Vedum om oljepengebruken: – Ansvarlig

Utgifter til Ukraina og forsvar bidrar til økt oljepengebruk. – Helt uansvarlig hvis vi ikke hadde gjort det, sier finansministeren.

Tirsdag legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem revidert budsjett for 2024. Utgifter til Ukraina og forsvar bidrar til noe høyere oljepengebruk. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Saken oppdateres.

Tre timer før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger frem det reviderte statsbudsjett for 2024, offentliggjør Finansdepartementet tallene for årets oljepengebruk.

Regjeringen legger opp til å øke oljepengebruken til 418,7 milliarder kroner i år.

Det er anslått til å utgjøre 2,7 prosent av Oljefondets verdi. Handlingsregelen tilsier at bruken av oljepenger over tid skal begrenses til tre prosent av fondets verdi.

I oktober hadde regjeringen planer om en oljepengebruk på 410 milliarder kroner i år. Også det var anslått til å være 2,7 prosent av Oljefondets verdi.

Vedum mener han kan forsvare den økte pengebruken.

– Den er ansvarlig, sier Vedum til E24.

– Selv med store Ukraina-relaterte utgifter, så vil du se at pengebruken er godt under handlingsregelen. De Ukraina-relaterte utgiftene er på et stykke over 50 milliarder kroner, dere får det nøyaktige tallet senere i dag, sier han.

På forhånd mente sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken at det var rom for økt oljepengebruk i årets budsjett, uten at nødvendigvis ville torpedere sentralbankens planer om rentekutt senere i år.

– Handler om vår sikkerhet

De store økningene i årets budsjett er blant annet knyttet til Ukraina og forsvar.

– Det ville ha vært helt uansvarlig hvis vi ikke hadde gjort det vi gjør. Den største utgiften i dette budsjettet er luftvernsystem til Ukraina til fire milliarder kroner. Det er ikke en typisk norsk prioritering, men det handler om at vi ser brutaliteten i den krigen. Dette handler også om vår sikkerhet, sier Vedum.

– Russland skal vite at hvis de tenker tanken på å angripe oss, så vil våre allierte stille opp. For da vil de ikke gjøre det. Derfor er det viktig for oss å stille opp for Ukraina. Det er etisk riktig, og i Norges egeninteresse som naboland til Russland.

Noe av det som bidrar til å dempe pengebruken er høyere skatteinngang enn ventet, og at noen prosjekter kan skyves på, opplyser statsråden.

– Blir dette et mer ekspansivt budsjett enn dere ventet i fjor, eller blir det nøytralt?

– Det er klart at denne tunge satsingen særlig på forsvar vil ha en påvirkning. Men det er innenfor en ansvarlig ramme, sier Vedum.

– Utrolig viktig

Anslagene i det reviderte budsjettet bekrefter at 2024 vil være et år med reallønnsvekst, opplyser Vedum.

– Folk vil oppleve at de får bedre råd, ikke minst fordi det er utsikter til at lønnsveksten vil overgå prisveksten. Det er utrolig viktig, sier han.

– Mange har opplevd den prisveksten vi har vært gjennom som veldig krevende. Det rammer både deg og meg, familiefedre og -mødre som skal kjøpe mat, klær og møbler og få regningene til å gå opp, sier han.

Når folk får mer penger å rutte med, kan det også danne grunnlag for økt økonomisk vekst senere i år, håper han.

– Selvfølgelig kan det skje ting, men nå ser det lysere ut, sier Vedum.

– Verden rundt oss er fortsatt røff, og det er mye dårlig sjø rundt båten Norge, men vi opplever at det er mye roligere farvann her hjemme enn for ett eller to år siden.

Ukraina har fått mye støtte fra vestlige land. Dette er ukrainske soldater i et svenskprodusert pansret kjøretøy av typen CV90 nær fronten i Donetsk-området i Ukraina. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

– Skikkelig alvor

Vedum er ikke bekymret for at pengebruken i årets budsjett skal bidra til høy prisvekst og press på renten.

– Vi klarer å gjøre dette, selv med de økte Ukraina-utgiftene, innenfor et ansvarlig økonomisk opplegg. Og vi venter at prisveksten skal ned, også med den pengebruken vi har lagt til grunn, sier han.

– Det har vært en krevende periode. Føler du deg som sjefen for de dårlige tider?

– Det har vært veldig alvorlige tider. Skikkelig alvor. Her i huset opplevde vi alvoret som aller størst høsten 2022, for da var vi redde for høy ledighet. Det har vært stort alvor for folks privatøkonomi og med et mørkt bakteppe, sier Vedum.

– Derfor er det også så godt at anslagene våre bekrefter at det blir reallønnsvekst. Det er godt når du merker at ting blir litt lysere, sier han.

Ikke flere overraskende skatter

Regjeringen har fått kritikk for uforutsigbar skattepolitikk. I 2022 innførte den blant annet en midlertidig ekstraskatt på kraftbransjen som siden er fjernet, og en ekstra arbeidsgiveravgift som nå skal fjernes.

– Det var helt nødvendig å gjøre det høsten 2022. Vi måtte bedre velferdstjenestene. Da kunne vi ikke øke skattene for folk flest, sier Vedum.

– Det var ikke aktuelt å øke oljepengebruken i den situasjonen. Da økte vi noen andre skatter. Kraftbransjen hadde ufattelig inntjening og klarte det helt fint. Så økte vi arbeidsgiveravgiften, for i høyinntektsgruppen var det knapt ledighet. Nå fjerner vi den, og ledigheten er nesten null i den gruppen, sier han.

– Så dere trenger ikke flere overraskende skatter?

– Svaret på det er nei, sier finansministeren.

– Men vi har gjort en varig skatteendring, og det er grunnrenteskatten på havbruk. Det er først fra i høst folk får glede av den. Den skatteendringen gjør at alle barnefamilier i høst får lavere barnehagepris. Det er en direkte konsekvens av det, sier Vedum.