Ukens låter: Shawn Mendes, Kate Perry og Adrianne Lenker

HVORFOR: Etter snart ti år i bransjen har Shawn Mendes begynt å stille spørsmål. Her uten skjorte. Foto: ANGELA WEISS / AFP

Denne uken bringer låter fra «why, why, why» til «woah, woah, woah». Dessuten priser endelig noen toastjernets velsignelser.

fredag 9. august kl. 13:56

Shawn Mendes - «Why Why Why»

Folkpop fra Camilla Cabello-eksen, det må da være nytt? Vel. Denne fantasiløse Mumford & Sons-kopien bringer i alle fall ikke noe nytt til sjangeren. «Why Why Why» nikker mot 2015-debuten, og skiller seg fra sukkerpopen kanadieren er mest kjent for. Litt betroelser, om blant annet et farskap det ikke ble noe av, men for det meste virker det som man skal slå rekorden i hvor mange ganger man kan synge «why» på under tre minutter. Som aproposmusikk hver gang noen (inkludert undertegnede) ikke skjønner noe som helst er det sånn sett perfekt.

Finneas - «For Crying’ Out Loud!»

Tittelen lover noe hissig. Ikke la deg lure av det. Storebror Eilish prøver seg på myk sofapop for nydelig blåseseksjon og intetsigende bakgrunnssituasjoner. Dette kommer sånn sett ikke til å forstyrre hverken foreldre eller barn mens de løper gjennom kjøpesentrene i forkant av neste ukes skolestart.

ON A BOAT: Kate Perry valgte å feriere i egen båt, i stedet for å dra til Syden i sommer. Foto: PROMO/UNIVERSAL

Kate Perry - «Lifetimes»

Denne kommer også til å dukke opp på handleturer på Normal fremover. Nittitallets beste pianoriff-triks våkner til live på et albumcover som nok er designet for å bli sensurert på Instagram. «Lifetimes» er Katy Perrys pophouse-tilnærming til multivers. Like fengende som den er forglemmelig. For de som liker tall er det i skrivende student bare 40 dager til Katy Perrys syvende album, som kommer 35 dager før Katy Perry runder 40. Det er også en lifetime.

Beabadoobee - «Beaches»

Høydepunktet på Beatrice Laus’ tredje album lener seg godt mot tredve år gammel gitarmusikk i oppgangen til Smashing Pumpkins og Weezer. Kanskje mest sistnevnte, der «Beaches» sniker seg av gårde i en like selvsikker som den er nostalgisk Rick Rubin-produksjon. Strandliv for de som helst vil ha sanden i gitarlyden, altså.

The Smile - «Don’t Get Me Started»

Halve Radiohead pluss jazztrommis skulle egentlig startet kvelden på Øya i dag. Det synes ikke legen til Johnny Greenwood var en god idé. Denne overraskende singelen handler selvsagt ikke om det. Klaustrofobisk og monoton elektronika som strekker seg enda mer mot nettopp Radiohead. Smidig og passe besnærende, uten å virkelig feste seg. Uansett befriende med en seks minutters lang låt i stedet for de andre som gir seg under tre.

STAVEKONTROLL: Selv etter tre album er det umulig å stave Beabadoobee uten å dobbeltsjekke Foto: PROMO

Adrianne Lenker - «Once A Bunch»

Her er noen som faktisk kommer, riktignok i bandform. Adrianne Lenker hadde en intens solokonsert på Chateau Neuf i mai, og skal få regnet til å stoppe i Tøyenparken i kveld med Big Thief. Denne lykkepillen av en låt dukker nok opp der. Den kan både leses og danses til, og er trolig den eneste kjærlighetslåten i universet som både bruker Austin Powers og toastjern.

Benjamin Ingrosso - «All My Life»

I motsetning til de som frivillig skal dynkes i regnvann på Tøyen, skal svenskenes nasjonalskatt gi 30 000 Stockholmere indre og ytre solskinn i kveld. Muligens. Samme dag slipper 26-åringen uansett mer kraftpop som kunne vunnet Eurovision, om han bare hadde meldt seg på én gang til. Hvis du bare skal høre én «woah, woah, woah»-låt denne uken, er det denne.