UDI fant 650 dobbeltgjengere

Hvor mange aliaser, eller dobbeltgjengere, er det i UDIs arkiver? Asylsøkere som har fått avslag, men som flere år senere kom for å søke med samme bilde, men med et annet navn og kanskje et annet fødeland? Kunne moderne teknologi som ansiktsgjenkjenning hjelpe til med å besvare slike spørsmål?

Dette spørsmålet ble stilt av Nasjonalt ID-senter allerede i 2013.

Flere å senere, i 2018, startet UDI et ryddeprosjekt i utlendingsforvaltningens database, der det lå fotografier av den enkelte søker.

I ryddeprosjektet tok UDI i bruk programvare for ansiktsgjenkjenning til å sammenligne alle ansiktsfotoene i databasen med hverandre. Da søket ble avsluttet, hadde UDI fått omtrent 38 000 treff. De fleste av disse var «falske positive», det vil si personer som lignet nok på en annen person til at programvaren utløste et treff. Men i de fleste tilfellene var det altså ikke snakk om samme person. Det var mange tilfeller hvor ingen av identitetene hadde oppholdstillatelse. En del av disse var også utvist i den ene identiteten.

– For å begå kriminell virksomhet

Men sakte og sikkert oppdaget UDI, etter hvert som man ryddet opp i databasen, at det var svært mange ekte dobbeltgjengere, forteller enhetsleder i UDI, Camilla Torgersen.

– Vi oppdaget omtrent 650 aliasidentiteter. Med aliasidentitet mener vi en avvikende identitet som ikke er personenes rette identitet. Aliasidentiteter kan være fiktive, eller tilhøre en annen ekte person, forklarer Torgersen.

Svært mange av disse aliasidentitetene kom til Norge mellom 2006 og 2012.

– Årsaken til at personer oppgir aliasidentiteter kan for eksempel være at de ønsker å oppnå oppholdstillatelse de ikke fyller kravene for. Eller det kan være for å begå kriminell virksomhet, med en fiktiv identitet i Norge. Eller rett og slett at de ikke forstår viktigheten av å oppgi korrekte id-opplysninger i Norge, sier Torgersen.

Teknologien som ble brukt var altså ansiktsgjenkjenning. Dette er en teknologi som bekrefter en persons identitet ved å sammenligne mønstre i personens ansiktstrekk. Teknologien bruker biometriske markører. Det kan være ansiktsform, avstanden mellom øyne, eller konturer av lepper og kjeve. Deretter lages en digital modell av ansiktet.

Teknologien virker ved først å fange opp et bilde av et ansikt, analysere det for å identifisere de særegne trekkene, og deretter sammenligne det med en database av kjente ansikter for å finne en match eller bekrefte identiteten.håndtert i Norge.

NRK har i en reportasjeserie rettet søkelys mot hvordan asyljuks og tilbakekall av opphold og statsborgerskap blir håndtert i Norge:

Pakistanere jukser seg til Norge som afghanere

UDI henlegger over tusen saker der asylsøkere er mistenkt for juks.

Somaliere på topp

Ryddearbeidet i fotoarkivene avdekket at det var somaliere som hadde flest aliasidentiteter. Nesten hver femte person som hadde en aliasidentitet var fra Somalia.

For somaliere var dette ofte framgangsmåten, ifølge UDI:

• Mange av somalierne hadde først brukt én identitet til å søke om familieinnvandring, det vil si å søke om å bli gjenforent med et familiemedlem i Norge. De hadde også fått visum for innreise til Norge på dette grunnlaget.
• Reglene sier at etter ankomst til Norge så skal de innen en uke møte hos Politiet for å få ordnet med oppholdstillatelsen i familieinnvandringssaken.
• Men det hadde de ikke gjort. I stedet hadde de møtt hos Politiet og søkt om asyl med et nytt navn, en ny identitet. De fortalte da ingenting om at de allerede hadde kommet til Norge på et norsk visum for å gjenforenes med et familiemedlem.
• Da UDI oppdaget dette, hadde mange av dem allerede søkt om beskyttelse og fått en tillatelse.

