Ungdomspolitikere attraktive for utenlandsk etterretning: – Driver en slags talentspeiding

Mandag 1. juni ble en nordmann pågrepet på Oslo lufthavn på vei hjem fra en reise til Kina.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siktet ham for forsøk på grov etterretningsvirksomhet til fordel for Kina. Han nekter straffskyld.

Som NRK har fortalt, var han aktiv i et lokallag i Oslo Arbeiderparti. Der var han varamedlem i styret sammen med utenriksminister Espen Barth Eide.

Nå går PST ut med en påminnelse spesielt til norske ungdomspolitikere.

– Norge er et relativt trygt samfunn, men vi vet at vi har andre staters etterretningstjenester i Norge som jobber utenfor de spillereglene vi har – altså ulovlig etterretning. Det man må være klar over, er at disse er til stede, og at det er noe som kan inntreffe for andre partier og politikere også i fremtiden.

Det sier Olav Rognlid, seksjonsleder for beskyttelse av myndighetspersoner i PST, til NRK.

– En slags talentspeiding

Mange av de som i dag regnes som toppolitikere i Norge, eller som sitter i regjering, var en gang sentrale ungdomspolitikere.

Tidligere statsminister, og nå avtroppende Nato-sjef, Jens Stoltenberg, var i sin tid leder i AUF.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er tidligere generalsekretær i AUF, og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har vært leder for Senterungdommen.

– Man driver en slags talentspeiding. Ser seg ut individer som kan være interessante, som man ser skal vokse opp i det politiske miljøet og som man ser skal komme i posisjon etter hvert, sier Rognlid i PST.

– Så det kan jo være verdt å investere litt i for de tjenestene, legger han til, men henvisning til utenlandske etterretningstjenester.

Danner seg store bilder

Rognlid sier en av utfordringene med etterretningsvirksomhet opp mot politikere, er at det ligger i politikeres natur å dele informasjon og opprettholde et nettverk.

– Jeg tror noe av det viktigste er å være klar over hva slags informasjon man deler. Og ikke minst være klar over at det kan være individer i nettverket, både digitalt og fysisk, som ikke nødvendigvis ønsker å være til stede for deg på den gode måten, men å bruke deg til å hente ut informasjon til sin fordel.

Rognlid sier det kan være vanskelig å oppdage at man blir tappet for informasjon.

– Det kan være små og store ting, og det trenger ikke være de store, graderte stykkene med informasjon. Har man god tid, er det disse små bitene med informasjon om politiske beslutningsprosesser, hva er diskusjonene internt, er det splid eller sårbarheter å ta tak i? Så danner man seg de litt større bildene over tid, som i sum kan være krevende å miste kontroll på, sier Rognlid.

Samarbeider tett

Eirik Løkke jobber som rådgiver i tenketanken Civita, og er utdannet innen historie, politikk og jus.

– Uansett hvor oppmerksom man er som politiker, kan det være man sier noe man ikke burde i situasjoner hvor man tror man er tryggere enn man egentlig er. Og det må man være oppmerksomme på, sier han til NRK.

Generalsekretær Jan Halvor Endrerud i AUF sier de har et godt samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter.

– Vi har dialog med PST og sikkerhetstjenestene jevnlig om hvordan vi skal te oss som organisasjon, og faretegnene vi skal se etter. Så jeg føler staten er på og følger med på hva som skjer i ungdomspolitikken, sier Endrerud.