Varsler en farligere tid

Når det gjelder Trump kan man tro og mene mye, men størst av alt er usikkerheten.

Det er grunn til å forvente at Trumps andre periode vil bli ganske annerledes enn den første. Han er langt mer forberedt nå enn han var i 2016. Hans meningsfeller har de siste årene utarbeidet detaljerte planer for hvordan en ny administrasjon kan forandre USA og amerikansk utenrikspolitikk.

USAs president Joe Biden møtte Ukrainas president Volodymyr Zelensky i forbindelse med Natos toppmøte i Washington. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB

I den amerikanske hovedstaden har de 32 medlemslandene markert Natos 75 års jubileum den siste uken.

Alliansen er større og sterkere enn noensinne.

Det er ikke gitt at samholdet består. Det avhenger av politisk vilje og handlekraft, særlig i alliansens viktigste og uunnværlige land, USA.

Spørsmålene om president Joe Bidens helse og alder, og Donald Trumps urovekkende planer og utsagn, har hengt som mørke tordenskyer over et hett Washington under dette toppmøtet.

Biden ledet møtene og snakket varmt om transatlantisk samhold. Trump holdt seg langt unna, men i Florida talte han om Nato på en måte som forsterket de alliertes uro.

President Donald Trump ser på klokken på Natotoppmøtet i Brussel i 2018. Til høyre generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

USAs allierte reagerte med bestyrtelse på at Trump i vinter sa at han ikke vil forsvare Nato-allierte som ikke betaler for seg. Han gjentok budskapet på et valgmøte i Miami denne uken.

Grunnmuren i Nato er artikkel 5 om at et angrep på ett medlemsland er å betrakte som et angrep på dem alle. Hvis det oppstår usikkerhet om sikkerhetsgarantien har Nato utspilt sin rolle.

Det var heller ikke betryggende å høre Trump i Miami skryte at han ikke visste stort om Nato før han ble president, men at han bare trengte et par minutter på å forstå hva alliansen handler om: De allierte betaler ikke. Det er urettferdig for USA.

Det er heller ikke riktig. 23 av medlemslandene bruker i år minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret, som er den målsetting de allierte ble enige om i 2014.

Trump tar all ære for at europeerne har økt forsvarsbudsjettene, men det var bare ni land som hadde innfridd toprosentmålet før han forlot Det hvite hus.

Trumps forgjenger og etterfølger har også bedt de allierte styrke forsvaret. Men den som virkelig fikk fart på sakene var Vladimir Putins fullskala-invasjon av Ukraina. I en forverret sikkerhetspolitisk situasjon måtte europeerne prioritere forsvaret.

Europeerne innser at det er nødvendig å ta større ansvar for egen sikkerhet. Det gjelder uavhengig av hvem som vinner det amerikanske presidentvalget.

Trump snakker som om at han tror at de allierte skylder USA penger. At de må betale for å få amerikansk beskyttelse.

Det er slik mafiaen opererer, ikke Nato. Byrdefordeling handler om at europeiske partnere må bruke mer på eget forsvar, ikke at de skal betale USA for beskyttelse.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Natos toppmøte i Washington. Foto: SHAWN THEW / EPA / NTB

På toppmøtet sa Biden at Nato i kritiske øyeblikk gjennom 75 år alltid har valgt enhet over splittelse. Biden kjenner historien. Han forstår verdien av et sterkt Nato.

Da Trump var president lekte med tanken på å melde USA ut av alliansen. Han omtalte Nato som utdatert. Han hadde problemer med å forstå hva USA tjente på å være med, ifølge hans nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton.

Langsiktig støtte til Ukraina var et sentralt tema på Nato-toppmøtet. Trump er kritisk til omfanget av amerikansk støtte til Ukraina. Han påstår at det ikke ville ha blitt krig hverken i Ukraina hvis han var president.

Og vinner han valget skal han stanse krigen, endog innen han avlegger presidenteden i januar.

Donald Trump taler på valgmøtet på hans golfbane i Doral i Florida 9. juli. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Men utenrikspolitikk er neppe Trumps førsteprioritet hvis han blir valgt.

