Ulike odds for å få barna tilbake i barnevernssaker

1 month ago 12


– Det er utenkelig at dette hadde skjedd med etnisk norske foreldre, sier advokat Olav Sylte.

Han jobber for «Sara», en mor NRK nylig fortalte om, som i fire år har kjempet for å få tilbake sønnene sine etter at barnevernet hentet og plasserte dem i fosterhjem.

Advokaten mener foreldrenes bakgrunn fra Midtøsten har slått negativt ut i møte med det norske barnevernssystemet. Dette har ikke det lokale barnevernet ønsket å kommentere.

«Sara» og mannen er ikke alene om å mene at familiens bakgrunnen har noe å si i møte med barnevernet. Samtidig finnes det ingen offisielle tall som dokumenterer slike forskjeller.

NRKs har derfor gransket 2578 saker fra barnevernsnemndene de siste åtte årene. 386 av disse handler om tilbakeføring til familien.

Gjennomgangen viser at «norske» foreldre får barna tilbake i over halvparten av tilfellene (53 %) der tilbakeføring vurderes.

I saker der en av foreldrene har en annen kulturell tilhørighet, får de vesentlig sjeldnere tilbake barna (31 %).

Når barna først hentes ut av hjemmet, er det ingen slike forskjeller: I ni av ti saker får barnevernet medhold i å overta omsorgen for barna, samme hvilken bakgrunn foreldrene har.

Minoriteter har ekstra barrierer

– Det er veldig interessant å gjøre denne koblingen, og grunn til å stille spørsmål ved om vi bør vite mer om disse tallene. Dette er et uutforsket felt, med mangelfull statistikk, sier førsteamanuensis Ellen Syrstad ved VID vitenskapelige høgskole.

Som forsker må hun ta forbehold om at hun ikke kjenner metoden som er brukt – og hvilke begrensninger det kan ligge i en gjennomgang med bruk av kunstig intelligens.

– Men ingen har gjort en slik kobling med hvordan tilbakeføringer slår ut for minoritetsforeldre før, så vidt jeg kjenner til, sier Syrstad.

Hun tror forskjellene kan dreie seg om ting forskerne også har sett: At minoriteter har noen ekstra barrierer i møte med barnevernet.

– Språk er én barriere. Å tilpasse seg forventningene til en «norsk» barneoppdragelse kan også være komplisert for familier med en annen bakgrunn. Det kan også være vanskeligere for barnevernet å følge opp familier med annet språk og annen bakgrunn, sier Syrstad.

Portrett av forsker Ellen Syrstad, tatt utendørs mot grønn bakgrunn.

Forsker Ellen Syrstad mener at det er en misforståelse at det å flytte et barn vekk fra foreldrene nødvendigvis er beste løsning alltid. Bruddet kan være vanskelig å reparere. – Man må jobbe med de tingene som faktisk er grunnen til at foreldrene ble fratatt omsorgen, og ikke «slippe» barna i det de er hjemme igjen.

Foto: VID Vitenskapelige høgskole)

I tillegg er det et viktig moment som går igjen i mange studier: Om foreldrene har lav utdanning og inntekt.

– Sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og tilbakeføring går igjen i flere studier. Dette kan handle om at mange minoritetsfamilier er i gruppen med lav sosioøkonomisk status, sier Syrstad.

Vanskelige tilbakeføringer

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har en gruppe forskere sett nærmere på flyttinger i regi av barnevernet på oppdrag fra Bufdir. I deres rapport kom det frem at det jobbes lite med tilbakeføring i barnevernet.

Førsteamanuensis Vibeke Krane forteller at tilbakeføring ikke nødvendigvis begrunnes med at situasjonen hjemme har bedret seg. Oftere handler det om at de som tar vare på barna – oftest et fosterhjem – sier opp. Eller at barna nekter å dra tilbake til fosterhjem etter besøk hos foreldrene. Forskerne etterlyser mer systematiske og skreddersydde tilbud til familiene.

– Det er lett å tenke at de trenger veiledning og terapi, og det kan være en del av det. Men ofte er det også praktisk hjelp som trengs. Vi vet fra statistikk at mange av familiene det gjelder har dårligere kår og er mer utsatte, påpeker Krane.

