Vi gjør alt for Oslo-elevene!

Kommentator i VG Shazia Majid hevder byrådet vil teste for testingens skyld. Det er selvsagt ikke målet.

Ved flere skoler ligger rundt halvparten av elevene på laveste mestringsnivå. Det betyr at de egentlig ikke forstår hva de leser. Det kan ikke fortsette, skriver Julie Remen Midtgarden. Foto: Gorm Kallestad / NTB

fredag 12. juli kl. 15:23

<-Julie Remen Midtgarden

Byråd for utdanning i Oslo

Oslos elever har om lag 1900 skoledager fra de møter opp på første skoledag med store drømmer og kanskje enda større ransel, til de spente får vitnemålet for fullført grunnskole ti år senere av rektor foran hele klassetrinnet og stolte foreldre.

I løpet av de 1900 dagene mener byrådet elevene bør ha tre ekstra kartleggingsprøver.

To på fjerde trinn, og en i sjette. I tillegg ønsker vi at noen flere 15-åringer skal gjennomføre PISA-undersøkelsen, som kartlegger nivået deres i matematikk, naturfag og lesing.

Dette burde ikke være veldig kontroversielt, men det får VGs kommentator Shazia Majid til å finne frem stortromma, og dundre løs mot skolepolitikken i Oslo.

I en sjeldent fordomsfull kommentar gjør hun venstresidens fordummende retorikk om at «Høyre er urokkelige i sin tro på stadig mer testing» til sin egen.

Les også: Elever trenger ikke flere prøver

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fordi PISA-tallene ikke kan brytes ned på kommunenivå, ønsker vi at flere Oslo-elever skal delta slik at vi får mer kunnskap om forskjeller mellom skolene, blant annet i sammenheng med elevenes sosioøkonomiske status, og minoritetsbakgrunn.

Vi ønsker mer kunnskap om elevene og skolene, slik at kommunen som skoleeier kan sette inn flere målrettede tiltak ved skoler med svake resultater for å løfte elevene som trenger det mest.

Alt for å motvirke de økende forskjellene, og for å sikre at flere elever får den kunnskapen de trenger for å fullføre og bestå videregående skole.

Noe som er helt nødvendig for at flere skal kunne skaffe seg en jobb de kan leve av i et arbeidsmarked som stiller stadig høyere krav til de ansattes kompetanse.

Majid hevder byrådet har et ideologisk forhold til testing, altså at vi vil teste (eller kartlegge) for testingens skyld, før hun konkluderer med at byrådets skolepolitikk er «feil medisin.»

Testing er selvsagt ikke målet for byrådet. Testing er et verktøy. Målet er en bedre skole for hver enkelt elev.

Vi trenger ikke mer kunnskap om elevene og skolene, mener Majid, fordi «vi vet allerede mer enn godt nok» hva «Oslo-skolens største utfordringer er.»

Utfordringene «heter fattigdom og segregering. Det er intet annet som påvirker elevers skoleprestasjoner mer enn familiebakgrunn og oppvekstsvilkår. Skolen kan ikke kompensere fullt ut for sosiale ulikheter» hevder hun.

Dermed viser Majid at hun ikke forstår det hun selv skriver. Selvsagt betyr det noe hvor mange bøker foreldrene har i bokhyllene og hvor lang utdannelse de har.

Hovedårsaken til at Oslos elever i gjennomsnitt alltid ligger i toppen på nasjonale prøver er at hele 56 prosent av befolkningen har utdannelse på universitets- og høyskolenivå, mot 37 prosent på landsbasis.

Dette faktum brukte våre rødgrønne forgjengere som en statistisk sovepute, for å bortforklare at den mangeårige positive utviklingen i Osloskolen snudde.

Samtidig bor det mange i Oslo med kort botid og svake norskferdigheter. Da blir forskjellene store. I dag kan det skille mellom fire og fem år i elevens leseferdigheter allerede på 5.trinn.

Ved flere skoler ligger rundt halvparten av elevene på laveste mestringsnivå. Det betyr at de egentlig ikke forstår hva de leser. Det kan ikke fortsette.

Det er ingen som har påstått at skolen «fullt ut» kan kompensere for sosiale ulikheter. Det er et stråmannsargument, men selvsagt kan og skal skolen gjøre mer for å løfte de faglig svakeste.

Vi har gjort det før, og vi vil gjøre det igjen. Da de rødgrønne kom til makten i Oslo i 2015 lå Osloskolen langt foran skolene i resten av landet i arbeidet med å kompensere for elevens familiebakgrunn og oppvekstsvilkår. Etter åtte rødgrønne år var forspranget halvert.

«Å jobbe for at Osloskolen bidrar til å løfte alle elver er jobb nummer en for dette byrådet,» sa byrådsleder Eirik Lae Solberg samme dag som det blågrønne byrådet tiltrådte.

Vi har så vidt startet. Så langt har vi blant annet satt av penger til 44 nye helsesykepleiere, flere trykte læremidler, en storstilt ungdomsskolesatsing i levekårsutsatte områder, flere plasser i alternative opplæringsareaner for å hindre at ungdom faller ut av skolen, og en egen innsats mot mobbing vold og trusler, for å nevne noe.

På toppen av det kommer 177 millioner kroner i frie midler til skolene som de selv kan prioritere.

Men jobben har så vidt startet. På vegne av titusenvis av elever, foreldre og foresatte og ansatte i Osloskolen er det bare å glede seg til fortsettelsen, for vi vil gjøre alt for at hver eneste elev skal trives bedre og lære mer på skolen.