«Gutta» kunne droppet personangrepene, men kritikerne risikerer å skyve unge gutter enda lenger unna.
torsdag 20. juni kl. 14:02«GUTTA»-debatten
Dette har skjedd
- «Gutta» er humorsatsingen til Oskar Westerlin (26), Henrik Viken (22), Sebastian Brevik (25) og Snorre Klanderud (29). Youtube-kanalen deres har over 54.000 abonnenter.
- Vetle Olsen-Ryum, ansatt i ROS, skrev et leserinnlegg i VG hvor han kritiserer guttene. «De viser helt utdaterte holdninger rundt kropp, trening og kvinner», skrev han i kronikken.
- Orkla Foods Norge, som inntil nylig hadde en sponsoravtale med «Gutta», avsluttet denne avtalen for en måneds tid siden. Pressekontakt Kristoffer Vikebak i Orkla har ikke svart på hvorfor avtalen ikke videreføres. Men han sier følgende: – Orkla Foods Norge står selvsagt ikke for de holdningene som det vises til i kronikken i VG.
- Henrik Oven trakk seg nylig fra konseptet, og er ikke lenger en del av Youtube-kanalen. «Jeg har trukket meg fra Gutta fordi jeg føler ikke innholdet passer meg. Jeg ønsker ikke å kommentere konkrete konsepter, og vi gutta er fortsatt venner», sier han i en uttalelse gjennom sin manager.
- Katinka Sletten, fagleder for sosiale medier i Synlighet, sa til VG at hun synes videoene viser en skadelig kultur.
- Da svarte guttene dette: «Kritikken er usaklig, uten konkrete eksempler på hva som gjør innholdet vårt til en del av en «skadelig kultur». Hun fremstår bitter og forbanna. Dette er bare ord fra ei dame i overgangsalderen som trenger å få ut litt frustrasjon. Det ser man åpenbart på usakligheten». Det sa de i en felles uttalelse i VG.
- «Unge menn føler seg mer og mer utenfor i samfunnet, og er rett og slett kraftig misforstått. Allikevel, så fort noen faktisk klarer å nå ut til denne målgruppen blir de ofte stemplet som farlige forbilder», sa de i samme intervju.
Det ikke lett å få tak på hva kritikerne av «Gutta» egentlig vil frem til.
Skal man tro dem, er det Oskar Westerlin, Henrik Viken, «Sebastian «Baris» Brevik og «Snorrepus» sin feil at unge jenter og gutter sliter med kroppspress og dårlig selvbilde.
Og følger vi deres eksempel, skal tre-fire mannlige influensere ansvarliggjøres for at folk føler på press til å kjøpe den nyeste iPhonen, dyre klær og treningsabonnementer man egentlig ikke vil ha.
Det er neppe så enkelt.
I årevis har flere etterlyst menn til å ta plass som forbilder for en generasjon unge menn som har følt seg oversett og misforstått av de rådende influencerne og samfunnsskikkelsene.
«Gutta» har utvilsomt fylt den rollen. Til dels også for meg selv.
Ikke bare underholder de publikumet sitt med morsomt innhold, de tør også å ta i debatter som opptar unge menn, og som andre har skygget unna.
At «Gutta» har endt opp som forbildene for mange unge menn kan kritikerne i stor grad takke seg selv for.
Forbilder oppstår nemlig ikke ut av ingenting. De er gjerne et uttrykk for kulturen blant målgruppen.
Når noen da fyller tomrommet de er blitt oppfordret til å fylle, er det lett å skyte på forbildene fremfor det underliggende. I realiteten har «Gutta» bare gitt kritikerne av kulturen og holdningene blant unge menn en enkel målskive.
Da er det enkelt å rette skytset mot Westerlin, Viken og Brevik. Men særlig presist er det ikke. Det er ikke «Guttas» feil at unge menn føler seg oversett. Det må først og fremst tilskrives andre «forbilder» som ikke har tatt «Guttas» plass.
Man kan like det eller ikke - men trening, kosthold, økonomi og selvrealisering opptar helt åpenbert mange unge menn.
Det gjør oss ikke til fæle mennesker.
Men de som glatt overser dette og helst skulle sett at forbildene våre holder kjeft, vet ikke hva de ber om.
Alternativet er nemlig mer tomrom og neglisjering av unge menn som trenger forbilder å se opp til. Det som kommer i stedet kan være langt verre.
Andrew Tate ble ikke populær fordi han var et strålende forbilde, men fordi ingen andre tok hans plass. Hvem andre var det å se opp til?
«Gutta» har et samfunnsansvar som som påvirkere enten de vil det eller ikke. Å angripe kritikere med usaklige personangrep er ikke veien å gå. Men å ansvarliggjøre dem for alle holdninger man ikke liker at verserer blant unge er heller ikke rett.
Og kanskje har Oskar Westerlin et poeng? Kanskje hans følgerskare er et uttrykk for at alternativene og kritikerne selv ikke klarer å nå frem til unge menn?
Jeg tror det. Og det er i beste fall naivt å overse det.
Ønsker man guttakulturen til livs, må kritikerne rett og slett stille opp med bedre alternativer.
Det har de foreløpig ikke klart.