Uforsvarlig ventetid på nye medisiner

Norge er verst i Norden på å skaffe pasienter nye, mer effektive medisiner. Blant annet livreddende kreftbehandlinger.

I snitt tar det 590 dager for Norge å godkjenne kreftmedisiner til bruk i offentlig helsevesen. Mange kreftpasienter har ikke 590 dager.

De dør mens de venter.

Det er saksbehandlingen som er problemet. Den tar altfor lang tid, og denne tiden har økt, ikke sunket de siste årene. De fleste nye medisinene får vi ikke.

Det er flere grunner til det, den viktigste er at norske myndigheter ikke vil betale det medisinene koster. De bruker evigheter på å forhandle pris med legemiddelindustrien. Og i enkelte tilfeller klarer de å presse prisene ned.

Men, pasienter lider unødvendig mens de venter. Andre dør i helsekø.

Svenskene og danskene derimot bruker godt under halvparten av den tiden Norge bruker på saksbehandling (se faktaboks).

Norge er det landet blant 36 europeiske land hvor størst andel (30 %) av nye medisiner kun er å få kjøpt privat.

Det viser en internasjonal rapport VG nylig har omtalt.

Tall om nye medisiner

• I perioden 2019–2022 ventet norske pasienter i gjennomsnitt 494 dager på nye medisiner, sammenlignet med 109 dager i Danmark og 223 i Sverige.
• På ventetid for kreftmedisiner ligger Norge på 590 dager, mot eksempelvis 84 i Danmark og 210 i England.
• Kun 60 av 167 EU-godkjente medisiner er tilgjengelige i Norge.
• Lavest mulig medisinpris hindrer raskere tilgang for pasienter, særlig de med sjeldne sykdommer, mener legemiddelindustrien.

Kilde: Den internasjonal rapporten – WAIT-24,

BANEBRYTENDE KREFTMEDISINER: De siste årene har det kommet en lang rekke innovative medisiner som kalles immunterapi. Flere av disse medisinene er ikke blitt godkjent i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er Beslutningsforum for nye metoder, Beslutningsforum bestemmer hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten (altså sykehusene) i Norge kan bruke og hvilke som ikke lenger skal brukes.som avgjør hvilke nye legemidler som skal bli tilgjengelig for alle. I snitt tok dette arbeidet 538 dager i 2023. Det viser beslutningsforums egen statistikk.

Beslutningsforums leder, Terje Rootwelt, er frustrert over den lange saksbehandlingstiden.

Det bør han være.

Dette er så treigt at det rett og slett er uforsvarlig.

Av to grunner, for det første fører det til et delt norsk helsevesen. Et for de rike og et for alle andre.

For det andre betyr det at flere pasienter, som kunne fått flere leveår og bedre livskvalitet ikke får den beste behandlingen. Eller at de blir stående i rekordlange helsekøer.

Dette rimer dårlig med helseminister Jan Christian Vestres nylig lanserte planer om å kutte ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Som jo er det mest kostbare og ressurskrevende helsetilbudet vi har.

Legemidler utgjør kun 6 prosent av sykehusbudsjettene.

Flere tall om nye medisiner

• Det ble totalt godkjent 167 medisiner av EU i perioden 2019 til 2022. Bare 60 av disse ble gjort tilgjengelig for norske pasienter gjennom offentlig helsevesen.
• Tyskland har til sammenligning gjort tilgjengelig 147 og Danmark 109 av de 167 medisinene.
• I samme tidsperiode har Norge kun godkjent syv av 47 nye medisiner for sjeldne sykdommer (sykdommer som rammer få pasienter)
• Det tar 587 dager før medisiner for sjeldne sykdommer blir tilgjengelig i Norge.
• Beslutningsforums statistikk for 2023 viser at det i snitt tok 538 dager fra et legemiddel fikk markedsføringstillatelse i Norge til det ble besluttet om medikamentet skulle tas i bruk, eller ikke i offentlig helsevesen.

Kilde: Den internasjonal rapportem – WAIT-24, Beslutningsforum

Under denne regjeringen har ventetidene og fristbruddene bare gått en vei, oppover.

Kutt i ventetidene er jobb nummer, sier Vestre. Så viktig er arbeidet at han vil bruke 2 milliarder og de private helse-aktørene for å få unna køene.

Å øke privatiseringen av norsk helsevesen er et brudd med Arbeiderpartiets vedtatte partipolitikk.

Når Vestre likevel gjør det vitner det både om alvoret, og at det for regjeringen haster å levere – i alle fall på noe.

Innovasjon er også del av Vestre’s plan for å løse denne krisen. Men medisinsk innovasjon nevner han ikke.

Når det svikter på toppen er det ikke rart at det er så vanskelig, og til tider umulig for norske pasienter å få tilgang til nye medisiner.

Med den begrunnelse at de er for dyre. Blant annet står det i reglementet til Beslutningsforum at det er:

«Legitimt ikke å innføre effektiv, men lite kostnadseffektiv diagnostikk og behandling».

REKORDRASK INNFØRING: Beslutningsforum forsøker å få ned saksbehandlingstiden. De har innført en forenklet ordning for innføring av såkalte PD- (L) 1 legemidler. Det er immunterapi som medikamentet Opdivo (Nivolumab), som ble innført i Norge i rekordfart tidligere i år. Medisinen brukes mot småcellet lungekreft og for voksne og ungdom med melanom. Foto: George Frey / Reuters / NTB

Det er selvsagt smertefullt for de rammede å ikke få den hjelpen som de vet finnes, fordi den koster for mye. Men, det kan samtidig være hensiktsmessig å ikke la seg styre av legemiddelbransjen.

De drives av profitt.

Dessuten er det ikke alltid slik at alt som kan behandles, skal behandles. Her spiller det totale sykdomsbildet, pasientens alder, livssituasjon og kognitive helse inn.

Vi har et problem med både overdiagnostikk og overbehandling. I 2022 brukte for eksempel staten 813 millioner på CT- og MR-undersøkelser. En økning på 45 % fra 2012. Mange slike undersøkelser er unødvendige.

Leger har til alle tider tatt vanskelige beslutninger om kost og nytte når de har behandlet syke.

Men, hvordan har det seg at svensker og dansker får tilgang til medisiner fortere enn oss i Norge?

De legger listen lavere.

Når Norge innfører ny medisin blir den tilgjengelig for alle som trenger den. I Danmark derimot lar de noen nye medisiner bli fullt tilgjengelige som standardbehandling, mens andre medisiner må legene søke om å få på resept for bestemte sykdommer, pasienter eller pasientgrupper.

Er det en idé å følge samme oppskrift her hjemme?

Det er mye i norske helsevesen man kan sette spørsmålstegn ved når det gjelder bruken av penger, kontra nytteverdien.

Hvorvidt en kneoperasjon er nyttig i kroner og øre, er vanskelig å måle. Medisinpriser er det derimot lettere å krangle om.

Iveren etter å få rabatter på innovative behandlinger er bra, men den har gått altfor langt.

Det er først og fremst pasientene som taper på dette. I mange tilfeller taper de livet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.