4 months ago
22
Siden 2016 har antall studenter som ønsker å bli lærere stupt. I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud om plass på en lærerutdanning, enn i fjor.
Det går frem i tallene for opptak til høyere utdanning som ble offentliggjort i dag.
Antallet studieplasser på grunnskolelærerutdanningene har økt de siste åtte årene, men antall søkere som har det som sitt førstevalg har nesten blitt halvert de siste seks årene:
– Når det gjelder rekruttering til lærerutdanningen, er dette en åpenbar krise.
Det sier høyere utdanningsminister Oddmund Hoel til VG torsdag formiddag.
– Hva skjer hvis det ikke kommer nok lærere?
– I stedet for en lærer med utdanning, blir det en uten utdanning som underviser. Det er en veldig dårlig løsning.
Han peker på at det i år er flere lærerutdanningen som kan gjøre egne, lokale opptak etter hovedopptaket, og håper det vil gjøre at totaltallene ser bedre ut til slutt.
VG har ved flere tidligere anledninger omtalt lærermangelen i Norge.
I forrige uke informerte Samordna Opptak at det er 79 lærestudier som ikke kommer til å bli fylt opp.
VG har snakket med flere av dem som har vurdert å blitt lærer, men droppet det. De beskriver ulike grunner til at de har tatt det valget.
Adrian Aas Olsen fra Stavanger er blant mange unge som har på et tidspunkt hatt lyst til å bli lærer.
Han ble fortalt at lærerstudiet var midt i blinken for ham, men bestemte seg for å gjøre noe annet og bli sosionom.
Adrian Aas Olsen (22)Sosionomstudent
– Jeg droppet ut fordi grunnskolelærer-utdanningen er en integrert master, så jeg følte meg veldig låst til studiet, sier han.
– I tillegg hadde det mye å si at det var minimumskrav på 80 prosent oppmøte, hvor det var obligatoriske timer hver dag hele uken.
Han kunne tenkt seg å bli lærer fordi det motiverer ham å være den beste mulige rollemodellen for unge.
– Det er en veldig gunstig jobb fordi det er stor etterspørsel etter lærere. I tillegg er det veldig gunstige ferieordninger.
Hva tenker du?Har du noen gang droppet ut av et studium?aJa, det har jeg!bNei, jeg har alltid fullført.cStuderer bare ved livets harde skole.Det er heller ikke bare grunnskolelærer-utdanningen som ser fallende søkertall. Det samme gjelder lektorutdanningen, viser tallene fra Samordna Opptak.
– Jeg ble kåret til årets nykommer på lektorprogrammet i realfag og elsket fagene, men av flere grunner valgte jeg heller gå over til ingeniørstudier, sier Ole Martin Buraas.
Ole Martin Buraas (29)Personlig trener og prosessoperatør
Som personlig trener møtte Ole Martin på mange utbrente lærere, og det skremte ham.
– Kjæresten min som har fagbrev tjener mye mer enn lærere. Jeg måtte jobbet i mange år for å tjente like mye som en fagarbeider. Da tenkte jeg: «Er det egentlig verdt det?»
– Jeg liker å lære bort til andre, men skrekkhistoriene om skolen og alt ekstraarbeidet etter arbeidstid skremte meg. Da vil jeg heller ha kortere ferier, skiftarbeid og mer lønn, sier Ole Martin.
Zi Haugen Slokvik (22)Kunstelev
Zi Haugen Slokvik (22) var en fersk 19-åring da han planla å følge lærerdrømmen, men folk rundt ham ba ham vike unna.
– Foreldrene mine ble bekymret. Da tenkte jeg: «Oi, hvis foreldrene mine advarer, da må det være ille». Jeg ble fortalt at det ikke er et bra yrke, med dårlig lønn og arbeidsvilkår. At de er overarbeidet, fordi det er for få lærere.
Han begynte aldri på lærerutdanningen, og selv om han har vurdert det flere ganger i ettertid, har han alltid «bailet».
Zi har også lagt merke til hvordan hans egne lærere fremstår slitne og utbrente.
– Man vil jo bli sliten av jobben sin, men ikke psykisk ødelagt. Det er hjerteknusende fordi det er drømmen min å bli kunstlærer på barneskole, sier Zi.
Elina Isabel H. Dalaker (19)Sykepleierstudent
Elina skal studere til høsten og har lenge vurdert læreryrket. Men hun har lest altfor mye negativ omtale av lærerutdanningen i mediene.
– Jeg har fått med meg lærerstreiken for høyere lønn. Det er jo mye arbeid å være lærer. De har jo lange arbeidsdager.
– Dette er en høy utdannelse og da må lønnen speile den lange tiden man bruker på skolebenken, sier hun.
Til slutt bestemte hun seg for å studere sykepleie.
Norge trenger flere lærere
Prorektor for utdanning Silje Fekjær ved OsloMet er mest opptatt av å snakke opp læreryrket.
Hun er uenig i at ingen vil bli lærer, og på OsloMet er det over 300 kvalifiserte søkere i år. Men lik mange andre skoler i Norge, er det også ledige plasser igjen.
– Vi øker studieplasser fordi vi ser at dette er yrker det er behov for. Vi er ikke gode nok til å snakke om hva du får med denne type utdanninger. Dette er en utdanning som gir deg gode muligheter i arbeidsmarkedet. Du får jobb, du kan bo hvor du vil, du kan bytte jobber, sier hun.
Silje FekjærProrektor ved OsloMet
– Unge VG har snakket med nevner også en del ulemper, som dårlig lønn. Hva tenker du om det?
– Vi skal ha respekt for utfordringene i yrket og at de er mange, men jeg syns nok også debatten har vært ensidig. Jeg sier ikke at lærerlønn er høy eller bra nok, men historien om at det er elendig lønn i forhold til hva folk flest tjener, er det egentlig ikke dekning for.
– Også med tanke på et det er en femårig utdannelse?
– Det kommer an på hvem du sammenligner med. Det er jo yrker med femårig utdannelse som tjener mer, men lærere tjener mer enn snittet i Norge.
– Veldig mange får jo et opphold, og kanskje de er ute med unger eller sykdom. Dette er yrker som gir de mulighet til å komme tilbake, og det er ikke en selvfølge alle steder, sier prorektoren.
Les også: «Hæ, vil du bli lærer?»
English (US)