Varsler krise i Skiforbundet: – Reell konkursfare innen kort tid

«Allerede da vi startet strategiarbeidet i januar var skiforbundets økonomiske utsikter foruroligende. Siden da har situasjonen blitt betydelig forverret i den forstand at det som da ble ansett som «worst case», nå er å anse som mest sannsynlig utfall og med ytterligere nedside. Skiforbundet står overfor reell konkursfare innen kort tid.»

Slik beskriver styremedlem i Norges Skiforbund, Kristin Gjertsen, situasjonen i forbundet i en styreprotokoll fra 21. mai.

Protokolltilførselen kom etter et vedtak om forbundets langtidsstrategi for 2024–2028. Gjertsen fortsatte:

«I en slik situasjon bør omstilling for å sikre videre aktivitet være absolutt høyeste prioritet, og det må selvsagt også reflekteres ved at strategien justeres i henhold til det. Å vedta og legge frem en ny strategi nå, som på ingen måte reflekterer den situasjonen Skiforbundet faktisk står i, uttrykker manglende kriseforståelse.»

NRK har forsøkt å komme i kontakt med Gjertsen for en kommentar til protokolltilførslene, men uten hell.

Generalsekretæren: – Krevende situasjon

Helt siden generalsekretær Arne Baumann startet i Skiforbundet i fjor sommer, har den økonomiske situasjonen i forbundet vært et sentralt tema.

I det samme styremøtet, 21. mai, gikk Baumann gjennom den økonomiske situasjonen. I protokollen står det:

«I orientering vektla Baumann at Skiforbundets økonomiske situasjon er krevende. Generalsekretæren trakk blant annet frem følgende årsaker: Vedvarende underskudd i hopp, «mismatch» mellom aktivitets- og inntektsnivå over noe tid og den makroøkonomiske situasjonen.»

Han oppsummerte:

«Samlet sett gjør dette situasjonen kritisk, hvis det ikke iverksettes tiltak for å sikre resultat og likviditet, poengterte Baumann.»

Baumann gjentok alvorligheten 2. juni:

«Overordnet er det «mismatch» mellom aktivitetsnivå og inntekter, og uten iverksetting av tiltak så kan situasjonen bli alvorlig. Dette må administrasjonen og Skistyret ta alvorlig.»

NRK møtte Baumann i Bodø torsdag – der det denne uken er Skitinget – og forela ham kritikken fra Gjertsen.

– Det er en krevende situasjon, som for mange andre idretter i Norge, men å kalle det konkursfare er feil begrepsbruk. Vi legger vekt på å ha god kontroll, og Skistyret har vedtatt et revidert budsjett. Dette vil jeg redegjøre for i tingsalen på lørdag, sier Baumann i en kort kommentar til NRK.

2023 endte med et driftsunderskudd på 10,9 millioner for Skiforbundet isolert, og et driftsunderskudd i konsernet på 17,4 millioner på grunn av ski-VM i Trondheim i 2025.

Egenkapitalen var ved utgangen av 2023 nede i 52,4 millioner kroner, ned fra 167 millioner kroner tilbake i 2007 og under egenkapitalnivået som Skitinget vedtok at den burde ligge på i 2022 – mellom 55 og 65 millioner kroner.

Flere krevende saker

I tillegg til at Skiforbundet har vært i en krevende økonomisk situasjon, har det også vært en rekke krevende saker som har pågått.

I flere år har landslagsalpinistene og Johannes Høsflot Klæbo vært i konflikt rundt landslagsavtalen. Det hele fikk sitt foreløpige punktum da en ny landslagsavtale ble vedtatt i vår.

Det kom etter at blant andre Aleksander Aamodt Kilde kom med krass kritikk av forbundet:

– Det er en ovenfra og ned-holdning hvor de tenker at utøvere kommer og går. Til slutt, så er det jo kanskje ingen som kommer fordi det er en såpass stor arroganse at folk ikke orker å ha noe med dem å gjøre, sa alpinisten til NRK i februar.

