Norge håpet i starten av juni å ha en plan for å fly palestinske pasienter til Norge klar i løpet av et par dager. De har fremdeles ikke varslet en beslutning.
onsdag 19. juni kl. 23:09Kortversjonen
- Seks EU-land har sagt ja til medisinsk evakuering av palestinske pasienter, mens Norge vurderer.
- Utviklingsminister Tvinnereim sier at arbeidet prioriteres, men ingen tidsramme er gitt.
- Venstres Abid Raja krever at Norge hjelper Gaza-barn, mens Frp er imot å hente pasienter til Norge.
Knappe to uker senere har seks EU-land sagt ja til medisinsk evakuering. Det meldte EU-kommisjonen onsdag til avisen Vårt Land.
Mens Norge fremdeles vurderer om de skal ta imot palestinske pasienter.
– Regjeringen vurderer om vi kan ta imot et begrenset antall palestinske pasienter i Norge for behandling. Dette arbeidet er pågående og prioriteres høyt, skriver utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) i en e-post til VG.
22. april i år sendte Verdens helseorganisasjon (WHO) ut en appell til land som er villige til å hjelpe Gaza, der mer enn 85 000 mennesker er skadet i krigshandlingene.
Store deler av det palestinske området er lagt i ruiner i ruiner.
Danmark sa nei
To måneder etter WHOs oppfordring til landene i Europa om å kontakte EU hvis kunne hjelpe, har ikke Norge svart på om vi vil hjelpe til med medisinsk evakuering. Det sier EU-kommisjonen til avisen Vårt Land.
Vårt naboland Danmark har sagt nei.
– Regjeringen vurderer også hvorvidt pasienter fra Gaza vil kunne flys med norsk evakueringsfly for videre medisinsk behandling i andre land, i tråd med anmodningen fra WHO, skriver Tvinnereim.
De berørte departementene har ifølge utviklingsministeren god dialog med EU og WHO.
Men hun sier ingen ting om når Norge er klar til å ta imot pasienter for behandling.
Norge har helt siden de første dagene etter terrorangrepet i oktober i fjor lagt til rette for norsk helseinnsats i Gaza. Vi støtter blant annet NORWACs arbeid og ICRC-feltsykehuset hvor Norges Røde Kors har vært ledende.
WHO har ifølge Vårt Land laget en liste over pasienter som trenger medisinsk evakuering:
- 1 500 kreftpasienter
- 4 000 krigsskadede pasienter
- 500 dialysepasienter
- 3 000 pasienter med andre alvorlige medisinske tilstander.
Hovedvekten av norsk humanitær helseinnsats vil fortsette å være støtte til deres tiltak på Gaza, samt til WHO og andre humanitære organisasjoners arbeid, inkludert UNRWA.
– Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at helseinstitusjonene i Gaza beskyttes og kommer i drift igjen, slik at pasienter kan behandles der. Det er mer kostnadseffektivt og i større grad i tråd med pasientenes og deres pårørendes ønske at behandling skjer i deres eget nærområde, sier utviklingsminister Tvinnereim.
– Moralsk ansvar
Venstres Abid Raja er utålmodig på Norges vegne for hjelp til palestinske pasienter.
– Jeg krever at regjeringen hjelper barna i Gaza. Vi kan ikke sitte handlingslammet i Norge. Når seks andre EU-land har sagt ja, så har vi langt større økonomisk ressurser enn noe annet land i verden.
Han legger til:
– Med vår økonomi følger det også et stort etisk og moralsk ansvar. Det ansvaret bør vi være først ute med å ta. Og iallfall som det syvende landet.
I Fremskrittspartiet er holdningen en annen.
– Frp støtter ikke å hente sårede palestinere til Norge for medisinsk bistand. Vi mener det er en langt bedre bruk av ressurser å eventuelt hjelpe til med medisinsk utstyr, personell og behandling, der pasienten er, sier Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsmann i partiet.