På Møtestedet T5 i Arendal er det hektisk aktivitet når helseminister Jan Christian Vestre kommer innom under Arendalsuka.
Her kan rusavhengige komme innom for å få mat, omsorg, helsehjelp, klær eller hjelp med bolig eller økonomi.
Titalls mennesker fra Arendal, Froland, Tvedestrand og Risør er innom lavterskeltilbudet i Arendal daglig.
Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, som driver møtestedet, er ikke i tvil om hva hun ønsker seg når temaet er rusreform:
– At den kommer! I tillegg til lavterskeltilbudene som forebygger, må vi ha nok behandlingsplasser. Så er vi opptatt av hjelp og behandling, ikke straff, sier hun.
I 2021 gikk Ap til valg på å legge fram en ny rusreform, men den lar fremdeles vente på seg.
I sitt første store intervju om rusreformen som helseminister snakker Ap-nestleder Jan Christian Vestre om:
- At narkotika fortsatt skal være forbudt.
- Nye, konkrete grep for helsebehandling som kommer i reformen.
- Hvorfor det tar så lang tid å få lagt den fram.
- Regjeringens parallelle prosess om politiets maktbruk, som Sp er opptatt av.
- I snitt kortere ventetid på rus enn under Solberg-regjeringen.
Lang vei
Høyre-leder Erna Solberg la fram en rusreform på tampen av sin tid i regjering. Men reformen ble stemt ned i Stortinget, blant annet fordi Ap ikke ville gå med på noen avkriminalisering, altså å fjerne straff for mindre doser narkotika til eget bruk.
Så gikk Ap til valg på å legge fram en ny rusreform i denne stortingsperioden. Men hvor blir det av den?
– Vi jobber med en god rusreform. Den skal både forebygge bedre, behandle bedre og sørge for å gi bedre helsehjelp til de som trenger det. Så snart den er ferdig, vil vi lansere reformen, sier Vestre til NRK.
– Men når kommer den?
– Det er litt for tidlig å si, men vi jobber på.
– Er det ikke litt flaut at et valgløfte som var sentralt for Ap for tre år siden, ennå ikke kvittert ut?
– Vi har jo fortløpende jobbet med å forbedre ruspolitikken. Og så er det mange krevende spørsmål i en rusreform. Jeg mener vi må erkjenne at deler av ruspolitikken har feilet gjennom mange år, sier Vestre.
Ap-nestlederen har også med seg fersk statistikk til intervjuet.
– Brukere venter nå i snitt seks dager kortere på hjelp enn de gjorde under Erna Solbergs regjering. Det er positivt, sier Vestre.
Tallene referer til gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), i årene 2014 til 2021, målt mot årene 2022 til 2024.
Med til bildet hører at ventetiden under Solberg ble redusert fra 55 dager i 2014, til 33 dager i 2021. Hun går i rette med tallbruken.
– Det var vi som halverte ventetiden i rusomsorgen i løpet av våre år, sier Solberg til NRK.
Hun mener rusomsorgen trenger et kraft- og kvalitetsløft og sier det har gått feil vei under denne regjeringen.
Letter på sløret
Men nå er det altså Vestre som sitter med ansvaret for rusreformen.
– Det er for tidlig å presentere helheten, men vi har et klart utgangspunkt at narkotika er forbudt i Norge, sier han.
– Samtidig er vi opptatt av at de som sliter med narkotiske stoffer, og har gjort det over tid, først og fremst må ha helsehjelp, ikke straff, sier Vestre.
– Så det blir ingen avkriminalisering?
– Vi er ikke for å legalisere narkotikabruk. Det har vi aldri vært. Der har vi tatt klart og tydelig standpunkt.
For første gang varsler han nå to konkrete grep som kommer i reformen:
- Styrke og videreutvikle tilbud med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
- Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å opprette tilbud om brukerrom til sine innbyggere.
Strid om politimakt
Samtidig med at Vestre jobber med sin rusreform, pågår det en heftig debatt og et arbeid med å klargjøre hvilke virkemidler politiet kan bruke i sin jakt på lovbrytere.
I 2021 reagerte flere politikere da Riksadvokaten, som leder påtalemyndigheten og er uavhengig av politikerne, mente at politiet hadde brukt for mye tvang i mindre alvorlige narkotikasaker (se faktaboks).
I sommer har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tatt til orde for å styrke politiets mulighet for å bruke makt.
– Vi ser at politiet trenger flere verktøy for å utføre kontroll og gjennomføre sanksjoner, også på mindre brukerdoser, sa Vedum til VG nylig.
– Regjeringas eget ekspertutvalg sier det er vanskelig å skille gruppene som bruker narkotika?
– Det er krevende avveininger, sier Vestre. Han viser både til utvalget, Riksadvokatens rundskriv og lovprosessen i Justisdepartementet.
– Hva tenker du om signalene fra Sp?
– Ap mener at politiet selvfølgelig må kunne håndheve norske lover, sier Ap-nestledere, og viser til at det både må jobbes med helse, holdninger og politiets innsats.
– Synes du politiet bør ha mulighet til å ransake?
– Politiet må ha muligheten til å sørge for at norske lover og regler følges. De mulighetene har de i dag. Det vil de også ha i framtiden.
– Er det uenighet mellom Sp og Ap som har ført til at det har tatt så lang tid med rusreformen?
– Vi jobber veldig godt sammen med Sp i regjering. Så er det store og krevende spørsmål. Vi har vært opptatt av å iverksette de raskeste tiltakene først i påvente av reformen.
– Pinlig
Vestres løypemelding imponerer ikke Venstre-leder Guri Melby. Tiden er overmoden for en rusreform, mener hun.
– I tre år har vi ventet på en rusreform fra regjeringen. Hvis alt som kommer, er en styrking av LAR og å se på muligheten for flere brukerrom, så må jeg si at det er pinlig, sier Melby til NRK.
– Det er egentlig skammelig, ikke minst overfor de 363 menneskene som døde av overdose i fjor.
Sps «ønske om en hard straffelinje» gjør regjeringen handlingslammet, mener Venstre-lederen.
– De som er rusavhengige er noen av de som har det aller vanskeligst. De har store helseutfordringer. De får ikke den hjelpa de trenger. Tvert imot så blir de forfulgt gjennom straffekjeden fortsatt.
Venstre var en sterk pådriver for rusreformen som Solberg-regjeringen la fram i 2021. Der ble det åpnet for avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk, med mål om å sette helse foran straff.
– Vi fikk gjennomslag for en radikal og viktig reform som skulle gjøre at noen av de svakeste i vårt samfunn skulle slippe å bli forfulgt gjennom straffekjeden, og heller få hjelp gjennom helsevesenet. Det la regjeringen i skuffen.
– Hva tenker du om at regjeringa ikke vil legge fram en reform hvor de går inn for en avkriminalisering?
– Det er jo en misbrukt sjanse til å få til en endring som virkelig betyr noe.
Publisert 16.08.2024, kl. 18.44