Han takket først nei til å bli med i et landslagsutvalg som skulle se på utøvernes kontrakter, før han senere kom inn. Skiforbundet har tidligere bekreftet overfor VG at de vil dekke deler av saksomkostningene knyttet til utøvernes advokat Pål Kleven.

Som følge av konflikten rundt landslagsavtalen valgte også Lucas Braathen først å legge opp. Senere bestemte han seg for å gjøre comeback for Brasil.

I forbindelse med håndteringen av Braathens opprinnelige valg om å legge opp, hyret forbundet inn et PR-byrå for å bistå med å skrive en kronikk. I tillegg har VG skrevet at de har fått hjelp fra PR-byrået First House for å håndtere konflikten rundt hopplandslaget.

Konflikten endte med at landslagstrener Alexander Stöckl ble enig med forbundet om en sluttavtale i mai. Skiforbundet hadde da koblet inn Elden advokatfirma, etter at Stöckl hadde varslet søksmål.

Noen måneder tidligere trakk Clas Brede Bråthen seg fra jobben som sportssjef for hopperne, før han i mars gikk av på dagen i protest.

Den største langrennsstjernen, Johannes Høsflot Klæbo, takket i fjor nei til landslaget, men både han og Kristine Stavås Skistad blir en del av landslaget den kommende sesongen. Der får de stor frihet til å kjøre sine egne opplegg.

Budsjettert overskudd ned fra 9,2 til 2,1 millioner

I 2024 budsjetterte først Skiforbundet med et overskudd på 9,2 millioner kroner, for å bedre den økonomiske situasjonen i forbundet.

Den siste måneden har det reviderte budsjettet flere ganger vært oppe til diskusjon, før det ble vedtatt 2. juni. Det viser en styreprotokoll som NRK har fått tilgang til. Der viser det reviderte budsjettet nå et overskudd på 2,1 millioner.

Samtidig har de et «worst case»-scenario som tilsier et underskudd på 12,8 millioner kroner.

Mye av arbeidet med det reviderte budsjettet har handlet om å få på plass budsjettet for hopp. NRK skrev tidligere i år at hopp kan bli nødt til å kutte 6,7 millioner kroner hvis de ikke får inn en ny sponsor.

Det reviderte budsjettet viser et underskudd i hopp på 7,1 millioner kroner for 2024, etter at de opprinnelig hadde budsjettert med et overskudd på 1,5 millioner kroner.

Det er da lagt til grunn at hopp skal signere sponsoravtaler til en verdi av 2,5 millioner kroner i løpet av høsten. Samtidig er kostnadene for Stöckls sluttavtale inkludert i hopps budsjett.

Over 10 millioner i usikre inntekter

Både for hopp og andre grener i Skiforbundet var usikre sponsorinntekter en sentral del av budsjettarbeidet for 2024.

Et dokument NRK har fått tilgang på viser at det fremdeles var totalt 10,9 millioner i usikre inntekter for forbundet da det reviderte budsjettet ble vedtatt i forrige uke – ned fra 17,5 millioner tidligere i år.

Til tross for at de usikre inntektene er redusert, viser en medfølgende likviditetsprognose at bankbeholdningen til Skiforbundet vil være i minus i desember 2024, hvis man ikke får inn de usikre inntektene.

Skiforbundet har i tillegg en kassekreditt på 15 millioner kroner. Tidligere hadde de en fondsreserve på 28 millioner kroner, men det ble solgt i mai i fjor for å bedre likviditetssituasjonen.

Til Skitinget, som avholdes i helgen, har Skistyret anbefalt å bygge opp likviditetsreserven og egenkapitalen. De har der kommet med innstilling om at egenkapitalen bør ligge på mellom 75 og 85 millioner kroner fra 2026. Mye av egenkapitalen som skal bygges opp er basert på et mulig overskudd fra ski-VM i 2025.

Norges Skiforbund eier 60 prosent av selskapet bak VM i 2025.