Uenighet om hvem som skal ha ansvar for beredskapslager: – Kreves mye av den enkelte

Ved en krise bør du kunne klare deg i én uke.

Det er det nye rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som kom 29. mai. Tidligere var rådet tre dager.

SVs Andreas Sjalg Unneland mener de nye rådene er urealistiske for mange, og at borettslag og sameier bør ta ansvar for egenberedskapen til beboerne.

Styreleder i et borettslag på Gjøvik mener det ikke er så enkelt.

Krever for mye plass

– For eksempel kan denne hyllen effektiviseres. Her er det plass til tørrvarer i hylla og vann på gulvet.

Jens Ingebrigtsen er styreleder i Mustadhagen 5 borettslag på Gjøvik.

Han går gjennom første etasje i leilighetsbygget fra 2022 og viser frem bodene som hører til de enkelte leilighetene.

Ingebrigtsen ser at det for noen borettslag og sameier vil være fornuftig å ha et felles beredskapslager.

Likevel mener han at dette ikke nødvendigvis er så hensiktsmessig alle steder.

Å ha nok vann, tørrvarer, dopapir og diverse på et samlet område til et helt leilighetskompleks krever mye plass.

Derfor mener Ingebrigtsen det er bedre om alle tar ansvar for sitt.

Mener kravene kan være urealistiske

Tidligere har NRK skrevet om studenter som bor på små hybler eller i kollektiv, og som forteller at det ikke er mye plass til overs til egenberedskap.

Blant annet fortalte student Fredrik Sarai at han så vidt har plass til mat for tre dager i kollektivet der han bor med to andre.

– Jeg har så vidt plass til å ha vanlige klær, sa 22-åringen.

Andreas Sjalg Unneland er medlem av justiskomiteen og stortingsrepresentant for Oslo (SV).

Det å blant annet ha 20 liter vann og mat for en uke hvis du bor i en studentbolig eller et overfylt kollektiv er nesten umulig, mener han.

– Nå kreves det veldig mye jobb av den enkelte beboer. Jeg mener det er riktig å se på om man faktisk kan ilegge styrene i sameier og borettslag et ansvar for å sikre beredskapen til beboerne.

– Fordelen med borettslag og sameier er jo ofte at de har felles arealer til disposisjon som mennesker som bor der ikke nødvendigvis har tilgang til.

Der er det lettere å oppbevare mat, vann og andre nødvendige artikler for å sikre tryggheten, mener Unneland.

– I et mer sårbart samfunn holder det ikke å si at det er hver for seg selv. Beredskapen styrker vi i fellesskap og her har man muligheten til å plassere et ansvar som vil trygge folk.

• Student Marit har det hun trenger i en eventuell krisesituasjon, selv om hun ikke har plass til et eget beredskapslager.

Ikke godt nok forberedt

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) representerer 635.000 boliger i Norge, med omtrent én million beboere. Blant disse er det 16.400 borettslag og sameier.

Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, mener norske boligeiere generelt har et behov for å øke sin bevissthet når det gjelder beredskap.

– Det er helt klart nødvendig at alle, også borettslag og sameier, gjør denne type tiltak for å ivareta grunnleggende behov og fellestjenester ved kriser, sier Fredriksen.

Han peker på behov som strøm og oppvarming, vann, mat, avløp, søppel og sanitære forhold.

NBBL ønsker at myndighetene kommer med konkrete råd og anbefalinger om egenberedskap rettet mot borettslag og sameier.

Oppfordrer til samarbeid

Tore Kamfjord er utredningsleder i DSB. Han oppfordrer til at flere samarbeider om egenberedskap.

– Samarbeid kan bidra til bedre egenberedskap. Det er ingen som kan alt eller har alt, men ved å samarbeide kan vi utfylle og hjelpe hverandre, sier Kamfjord.

De ber blant annet borettslag og sameier vurdere å etablere felles beredskapslagre.

– Man kan for eksempel vurdere muligheten for å ha et felles lager av drikkevann eller andre beredskapsartikler, sier Kamfjord.

Han oppfordrer beboere til å sette beredskap på dagsorden i styremøter, generalforsamlinger og i samtaler med naboer.

Kamfjord sier de ønsker å utarbeide konkrete råd og anbefalinger om egenberedskap rettet mot borettslag og sameier.

– Vi har blant vært i dialog med Obos og NBBL for å få til gode samarbeid om dette, sier han.

• DSB har flere råd til deg som har liten plass til lagring

Mener det er brannfarlig

Styrelederen i Gjøvik peker også på brannsikkerhet som en viktig faktor for at borettslaget ikke kan ha et felles beredskapsrom.

– Etter det første tilsynet vi hadde sammen med brannvesenet fikk vi en sterk oppfordring om at vi ikke skulle tillate hverken brennbare væsker eller gass i bodområdene. Her nede er områdene så store at en brann sprer seg raskere enn i en leilighet.

Derfor mener han at beboerne selv bør ha gass eller brennbare væsker inne i leilighetene sine.

Resten av beredskapslagre kan de ha i bodene sine, mener han.

• Under ekstremværet «Hans» opplevde han at ei vegbru like ved huset hans ble ødelagt. Dermed ble han isolert i flere dager.