Venstre mener Vedum forsinker rentekutt

– Rentekutt i Sverige. Det er interessant, sier Venstres finanspolitiske talsperson, Sveinung Rotevatn, til NRK.

Onsdag kunne svensker med flytende rente på boliglånet juble. Riksbanken satte ned styringsrenten med en kvarting til 3,75 prosent, og ytterligere to rentekutt er varslet i år.

Tre rentekutt betyr 15.000 kroner mindre i årlige renteutgifter hvis man har et lån på 2 millioner.

I Norge har sentralbanken planer om å kutte renten 0,25 prosent mot utgangen av året.

– Jeg tror det blir lenge til vi får se «svenske tilstander» på dette området, sier Rotevatn.

Han møter NRK på Bankplassen i Oslo sentrum. Der ligger også Engebret Café, hvor Venstre ble stiftet i 1884. Der stakk partihøvdingen Johan Sverdrup i sin tid fra en regning på 2 kroner og 90 øre.

– Da Lars Sponheim var Venstre-leder tok han turen til Engebret 130 år senere og gjorde opp for seg. Lærdommen fra den historien er at regningene må betales på et eller annet tidspunkt – og det gjelder også for offentlig pengebruk, sier han.

– Elendig økonomistyring

Rotevatn mener parallellene er åpenbare mellom Sverdrups ubetalte middagsregning og regjeringens pengebruk.

– Støre og Vedum tar den samme dansen hvert år: Først sier de at pengebruken må holdes nede i statsbudsjettet. Så øker de den massivt noen måneder etterpå. I beste fall er det snakk om elendig økonomistyring, sier Rotevatn.

Tirsdag kommer svaret hvor høy pengebruken blir i år. Da legges revidert budsjett fram. Budsjettet er en oppdatert utgave av statsbudsjettet for 2024. Rotevatn tror en foreløpig ubetalt regning ligger der:

– Hver gang Trygve Slagsvold Vedum har lagt fram en revidering av budsjettet i mai så har han økt pengebruken. I 2022 var det 30 milliarder. I 2023 var det rundt 50 milliarder, sier han.

Rotevatn mener derimot politikerne må bruke slike oppdateringer til å gjøre små endringer.

– Men regjeringen og finansministeren bruker det som en anledning til å pøse på med penger inn i sine ønskesatsinger og for å løse sine politiske problemer, sier han.

Ville kuttet 12 milliarder kroner

Offentlige utgifter økte også da Venstre var budsjettpartner og en del av Solberg-regjeringen fram til 2021. Da slet ikke norsk økonomi med overoppheting og høy inflasjon.

Nå mener Rotevatn at Venstre ville bidratt til mindre oljepengebruk i dagens situasjon. Han slår seg på brystet med noen utvalgte tall fra det alternative budsjettet til partiet. Partiene i opposisjon lager slike budsjetter for å vise fram egne prioriteringer:

Venstre har, når revidert tas med, i sum foreslått å redusere oljepengebruken med 12 milliarder kroner. Samtidig har partiet funnet plass til 8,5 milliarder i økte forsvarsbevilgninger og Ukraina-støtte, skryter Rotevatn.

– En måte å få lavere rente på er å stramme inn pengebruken, sier han.

Slår tilbake

Venstre-toppen møter kraftig motbør fra både Arbeiderpartiet og Støre-regjeringens budsjettpartner SV.

Pandemi, strømkrise og krig er hovedårsaken til at pengebruken har økt i reviderte budsjetter, påpeker de.

– Dette er kritikk fra Venstre som egentlig faller på steingrunn, sier finanskomiteens leder Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet.

Hun viser til at milliarder til barnehage, SFO og barnetrygd har bidratt til å gjøre perioden med kraftig prisvekst lettere for folk flest.

– Venstre påstår at økonomistyringen til regjeringen er svak, og at man burde ha holdt mer igjen av oljepengebruken for å få renta ned. Hva sier du til det?

– Vi holder oss innenfor rammeverket som er satt for oljepengebruk. Det ville jo vært direkte uansvarlig om vi skulle sette budsjettdisiplin foran å stille opp for Ukraina, sier Moflag.

Hun kommer med et stikk i retur til Rotevatns alternative budsjett:

– Venstre har jo kuttet tilskuddet til avtalefestet pensjon over natta. Det er ikke akkurat realistisk budsjettering å si at du ikke skal ta ansvar for avtalen man har hatt med landets pensjonister og arbeidstakere over veldig mange år.

Også SVs finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski mener Venstres kritikk er totalt feilslått.

– Det er ikke størrelsen på de offentlige budsjettene som er årsaken til de høye rentene i Norge nå. Det skyldes internasjonale forhold og sammenhengen mellom renter i Norge og kronekursen internasjonalt, sier hun.