Vi har klump i magen

Dere trenger ikke undres over hvorfor så mange funksjonshemmede dropper ut av videregående.

MANGE FALLER FRA: Problemet ligger ikke hos elevene, men i et skolemiljø som ikke tilfredsstiller deres behov, skriver innleggsforfatterne. Foto: Privat

fredag 23. august kl. 15:01

HENNING KUDSEN (25)

SILJE SOLVANG (23)

MAREN GJÆRDE TRYGGESTAD (18)

Norges Blindeforbunds ungdom

Når vi scroller gjennom sosiale medier og ser nye og gamle studenter under fadderuken eller på lesesalen, kjenner vi en klump i magen.

Dette for alle de elevene som har blitt fratatt muligheten til å søke på sitt drømmestudie.

Statistikken rundt frafall blant funksjonshemmede elever i videregående skole i dag er svært dyster, hvor hele 64 prosent ikke fullfører.

I Norges Blindeforbunds Ungdom møter vi ofte
fortvilte foreldre og barn som føler seg presset til å søke fritak fra fag.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fritak begrunnes gjerne med at det er til barnets beste.

Spørsmålet er om fritak egentlig er til fordel for eleven, eller om det kun brukes som en innsparingsmulighet og en måte å skjule manglende ressurser og tilrettelegging.

Våre erfaringer viser at når elever får fritak, slutter skolen å gjøre tiltak for å hjelpe dem å mestre de fritatte fagene.

Dette fører til isolasjon, tap av relasjoner og en svekket tro på egen fremtid.

Det er alvorlig når elevenes læring og psykososiale miljø går på bekostning av et skolesystem som fraskriver seg ansvar.

Vi har lenge kritisert at kun 20 prosent av norske grunnskoler oppfyller kravene til universell utforming, og at digitale læremidler ikke engang oppfyller minstekravene.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dette betyr at vi og våre medlemmer nesten er dømt til å mislykkes med våre utdanningsløp.

Likevel undres det over hvorfor hele 64 prosent av funksjonshemmede dropper ut av videregående opplæring.

Når elever møter en skolehverdag preget av manglende universell utforming og tilrettelegging, starter de med dårligere forutsetninger enn sine medelever.

Dette resulterer i lavere sjanser for å nå kompetansemålene og for å oppleve et trygt skolemiljø.

Problemet ligger ikke hos elevene, men i et skolemiljø som ikke tilfredsstiller deres behov.

Likevel er det elevene og deres familier som ender opp som ofre når fritak benyttes som en løsning, i stedet for å løse det underliggende problemet.

Det bør være en tankevekker at den samme opplæringsloven som gir alle elever rett til et godt psykososialt skolemiljø (§ 9a), også tillater ekskludering av elever med tilretteleggingsbehov (§ 2-1).

Den norske skolen kan ikke fortsette med et lovverk og en praksis som legger til rette for systematisk ekskludering av de elevene som har størst behov for beskyttelse mot diskriminering.

Det er på høy tid at vi erkjenner at denne systemsvikten får enorme konsekvenser, både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet.