Forslaget kommer fra Venstres programkomité som jobber med neste års partiprogram. Det indikerer en ny vending for Venstre.
– Vi mener det er viktig at du har eksamen i alle fag på videregående skole, sier Rotevatn til NRK mandag.
– Hvis du vet at du har eksamen i alle fag, vil det også ha en positiv læringseffekt, legger han til.
Likebehandling
Han begrunner det blant annet med at man ved eksamen får mulighet til å vise noe annet enn det man gjør med standpunktkarakterer, og at dette er viktig for likebehandling av elever.
Blant det Venstre vil unngå, er dagens ordning med å trekke enkelte elever opp til eksamen.
– Da vil du automatisk oppnå en urettferdighet: Noen blir testet, og andre blir det ikke. Det påvirker også i hvilken grad du leser og forbereder deg på alle de ulike fagene, sier Rotevatn.
Han mener forslaget vil kunne bidra til mer forutsigbarhet og på den måten mindre stress for elevene.
Vil endre systemet
Rotevatn påpeker at det ikke er snakk om eksamen i alle fag i dagens skolesystem.
– Vi foreslår også å legge om måten det undervises på, til mer modulbasert undervisning. Det vil si at du kan ha flere timer i hvert enkelt fag, litt mer intenst i perioder, avslutte det, ha eksamen, og så gå videre til neste fag, beskriver Rotevatn.
Han skisserer derfor fortløpende eksamener gjennom alle tre årene i videregående skole.
– Det tror jeg er bra for elevene, og det gir også et mer fokusert læringstrykk i perioder.
– Helt feil av Venstre
Elevorganisasjonen for elevene og lærlingene med rundt 180 000 medlemmer, er ikke like begeistret. De ønsker å avskaffe eksamen generelt:
– Vi synes det er helt feil av Venstre å foreslå eksamen i alle fag. Det vil ikke gjøre at elever får vist sin læring på en god måte, sier påtroppende leder Madelen Kloster.
Hun mener eksamen ikke legger til rette for at elever får vist sin helhetlige kompetanse gjennom skoleløpet, og «stjeler» tid fra undervisningen.
– Vi synes dagens system er urettferdig, men man kan legge til rette for å vurdere elevers sluttkompetanse på en bedre måte enn det eksamen legger opp til, sier Kloster.
Hun trekker fram mappevurderinger og langtidsvurderinger som eksempler på alternativer.
– Vi ønsker at eksamen skal legges i en skuff, og at vi finner en ny form for sluttvurdering av dagens elever, sier påtroppende elevleder.
Hva betyr modulbasert?
Modul betyr som kjent del. Det Venstre mener med modulbasert undervisning er færre fag på samme tid, men kanskje med høyere timetall i enkelte semestre.
De mener enkelte fag, som norsk, bør undervises igjennom hele det treårige løpet. Samtidig er det andre fag elevene kan ha mer intensiv undervisning i, og ta avsluttende eksamen i tidligere.
Også tidligere har Venstre vært for mer modulbasert undervisning. I 2023, etter at regjeringen Solberg la fram en såkalt fullføringsreform, gikk de sammen med Frp og Høyre om følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vurdere hvordan økt faglig fordypning og konsentrasjon, gjennom organisering av fag og timer i kortere terminer eller moduler, kan bidra til økt læring og relevans for elevene.»
Høyre: Åpne for å prøve
Utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Jan Tore Sanner, sier Høyre mener den videregående skolen må bli mer fleksibel. Partiet emner også skolen må gi elevene mulighet til å kunne fordype seg i færre fag over en kortere periode.
– Vi er derfor åpne for å prøve ut mer modulbasert opplæring, slik det ble beskrevet i fullføringsreformen som ble lagt frem av regjeringen Solberg, sier han og legger til:
– Målet må være at flere elever fullfører videregående og blir bedre forberedt for studier og arbeidsliv.
Ap: Positive til å se på tiltak
Arbeiderpartiets Elise Bjørnebekk-Waagen sitter i Utdannings- og forskningskomiteen. Hun sier AP mener man trenger en mer motiverende videregående opplæring som alle elever og lærlinger opplever meningsfull.
– Fra august 2024 skal modulstrukturert opplæring i videregående opplæring være hovedmodellen for opplæring for voksne, sier hun.
– Gjennom fag- og timefordelingen jobber vi nå med oppbygningene av videregående, og er positive til å se på andre tiltak som kan bidra til økt gjennomføring, sier Bjørnebekk-Waagen.
Eksamen koster
En utfordring for forslaget, er at eksamener er kostbart for skolene, blant annet på grunn av eksterne sensorer.
– Du vil redusere kostnadstrykket om du kan spre eksamenene mer utover både året og hele videregående-løpet. Og det får du til med meg modulbasert undervisning, hevder Rotevatn.
Lederen for programkomiteen sier Venstre ikke har finregnet på hva forslaget vil koste, men han tror det er fullt overkommelig å få til.
Publisert 27.05.2024, kl. 21.47