Ungdomskriminaliteten: – Klart det handler om innvandring

3 months ago 73


Bilde av SYLVI LISTHAUGSYLVI LISTHAUG

leder Frp

Bilde av ERLEND WIBORGERLEND WIBORG

stortingsrepresentant (Frp)

Frp har alltid gått i bresjen for en åpen og ærlig innvandringsdebatt og har alltid turt å adressere problemene høy innvandring har skapt over tid.

At vi har gjort dette i alle disse årene har tvunget de andre politikerne i Norge til å føre en strengere politikk enn i Sverige, og er en viktig årsak til at vi hittil har klart oss bedre.

Sverige har sett en voldsom omlegging av både politikk og retorikk på kort tid.

Samfunnsdebattanter og politikere som tidligere kalte all kobling mellom kriminalitet og innvandring for rasisme, er nå åpne om at for høy innvandring og dårlig integrering er hovedårsakene til den voldsomme kriminaliteten i Sverige.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier rett ut at grunnen til volden er «en uansvarlig innvandringspolitikk».

Mens svenskene har våknet ser vi at bakgrunnen til de som står for den stadig grovere ungdomskriminaliteten i Norge heller forsøkes å dekkes over.

Det så vi da Oslos politimester i fjor hevdet at 75 prosent av de unge kriminelle gjengangerne i Oslo er født i Norge. Det er for så vidt korrekt, men hun unnlot å ta med at 77 prosent av disse har innvandrerbakgrunn.

Både politimesteren og politidirektøren i Oslo har nærmest avvist at det er relevant å diskutere utfordringer knyttet til etnisk bakgrunn og integrering.

ADVARER: – Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier rett ut at grunnen til volden er «en uansvarlig innvandringspolitikk», skriver Frp-politikerne. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Der Norge tidligere hadde god statistikk og en stor grad av åpenhet, ser vi nå at politiet skjuler relevant informasjon fra offentligheten. Dette gjør de ved å slutte og føre statistikk på viktige områder.

I den årlige Saltorapporten som tar for seg ungdomskriminalitet i Oslo, ble det tidligere rapportert detaljert på blant annet hvilken bakgrunn de kriminelle ungdommene hadde.

Nå er nesten alle tabeller og statistikk fjernet. Når vi spør politiet om årsaken får vi et ærlig svar:

«Vi har med hensikt redusert omfang av detaljerte tabeller. Årsaken til dette er blant annet at politiledelsen over tid har observert både unøyaktige og feilaktige slutninger av tallmaterialet.» 

Med andre ord er politiet redd for at åpenhet rundt tallene kan bidra til konklusjoner om at ungdomskriminaliteten er et innvandringsrelatert problem.

Dermed kan kun politiets analytikere uttale seg om årsak og sammenheng, og da ser vi at fellestrekk som innvandrerbakgrunn blir dysset ned, mens fellestrekk som fattigdom og trangboddhet blir trukket frem. 

Og nettopp fattigdom, trangboddhet og utenforskap har i mange år vært pekt på som viktige grunner til at ungdom blir kriminelle.

Dermed har det blitt iverksatt massive tiltak som skal løse slike problemer, mens ungdomskriminaliteten øker og øker.

Kan det være at politikerne har blitt feilinformert om hva som er årsaken, og at det derfor har blitt satt inn feil tiltak? 

Mye tyder på det. Mantraet om at de kriminelle er sårbar ungdom som i liten grad kan lastes for sine egne handlinger, slår sprekker.

FÅR KRITIKK: Politidirektør Benedicte Bjørndal. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

I fjor ga det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) ut en rapport om sosioøkonomisk bakgrunn og kriminalitet. Her påpeker de blant annet at sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og kriminalitet er svak.

Rapporten avviser i stor grad økonomi og trangboddhet som årsak til kriminalitet, og peker heller på andre faktorer som moral, impulskontroll og verdier.

Men slike forskningsrapporter ser ikke regjeringen eller politidirektøren i Norge ut til å bry seg nevneverdig om.

Tidligere i år svarte hun at levekårsutfordringer, bakenforliggende årsaker knyttet til skolefrafall, rusproblemer, dårlig økonomi hos foreldre og trangboddhet kunne være årsaker til ungdomsvolden.

En av de viktigste fellesnevnerne for de mest kriminelle ungdommene, er at de fleste har innvandrerbakgrunn.

Når vi har støtte i forskningen i at kriminalitet kan komme av moralske verdier og eksponering i risikofylte miljøer, så er det mer som tyder på at vi har et innvandringsrelatert problem, enn et generelt ungdomsproblem eller fattigdomsproblem.

De vanligste ran i Oslo, er ran begått av flere gutter med minoritetsbakgrunn mot en eller to etniske norske gutter.

Hadde dette vært motsatt ville alarmen ha gått for lenge sidenIngen ville sittet stille og sett på at norske ungdommer gjentatte ganger ranet og banket opp innvandrerungdom.

UNGDOMSKRIMINALITET: – De aller fleste innvandrerungdom er lovlydige borgere. Samtidig skjer svært mange ran og overfall i bydeler der innvandrerbefolkningen er stor. Foto: Javad Parsa / NTB

Vi mener vi må diskutere integreringsutfordringene som er en svært viktig driver for den økende ungdomskriminaliteten.

Det må stilles strengere krav til foreldrene og foten må settes ned når man ser uholdbare holdninger som ikke er forenlig med verdiene i det norske samfunnet.

Dette ser man i skolen fra tidlig alder. Klarer ikke foreldrene oppdra barna sine i tråd med det som forventes i Norge må det settes inn tiltak tidlig.

Hat mot jøder, homofile, undertrykking av kvinner, klan- og æreskultur har ikke noe i Norge å gjøre, og reduserer tryggheten.

Straffenivået må opp, den kriminelle lavalderen må ned, og vi må få på plass lukkede institusjonsplasser for de yngste som har begått gjentatte kriminelle handlinger, for å nevne noe.

Innvandringen fra land der vi vet det er vanskelig å få til integrering må stoppes. Dette kommer ikke til å gå over av seg selv. Det er nå vi må ta tak om vi skal få kontroll på utviklingen.

De aller fleste innvandrerungdom er lovlydige borgere som utnytter de mulighetene de har i det norske samfunnet.

Samtidig skjer svært mange ran og overfall i bydeler der innvandrerbefolkningen er stor.

Det må storsamfunnet tørre å være ærlige om dersom vi skal ta tilbake tryggheten. 

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article