Utfordring å finne norske leger til Gaza: – Norge er et lite land

De norske legene måtte vente. Egentlig var planen at de skulle reise inn i Gaza tidlig i forrige uke. Men å komme inn i det lille, krigsherjede landområdet er ikke lett.

– De fikk beskjed om at de var sikret plass om én uke. Så derfor har vi utsatt innreisen, sier overlege og ortoped Geir Stray Andreassen.

Han jobber som prosjektrådgiver i NORWAC (Norwegian Aid Committee), en norsk organisasjon som sender leger og helsearbeidere til konfliktområder. Han har selv vært i Gaza 19 ganger, to av dem i vår mens krigen raste.

– Vi går jo bare og håper på at det skal bli en våpenhvile, sier Andreassen til NRK.

Mens grusomme historier om krigsskader, amputasjoner og sivile lidelser trenger ut, sliter leger som er klare til å hjelpe, med å komme seg inn.

– Ting du aldri trodde du skulle se

En våpenhvile ville gjort det lettere å få folk og utstyr inn i Gaza, mener Andreassen. Det er flere ting enn krigshandlingene som gjør dette ekstra vanskelig.

Det gjør det også mer krevende å rekruttere folk til å reise til Gaza for NORWAC.

– Norge er et lite land. Det er utfordrende å finne de med riktig kompetanse, sier Andreassen, som understreker at de får mange henvendelser fra folk som vil bidra.

Han forteller at behovet er størst for ortopeder, kirurger, anestesileger og operasjonssykepleiere.

– Så vil vi gjerne ha noen med utenlandserfaring. Som er vant til å oppleve og leve under primitive forhold. Tett på andre mennesker hele døgnet. Samtidig må de være robuste, sier Andreassen.

Legene bor og jobber på overfulle sykehus som er omringet av flyktninger. I januar jobbet Andreassen på Det europeiske sykehus i Khan Younis sør i Gaza, et sykehus på størrelse med Diakonhjemmet i Oslo.

Likevel hadde 25.000 flyktninger søkt tilflukt der. For så lenge det er internasjonale leger til stede, er sykehusene trygge.

Men like i nærheten faller bombene, og legene må forholde seg til en endeløs strøm av hardt skadede og traumatiserte pasienter og traumatisert og utmattede palestinske kollegaer.

– Det er ting du aldri trodde du skulle se. Det er klart det gjør veldig inntrykk, sier Andreassen.

I tillegg er utstyret dårlig. Da er det viktig å kunne improvisere.

– Det er noe jeg ser etter når jeg rekrutterer folk. Vi ser jo da på anestesileger som har jobbet på helikopter. De er vant til å jobbe alene og improvisere under vanskelige forhold, sier Andreassen.

Skal være der lenger

Det er strenge begrensninger på hvem og hva som får komme inn i Gaza.

I mai tok Israel kontroll over den eneste grenseovergangen mellom Gaza og Egypt, Rafah-grenseovergangen. Dermed fikk Israel full kontroll over alt og alle som reiser ut og inn av Gaza.

To ganger i uken slippes puljer med internasjonale helsearbeidere inn i Gaza via grenseovergangen Kerem Shalom i sør, nær grensen til Egypt.

– De begynte med én i uken, men nå har de fått to. Så det er veldig begrenset med plass, forteller Andreassen.

For å komme til Kerem Shalom flyr man først til Amman i nabolandet Jordan. Så går turen i bil gjennom den palestinske Vestbredden og Israel til Gaza. Ved grenseovergangen blir alt av bagasje gjennomgått.

– Vi får ikke ha med noe medisinsk utstyr. Vi får jo hele tiden ting vi ville hatt med. Som nål og tråd og kirurgisk utstyr. Det fikk vi nei til. Vi får kun ha med personlige eiendeler.

Utfordringene med å komme seg inn i Gaza gjør at Verdens helseorganisasjon (WHO), som koordinerer de internasjonale helsepersonellet, ber om at helsepersonell som reiser inn, blir der i en lengre periode.

Det har gjort Andreassens jobb med å finne spesielt norske ortopeder mer utfordrende:

– Mange kan ordne seg fri i to-tre uker. Men når det begynner å bli fire, pluss reise, så er det vanskeligere, sier han.

Nesten alle vil tilbake

Å doble lengden på oppholdet fra to til fire uker gjør også belastningen større for legene. Andreassen legger ikke skjul på at det er en bekymring.

– Må man gå uttrykkelig beskjed om at det er et ensformig liv. Man må innstille seg på å ha mennesker rundt seg hele tiden.

Samtidig oppleves arbeidet meningsfullt, ifølge Andreassen. Alle bortsett fra én som har vært i Gaza for NORWAC, vil reise tilbake igjen.

En slik opplevelse setter preg på folk. Det kan være en utfordring å vende tilbake til hverdagen. Helsepersonellet som reiser til Gaza med NORWAC, blir grundig forberedt på hva de har i vente før avreise. Etterpå venter såkalte debrifer med WHO og NORWAC i Norge.

Det er også tilbud om å snakke med psykiater tilknyttet NORWAC etter oppholdet.

Med Andreassen legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å komme hjem.

– Man har masse opplevelser, masse inntrykk. Men det blir jo til at en snakker om det i fem minutter. Og så begynner andre å snakke om hva man skal ha til middag og disse dagligdagse tingene. Det tror jeg mange føler kan være litt vanskelig.

Selv mener han det er viktig å ikke tenke og gruble for mye. Det hjelper å ha noe å jobbe med:

– Jeg har jo jobben i NORWAC. Vi prøver hele tiden å legge planer og strategier for hvordan vi skal få folk inn i Gaza.

Gislene i Gaza har blitt brikker i et spill. Kan de noen gang få komme hjem?