en tube, eller mellommåltider, noe som aldri var et behov før.

Hensikten med alt er profitt.

Metaforen om å koke en frosk brukes for å beskrive hvordan små endringer ikke legges merke til, fordi de skjer gradvis. Likevel kan endringene totalt sett være store.

Putter du en frosk i kokende vann, vil den hoppe ut av gryta. Har du frosken i kaldt vann, skrur på varmen og lar det koke opp forsiktig, reagerer ikke frosken på endringene og vil til slutt dø.

Dette stemmer ikke helt, frosken vil nok hoppe ut, men det er en god metafor på hva som har skjedd i samfunnet vårt. Matomgivelsene våre og maten vi spiser har endret seg gradvis over mange år. Det som i dag er normalt, er også̊ sykdomsfremmende.

Det handler ikke om å ta fra noen valgfrihet. Du skal kunne kjøpe brus, is og det som måtte være. Men jeg lurer på hvor mye valgfrihet vi faktisk har. Vi er ikke rasjonelle vesener som tar bevisste valg. Siden den ultraprosesserte maten kom på markedet har vi vært under konstant påvirkning, og matvalgene våre er formet av en rekke faktorer fra de som vil selge deg mat.

Skal vi bare sitte på gjerdet å vente mens vi ser influensere påvirke våre barn, slik at de kjøper vann med smak til over 300 kroner literen? At vi drukner i energidrikk som tar fra oss nattesøvnen? Eller strategisk produktplassering i alt fra mat- til elektrobutikker?

I fjor ble det enighet om å forby markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge under 18 år, men tiltakene lar vente på seg.

Det handler ikke om enkelthendelsene, men om totalen. For vi er frosken som koker, og vannet blir varmere for hver dag. De som selger maten, konkurrerer om deg.

Samtidig som den ultraprosesserte maten spiser opp tradisjonelle kosthold verden over, har kostholdet blitt en salderingspost.

Hva skal vi med råd som «fem om dagen» dersom norsk ungdom ikke lærer seg å tilberede maten?

Se for deg en verden der barn og unge får ferskt tilberedte måltider fra råvarer i barnehage og skole. Der matlaging og matkunnskap er integrert i skoleplanen slik at de lærer å lage råvarebasert mat. En verden der hensikten med matproduksjonen er å lage næringsrik mat til oss mennesker. Og der de som produserer den får lønnen de fortjener.

Det skal være lagt til rette slik at den råvarebaserte maten kan være grunnmuren i alles kosthold. Den skal være tilgjengelig, og folk skal også̊ ha råd til å kjøpe den.

Befolkningen lever kanskje ikke så mye lengre, men de er friskere mens de lever, fordi de kostholdsrelaterte livsstilsproblemer blir færre.

Det skal fortsatt være noe ultraprosessert mat i denne verdenen, som man skal kunne kjøpe når man ønsker. Men man skal slippe kontinuerlig å bli påvirket gjennom strategisk produktplassering, emballasje som lyver, reklame og salgsfremmende tiltak. Reklamen skal i alle fall ikke rettes mot våre barn og unge, som er mest sårbare for markedsføring.

Maten, der hensikten med produksjonen er økt profitt som har gått på bekostning av kvalitet, skal merkes tydelig, slik at du som forbruker kan ta et informert valg.

Vi trenger tøffe politikere som sørger for matomgivelser som fremmer helse. Da hadde vi kanskje ikke trengt så mange råd.