Hvorfor gjorde en del somaliere dette, hva oppnådde de?

– Vår erfaring er at relasjonen til den de søkte familiegjenforening med i Norge ikke var reell. De kom på familiegjenforening med ektefelle som for eksempel kunne vise seg å være bror eller søster. Med andre ord et omgåelsesekteskap, der hensikten med å gifte seg er å oppnå opphold i Norge. Dette er straffbart, sier Camilla Torgersen i UDI.

Personen som kom på familiegjenforening tok så en ny identitet og søkte om asyl. Da oppnådde personen en oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, og hvis man oppnådde asyl og beskyttelse ga også dette større økonomiske fordeler. I tillegg ville man også kunne få familiegjenforening med sine reelle familiemedlemmer, forklarer Torgersen.

Ved siden av Somalia, som var landet med flest dobbeltgjengere, kom land som Eritrea, Etiopia, Filippinene og Sudan høyt på listen. Til sammen utgjorde personer fra disse fem landene over halvparten av alle aliasidentitetene som ble oppdaget, ifølge UDI.

Juks med au pairer

UDI avdekket også en del personer fra Filippinene, Thailand og Vietnam som var kjent i Norge under andre identiteter. Blant filippinere hadde mange oppgitt uriktig alder. Disse hadde først brukt én identitet til å søke om visum eller oppholdstillatelse som ga lovlig innreise til Norge. Senere hadde de søkt på ny, på et annet oppholdsgrunnlag og med en ny identitet, forklarer Torgersen.

– Særlig blant filippinerne var det mange som hadde fått en au pair-tillatelse med den første identiteten. Etter å ha vært i Norge i noen år hadde de reist hjem igjen, og så brukte de en ny identitet til å søke om familieinnvandring med norsk ektefelle i Norge.

Med den nye identiteten var det mange som oppga en tidligere fødselsdato enn de hadde gjort i den forrige identiteten. De ga seg med andre ord ut for å være eldre. Mange hadde også barn fra tidligere ekteskap på Filippinene, og mange av disse kom så på familieinnvandring for å gjenforenes med forelderen i Norge, forklarer UDI.

Hvorfor oppga filipippienere forskjellig alder? Bakgrunnen er trolig at man må væe under 30 år for å kunne bli au pair.

– Det innebærer at de sannsynligvis utga seg for å være under 30 år, for å oppnå en au pair tillatelse, men at den reelle alderen som sannsynligvis var ekte ble oppgitt i forbindelse med familieinnvandringstillatelse med ektefelle i Norge, sier Torgersen.

Mange fikk bli

Hva skjedde med de om lag 650 dobbeltgjengere, hvilke konsekvenser fikk det for dem?

I de fleste av de 650 tilfellene ble det ifølge UDI opprettet tilbakekallssak. Det vil si at tillatelsen til opphold i Norge eller statsborgerskapet i utgangspunktet skal trekkes tilbake fordi det er jukset og gitt gale opplysninger. Men mange fikk en ny tillatelse til opphold i Norge etterpå, fordi de for eksempel hadde mindreårige barn i Norge. Eller fordi de hadde jentebarn som risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. I praksis gjaldt dette Somalia.

UDI har ikke tall på hvor mange om faktisk har måtte forlate Norge fordi de har oppgitt falsk identitet, som ble avdekket gjennom ansiktsgjenkjenning.

Fra 2021 innførte UDI maskinell ansiktssammenligning ved opprettelse av alle utlendingssaker, for å blant annet komme problemet med dobbeltgjengere til livs.

– Hvor lett var det å jukse seg inn i Norge med en alias-identitet før ansiktsgjenkjenning ble innført i 2021?

– Før 2021 ble det kun i all hovedsak foretatt biometrisk sammenligning av fingeravtrykk i asylsaker. Utvidet bruk av biometri i visum og oppholdssaker har styrket identitetskontrollen betraktelig. Vi kan i mye større grad enn tidligere forhindre at utenlandske borgere som søker visum eller oppholdstillatelse i Norge kan registrere seg med flere identiteter, sier Camilla Torgersen.