– Krever mer av barnevernet

Familien fra Midtøsten venter fortsatt på den yngste sønnen sin etter år med omkamper i rettssalene. Foreldrene har vunnet hver gang, men etter mer enn fire år er det vanskelig for barnet å flytte hjem igjen.

Sara plukker blomster i kommunen hun og familien bor i.

Fordi omsorgsovertakelsen aldri ble godkjent i tingretten, er det retten, ikke barnevernsnemnda, som har bestemt at hennes sønn skal hjem igjen. Hun har likevel ikke fått samlet familien fire år etter at barnevernet grep inn, fordi prosessen har tatt så lang tid.

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Prosessen har vært preget av mangel på tolk og forbud mot å snakke morsmål med barna på samvær. Barnevernet i hjemkommunen har ikke ønsket å kommentere detaljer i saken overfor NRK.

Janne R. Fjelnseth, fars advokat, sier det ikke er første gang hun opplever at foreldre med innvandrerbakgrunn møter ekstra utfordringer. Hennes erfaring er at man noen ganger danner seg et bilde av familie og barn tidlig.

Advvokat Janne R. Fjelnseth

Foto: Kjersti Nipen

– Så greier man rett og slett ikke å justere seg når man får annen informasjon som peker i en annen retning. Jeg tror, beklageligvis, at du er mer utsatt hvis du har innvandrerbakgrunn, enn om du er etnisk norsk.

– Hva handler det om?

– Manglende kompetanse. Noen ganger mangler folk formell kompetanse til jobben i barnevernet. Mange ganger mangler de kulturell kompetanse og forståelse. Det har vi sett veldig mange eksempler på.

Sara sitter på senger til yngstesønnen.

Bufdir: – Barnets beste gjelder

Bufdir er statens faginstans på barnevernsområdet. De har ikke stilt til intervju, men forteller i en e-post at de i flere år har jobbet med etter- og videreutdanning for å øke mangfoldskompetansen og fortsatt forbedrer dette tilbudet.

– Minoritetsforeldre er like mangfoldige som majoritetsforeldre og det er ikke grunn i seg selv til at de i mindre grad enn andre skulle få medhold i tilbakeføring. Hver sak skal vurderes individuelt, opplyser divisjonsdirektør Tove Bruusgaard.

Bilde av divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir, fotografert i en kontorgang.

– Det er alltid barnets beste som skal være gjeldende og i mange tilfeller er det til barnets beste at de tilbakeføres, sier divisjonsdirektør Tove Brusgaard i Bufdir. Men slik er det ikke alltid, understreker hun.

Hun mener det knytter seg vesentlige usikkerheter til tallene NRK presenterer. Det handler blant annet om at det er få saker og at Bufdir mener disse ikke nødvendigvis er representative.

Sentralenheten for barnevernssaker har opplyst til NRK at deres system plukker hver femte avgjørelse tilfeldig, og at det i utgangspunktet skal gi et representativt utvalg av vedtak. Men det er mulig for nemndleder å overstyre utvalget manuelt.

Bufdir viser også til at det er skjedd en del endringer de senere årene, og er usikre på om dette gjenspeiler seg i undersøkelsen NRK har gjort.

– Vi vet ikke om resultatene reflekterer dagens praksis og om det er tilsvarende forskjeller i tilbakeføringssaker som skjer i dag, skriver Bruusgaard.

Bufdir mener det å se etter annen språk- og kulturbakgrunn ved hjelp av KI ikke er godt nok. De har selv ikke noe system for å registrere informasjon om hvorvidt foreldre har annen språk- eller kulturbakgrunn, og sier det trengs mer kunnskap. Bufdir har nettopp publisert en rapport om tilbakeføringer.

– Men foreløpig har vi ingen god forskning på tilbakeføring som kan belyse eventuelle ulikheter i praksis i saker med henholdsvis minoritet- og majoritetsforeldre, skriver Bruusgaard.

Når det er sagt, mener direktøren det kan være mange grunner til at tallene viser betydelige forskjeller i tilbakeføringssaker i NRKs undersøkelse.

– Det kan tenkes at barrierer når det gjelder språk og kultur spiller inn og det kan ikke utelukkes at manglende mangfoldskompetanse i tjenestene er en faktor, ifølge Bruusgaard.

Publisert 14.10.2024, kl. 16.49

Read Entire Article