I Washington møter jeg visepresident Alan Yu i en liberal tenketank, Center for American Progress Action. Han sier at Trump har signalisert at to saker står svært høyt på hans agenda.

– Han har sagt helt tydelig at han vil bruke staten for å utmåle hevn over sine politiske motstandere. Og han vil ha en langt strengere innvandringspolitikk.

Deretter er det uklart hva han vil prioritere.

Yu mener at det i en slik situasjon vil bli svært viktig å se hvem Trump velger som rådgivere og regjeringsmedlemmer. Det vil fortelle mye om hva som er i vente.

Yu viser til den konservative tenketanken Heritage Foundation og deres Prosjekt 2025.

– Jeg tror folk flest innser at Trump ikke er av blant dem som ofte tenker dype tanker eller fordyper seg i studier. Jeg antar at han ikke har lest seg opp på alt prosjekt 2025 inneholder, men alle hans tidligere rådgivere og mange av de som forventes å bli fremtidige rådgivere er involvert i dette prosjektet.

– Jeg tror dette kan bli ganske farlig. Som for eksempel dette om å trekke USA ut av multilaterale institusjoner og engasjementer. Det vil få stor betydning for global vekst og stabilitet.

I det omfattende dokumentet Projekt 2025 heter det blant annet at USA må se på internasjonale organisasjoner som verktøy for amerikanske interesser. Hvis de ikke fungere på en slik måte, bør USA gå ut.

Tilhengere av Donald Trump venter på at han skal tale på et valgmøte i Doral i Florida 9. juli. Foto: JOE RAEDLE / AFP / NTB

Tenketanken Heritage ønsker ikke å stille til intervju om Prosjekt 2025. En talsperson sender meg følgende uttalelse: Prosjekt 2025 er en koalisjon bestående av mer enn 110 konservative organisasjoner som forbereder anbefalinger for den neste konservative presidenten. Prosjekt 2025 taler ikke for én kandidat eller én valgkampanje.

De mange kontroversielle anbefalingene på en rekke områder i Prosjekt 2025 har fått Trump til å distansere seg fra planene. I sitt sosiale medium skriver Trump at han ikke vet noe om Prosjekt 2025 og at han ikke har noen idé om hvem som står bak.

Det er vanskelig å tro. Mange av de som har utarbeidet forslagene hadde viktige roller i hans administrasjon. De er en del av hans krets.

Tyske soldater deltar i en Nato-militærøvelse i Litauen i mai. Foto: VALDA KALNINA / EPA / NTB

Vi kan komme til å se en langt mer konfronterende posisjon i forhold til Kina, både militært og økonomisk, sier Yu.

Han tror ikke Trump tenker over hva dette skal innebære i særlig detalj. Men de som vil være med ham på ferden tilbake til Det hvite hus har en veldig tydelig plan. Det er dette som Yu beskriver som farlig.

I Projekt 2025 er den en anbefaling om å forandre Nato. De allierte i Europa må selv stå for det aller meste av konvensjonelle styrker som anses nødvendig for å avskrekke Russland. Det foreslås store reduksjoner i amerikanske styrker i Europa.

Trump har sagt at han ønsker å være uforutsigbar. Yu tror noe av dette skyldes at han ikke har bestemt seg for hva han egentlig vil oppnå.

Men han tror ikke Trump vil ta USA ut av Nato. Kongressen har dessuten vedtatt en lov, med solid støtte fra republikanerne, som hindrer at en president på egen hånd kan melde USA ut av Nato.

– Jeg tror han innser at det vil være for ekstremt. Det er min oppfatning, og jeg kan ta fullstendig feil hvis han blir valgt, men jeg tror ikke at han vil gjøre det.

Det vil være en upopulært beslutning. Det store flertallet av amerikanere er tilhengere av alliansen og ønsker at USA skal spille en ledende rolle.

Men når Trump sår tvil om artikkel 5 er det et varsel om en farligere fremtid. Dette er garantien som har sikret fred og stabilitet for Norge og andre allierte i 75 år. Garantien må ikke gå ut på dato.

Les også

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.