Ung veganer? Du må vite hva du gjør, mener forsker

Hanna Steinhagen var lei av å leve med magesmerter. I et forsøk på å få det bedre, kuttet hun kjøtt fra kostholdet.

Det viste seg å være til stor hjelp, forteller 35-åringen, som derfor bestemte seg for å slutte å spise all mat fra dyrenes verden.

– Jeg begynte å utforske veganisme. Det var noe som appellere med hele livsstilen.

Ifølge Steinhagen har hun vært nødt til å sette seg grundig inn i hva og hvordan hun skal spise for å være sunn.

– Det går fint an å være en usunn veganer som bare spiser junk og som ikke lærer seg hva kroppen trenger, mener hun.

En ny, norsk studie tyder på at det kan være noe i det hun sier.

Fem ulike kosthold

Hovedfunnet i studien fra Universitetet i Agder er at unge, friske nordmenn sliter med å sette sammen et kosthold som gir dem nok av de viktige næringsstoffene jod, selen og vitamin D.

Lenger ned i artikkelen finner du en oversikt over hva du må spise for å få i deg disse viktige stoffene.

– Studien viser at det spesielt er viktig at unge veganere tar kosttilskudd for å dekke kroppens behov, fastslår stipendiat Synne Groufh-Jacobsen.

Hun holder på med doktorgraden sin innen ernæring og folkehelse. Nylig publiserte hun en studie som viser hvordan det står til med nivåene av viktige mikronæringsstoffer hos nordmenn fra 16 til 24 år.

Deltakerne er delt inn i fem grupper ut fra hvilket kosthold de har. Fra de som spiser alt, til de som utelukker flere store matvaregrupper, slik som Hanna Steinhagen gjør.

Selv om veganerne i forskningen tar kosttilskudd, er det ikke nødvendigvis slik at de tar riktig type, eller ofte nok. Det kommer vi tilbake til.

– Det er ikke farlig å ha for lavt inntak av enkelte næringsstoffer over en kort periode. Om man over lengre tid har mangel, kan det ha mer alvorlige helsekonsekvenser, sier Groufh-Jacobsen.

Betydelig lavere jod-inntak

Særlig inntaket av jod blant veganere bekymrer forskeren. Det er betydelig lavere enn for resten.

Dette på tross av at mange veganere, rundt 6 av 10, tar multivitaminer jevnlig.

Slike tabletter inneholder en cocktail av næringsstoffer, deriblant jod. Men bare 5 prosent av veganerne bruker rent tilskudd av jod fast.

Jod-kildene vi får i oss gjennom mat kommer utelukkende fra kilder veganere ikke spiser: Saltvannsfisk, melk, yoghurt og egg.

Maten veganerne spiser dekker heller ikke behovet for vitamin A og B12, så kosttilskudd er essensielt, ifølge forskeren.

– Det er en kjent sak i det veganske miljøet at vi må ta B12, sier veganer Hanna Steinhagen.

Det gjenspeiler seg i forskningen. Hele 90 prosent av veganerne sørger for å få i seg tilskudd av nettopp B12.

– Andre kosttilskudd er det kanskje ikke like stort fokus på, fortsetter Steinhagen.

Hun vet at mange veganere ikke nødvendigvis har kuttet mat fra dyreriket på grunn av kropp og helse. Det kan være dyrevelferd eller klima som driver dem.

– Veganisme er jo en livsstil. Kosthold er bare en del av den.

Peker på manglende kunnskap og rutine

– Veganere flest vet at de må bruke tilskudd av enkelte næringsstoffer. Men det er en bekymring at bruken av kosttilskudd er inkonsekvent og uregelmessig. Veldig mange tar ikke tilskudd jevnlig, sier Groufh-Jacobsen.

I tillegg til å øke kunnskapen om kosttilskudd, mener forskeren det er helt nødvendig at unge lærer hvordan de dekker kroppens behov for næringsstoffer så godt som mulig gjennom vanlig mat.

Små detaljer kan utgjøre store forskjeller. Dette er kunnskap hun mener er viktig for alle, uansett kosthold.

Hanna Steinhagen er lidenskapelig opptatt av å leve vegansk og sunt. Opp gjennom årene har hun lært hvordan hun kan spise for å få i seg nok kilokalorier, proteiner, vitaminer og mineraler.

Viktige matvarer for henne er tofu, andre soyaprodukter, seitan, fullkorn og nøtter. Det er helt nødvendig for henne å preppe alt av mat hun skal ha med på farta.

– Og så spiser jeg stort sett alltid mer enn «fem om dagen».

Hun er påpasselig med å ta kosttilskuddet hun trenger hver dag, sier hun. I tillegg går hun til lege ved jevne mellomrom for å ta blodprøver.

Første studien i Norge

Også ungdommene som er forsket på ved Universitetet i Agder har tatt blodprøver. De har tatt også urinprøver og målinger av kroppens sammensetning av fett, muskler og vann. For å få innsikt i hva de spiser og tar av kosttilskudd, har de vært gjennom fire kostintervjuer.

Sist gang det ble gjort tilsvarende forskning i Skandinavia, var i Sverige for snart 25 år siden. Forskningen fra Universitetet i Agder er den første av sitt slag i Norge.

Stipendiat Synne Groufh-Jacobsen mener det er på tide:

– Vi har fått nye kostråd som anbefaler en reduksjon av rødt kjøtt og prosessert kjøtt, for helsa og klimaet. De fleste som skifter til et plantebasert kosthold, er unge. Derfor er det viktig å undersøke om de unge med ulike typer plantebasert kost har kompetanse til å sette sammen et kosthold som dekker kroppens behov.