Ungdomspartileder Andrine (21) mener kvenene må bli anerkjent som urfolk

– Det er på tide at vi tar opp diskusjonen rundt kvenenes urfolksstatus, sier Andrine Hanssen-Seppola (21).

Hun er leder i Senterungdommen og mener at folkegruppen kvenene/norskfinnene bør be om anerkjennelse som urfolk.

Derfor ønsker hun at spørsmålet nå blir grundig utredet av politikerne og de kvenske organisasjonene.

– Jeg mener at kvenene møter kriteriene for å bli urfolk sier ungdomslederen til NRK.

– Men for å få gjennomslag må vi først kreve en ordentlig utredning om urfolksstatusen og sette i gang en prosess rundt det.

Har vært bosatt her lenge

Hanssen-Seppola er selv stolt kven. Hun ble valgt som leder av Senterungdommen i 2022 og har siden løftet det kvenske inn i politikken gjennom sitt arbeid.

En grundig utredning om hvorvidt kvener/norskfinner skal gis urfolksstatus har vært en av hennes og ungdomspartiets kampsaker.

– Vi er nå i en tid hvor minoritetspolitikken for de neste ti årene kommer til å bli formet i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Derfor mener jeg det er nødvendig å løfte diskusjonen nå. Det dreier seg om hvordan vi skal forme fremtiden for min generasjons kvener, og dem som kommer etter oss.

• Senterungdommen Etterlyser konkrete politiske tiltak i partiprogrammet – vil styrke kvenenes/norskfinnenes posisjon i samfunnet.

I dag har kvenene/norskfinnene status som én av Norges nasjonale minoriteter. Med denne statusen følger det visse rettigheter.

Hanssen-Seppola mener at disse rettighetene ikke er kraftfulle nok med tanke på de truslene folkegruppens språk og kultur står overfor.

Alle kvenske/norskfinske elever får for eksempel ikke mulighet til å lære seg kvensk eller finks i grunnskolen.

– Kvenene har behov for en tettere oppfølging som man får gjennom urfolksstatus. Ellers blir ikke situasjonen vår bedre fort nok.

Det er imidlertid ikke et argument i seg selv for en urfolksstatus, understreker ungdomspartilederen.

Det er folkegruppens historiske tilknytning til Nord-Norge som kvalifiserer dem til å bli anerkjent som urfolk sammen med samene, mener hun.

– Vi er nevnt i det eldste historiske verket som sier noe om Norge. Vi har bodd her lenge og har satt spor etter oss.

• Visste du at det er 500 år siden første kven ble registrert som skattebetaler i Skjervøy og i Norge?

Hva er urfolk?

En historisk tilknytning til et bestemt geografisk område som folkegruppen eksempelvis har mistet på grunn av kolonisering, er ett av kriteriene for å bli anerkjent som urfolk.

Det forteller Jukka Nyyssönen, forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning, når NRK ber ham om å forklare generelt hva som kan definere en folkegruppe som urfolk.

– Men det finnes ingen generelle, faste kriterier som gjelder overalt, sier forskeren på telefonen.

Grunnen til dette er at situasjonene kan være forskjellige fra land til land.

Derfor har forskjellige organisasjoner kommet med forskjellige betoninger over elementer som inngår i en urfolksdefinisjon, forteller Nyyssönen.

– Men det finnes noen kjennetegn som går igjen i de forskjellige betoningene.

Om kvenene/norskfinnene fyller kravene i urfolksdefinisjonen, tar ikke Nyyssönen stilling til.

Det gjør heller ikke Hanne Hagvedt Vik, professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, men hun mener at det er rimelig at dette utredes.

Hun har blant annet jobbet lenge med internasjonale urfolksrettigheter.

– Jeg tenker at det i hvert fall er et spørsmål som det er grunn til å gå inn i, sier hun.

Ifølge henne har det aldri blitt ordentlig vurdert om kvenene/norskfinnene oppfyller kriteriene for å bli urfolk.

Da Norge anerkjente samene som urfolk på 1980-tallet, var det rett og slett ikke aktuelt å tenke på kvenene, forteller professoren.

Derfor mener hun at Hanssen-Seppola sitt forslag om en utredning ikke er urimelig. Status som nasjonal minoritet eller urfolk er ikke endelige, lukkede kategorier, sier hun.

– Jeg tenker at kvenene er nær nok til at dette er fornuftig å vurdere ordentlig.

Mener kvenenes situasjon må bedres

Den største kvenorganisasjonen i Norge, Norske kveners forbund, mener spørsmålet om urfolksstatus kommer opp fordi myndighetene ikke har fulgt opp kvenenes rettigheter.

– En gjennomgripende endring i kvenenes situasjon må komme. I store spørsmål må man likevel bevege seg med omtanke, sier lederen Kristin Mellem.

Hun er ikke overrasket over at spørsmålet om statusen nå blir tatt opp.

– Det vi ser er utålmodighet over at det kvenske ikke er bedre ivaretatt.

• Kvenene får rundt 2,9 prosent sammenliknet med bevilgningen til det samiske – staten forsvarer forskjellsbehandlingen med urfolksstatusen.

Det er nemlig ikke bare Hanssen-Seppola som mener at kvenene/norskfinnene bør be om anerkjennelse som urfolk.

I en uoffisiell meningsmåling, som ble gjennomført på den største kvenske Facebook-gruppen, mener 70 prosent av 242 besvarende at kvenene bør går for statusen.

Kvenlederen mener at det er misforståelse at statusen som nasjonal minoritet ikke gir kraftfulle rettigheter for folkegruppen.

Problemet er at staten ikke følger opp forpliktelsene som allerede finnes. Det blir også påpekt i kommisjonsrapporten, sier Mellem.

– Om Norge hadde innfridd forpliktelsene, så hadde det kvenske språket og kulturen vært i en helt annen situasjon. Det vil tjene alle å heller tenke likeverd enn å sette opp skiller mellom folk.

Hun sier at forbundet skal delta på diskusjonen rundt statusen når tiden er moden for det.

– Da tar forbundet naturlig lederrollen i diskusjonen.

– Flåsete å si nei

Andrine Hanssen-Seppola mener at ingen egentlig kan si blankt nei til spørsmålet om urfolksstatusen før utredningen.

Akkurat nå vet vi altfor lite om kvenenes historie og tilknytning til Nord-Norge, og derfor må vi få en grundig utredning på plass, sier ungdomspartilederen.

– Utredningen er noe alle skulle være for. Det er vanskelig å argumentere mot noe når man ikke har alle fakta på bordet.

Derfor håper ungdomslederen at flere nå krever en utredning slik at prosessen kan settes i gang.

– Det er tid for å ta diskusjonen om urfolksstatus. Vi må finne ut mer om vår historie fordi det også skal forme fremtiden vår – og hva slags posisjon vi skal ha i samfunnet.

• I Sverige krever kvener også nå urfolksstatus – har lagt fram krav om statusen overfor den svenske regjeringen.