Utsolgt for palestinaskjerf: Over 1200 på venteliste.

I den lille palestinabutikken Al Quds på Grünerløkka i Oslo står daglig leder Marte Kirkevold Flatejord og peker på noen knagger på veggen.

– Her pleide det å henge forskjellige palestinaskjerf. Men vi er helt utsolgt.

Og skjerfene har vært utsolgt lenge. I februar så de seg nødt til å sette opp en venteliste ettersom etterspørselen var så stor.

– Ventelisten på sorte og hvite skjerf er på rundt 1200 personer nå. Siden det er så mange har vi måtte stoppe ventelisten, forteller hun.

Hver dag kommer det kunder innom og spør etter palestinaskjerf. Da de fikk inn en større leveranse av skjerfene i vinter ble det kø nedover hele gaten utenfor butikken.

Fabrikken som produserer palestinaskjerfene ligger i Hebron på Vestbredden. På grunn av stor internasjonal etterspørsel klarer de ikke å levere flere enn 100-150 skjerf av gangen til Oslo-butikken.

Hvem er det som kommer og kjøper palestinaskjerf?

– Det er alle mulige folk. De er i alle aldre, alle etnisiteter og fra alle miljøer, sier butikkmedarbeider Emeline Pischedda.

Både Marte og Emeline tror ikke at kundene kjøper palestinaskjerf kun fordi det er trendy.

– Vi har inntrykk av at de som vil ha skjerf de kjøper det for å vise støtte til Palestina. Man skjønner at det er et engasjement bak som gjør at de har lyst på skjerfet, sier Marte.

Mote med mening

Store internasjonale kjendiser har også den siste tiden blitt avbildet med palestinaskjerf. Det mest nærliggende eksempelet så man under filmfestivalen i Cannes i mai.

Moteansvarlig i magasinet KK, Ida Elise Eide Einarsdóttir, forklarer:

– Da fikk vi se supermodell Bella Hadid avbildet med en kjole som var inspirert av palestinaskjerfet. Og hun er jo halvt palestinsk, så internasjonal motepresse hevder at hun hedret sine palestinske røtter ved å gå i den kjolen.

Og Hadid var ikke den eneste i Cannes som brukte filmfestivalen som plattform for å fremme et politisk budskap.

På rød løper dukker skuespiller Amy Argyle opp i blå gallakjole med et palestinaskjerf over skulderen.

– Hvis man ser mote i en slags større sammenheng, som noe mer enn bare klær, så kan man si at mote er makt og klær er kommunikasjon. Og motens oppgave det er å speile samtiden. Mote og politikk går absolutt hånd i hånd, sier Einarsdóttir.

Hun trekker videre frem da palestinaskjerfet ble en global trend på 2000-tallet. Da kunne man se det både på catwalken, på kjendiser og som gatemote verden over.

– Mange brukte nok da skjerfet først og fremst som et motetilbehør, uten at det nødvendigvis var en politisk hensikt. Men helt sånn tror jeg ikke det er lenger i dag, sier hun.

– Så tror jeg at man skal vokte seg vel for å kommersialisere det for mye. Og der tror jeg det kan ligge et potensielt stort tilbakeslag, spesielt for merker og designere, og for så vidt også enkeltpersoner, hvis det brukes i feil kontekst.

Velkommen støtte

Vi møter Rabee Irar utenfor Stortinget. Han står der med et rødt og hvitt palestinaskjerf pent dandert rundt halsen. Han er selv palestiner og jobber som filmskaper.

Han kan bekrefte at han stadig ser flere dukke opp med palestinaskjerf rundt om i bybildet i Oslo. Og han setter i stor grad pris på den økende bruken.

– Jeg tenker at det er veldig positivt midt i disse mørke tider. Det varmer hjertet å se at så mange støtter oss palestinere. Folk bruker det for å fremme et budskap, og det gjør at vi føler oss sett og hørt, forteller han.

Han mener at hvem som helst kan bruke palestinaskjerf og at det er blitt et symbol på solidaritet. Samtidig håper han at de som går med skjerfet bruker det for å vise støtte.

– Jeg håper at folk er opplyst om hva de har på seg. Det er litt tragisk om man ikke vet hva skjerfet betyr.