UD ber om klarere rammer: – Blitt større og større

– Nordmenn er langt flere steder og i større antall enn noen gang.

Det sier utenriksråd i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen. Han ønsker seg tydeligere rammer for hvordan utenrikstjenesten skal prioritere.

Utenrikstjenesten jobber med alt fra kontakt med utenlandske regjeringer, næringsfremme, kultursamarbeid og konsulærbistand.

Dette innebærer blant annet utsendelser av pass og nødpass, fødselsattester, vielser – og hjelp i kriser. Ifølge Larsen har sistnevnte vokst betraktelig de siste årene.

– Utenrikstjenesten som beredskaps­organisasjon for krisehåndtering, er blitt større og større.

Larsen ønsker en debatt rundt hvilke situasjoner, hvor omfattende og hvem UD skal hjelpe. Foto: Emma Bø / VG

Larsen sier totalen av større, mer ekstreme hendelser, har økt veldig. Han peker på evakueringer fra blant annet Afghanistan, Sudan, Israel og Gaza.

Med den pågående krigen på Gaza og i Ukraina, har UD to pågående og omfattende krisesituasjoner som de håndterer.

– Det er et felt som er i en rivende utvikling. Derfor er det viktig at rammene for samfunns­oppdraget vårt er politisk forankret.

Departementet opplyser at de bruker mellom 200 og 250 årsverk årlig på konsulærsaker. De aller fleste sakene er ordinære konsulærsaker, slik som utstedelse av pass.

I en rapport utarbeidet av Deloitte fra 2021, slår selskapet fast at etterspørselen etter konsulære tjenester har vært jevnt økende over mange år.

Derfor skal Utenriks­departementet nå levere en stortingsmelding til Stortinget. Her ber departementet om flere avklaringer.

Her samles kriseledelsen i UD sine lokaler, når departementet skal håndtere alvorlige hendelser. Foto: Emma Bø / VG

– Hvem er norske nok?

Samtidig peker Larsen på at spørsmålet om hvem UD har som ansvar å hjelpe, har blitt mer komplekst siden sist Stortinget behandlet en stortings­melding fra UD i 2011.

– Det er stadig flere nordmenn som reiser. Det er også stadig flere som har norsk pass, men som bor utenlands, skatter utenlands og egentlig har livet sitt et helt annet sted. Samtidig er det flere utenlandske statsborgere som bor i Norge, skatter i Norge, men som har et utenlandsk pass.

– I tillegg er det nytt med dobbelt statsborgerskap.

Larsen peker også på utenlandske statsborgere som er i slekt med nordmenn, for eksempel barn av norske statsborgere. I noen tilfeller bor kanskje også familie­medlemmene i Norge.

Dette mener han reiser flere dileammer for utenriks­tjenesten:

– Hvem er norske nok til at de skal hjelpes av norsk utenrikstjeneste?

Operasjonssenteret til Utenriksdepartementet ligger like bak Victoria terrasse. Foto: Emma Bø / VG

– Vi kan ikke få deg ut av fengsel

En annen problemstilling han peker på, er når nordmenn velger å reise til land som UD har frarådet å reise til. Han påpeker at reiseforsikringer som regel ikke dekker reiser i områder hvor UD har utsendt reiseråd, med mindre reiserådet sendes ut etter at man har dratt til området.

– Kan man ha like stor forventning til hjelp, uavhengig av UD sitt reiseråd? Hvilke forventninger kan norske borgere ha, når de drar likevel?

– Det er viktige avklaringer.

Han understreker at UD ikke kan hindre folk i å reise til steder som ikke er anbefalt. Samtidig er det begrenset hva UD kan gjøre dersom man havner i en vanskelig situasjon i utlandet. UD kan for eksempel ikke sende sine ansatte inn i farlige situasjoner.

– Vi kan ikke få deg ut av fengsel i utlandet, akkurat som vi heller ikke kunne fått deg ut av fengsel i Norge.

Utenriksdepartementets operative senter er døgnbemannet og bistår nordmenn i utlandet og pårørende i vanskelige situasjoner. Foto: Emma Bø / VG

– Betaler ikke for flybilletten hjem

Larsen understreker at de opplever at de aller, aller fleste har forståelse for UDs mandat og begrensninger.

– Så er det nok noen som har en forventning at vi kan hjelpe med hva som helst, hvor som helst.

Larsen viser til et eksempel fra noen år tilbake da en norsk statsborger skulle bestige Mount Everest. Nordmannen hadde ikke reiseforsikring og havnet i en livstruende situasjon. Larsen sier at hjemtransport ble organisert av nettverket til personen.

– Det kostet mange millioner, og den måtte finansieres av vedkommende. Du ikke forvente at den norske stat plukker opp en millionregning.

Larsen understreker at dette var et ekstremtilfelle.

– Men på reise så legger vi til grunn at man har reiseforsikring. Den norske stat betaler ikke for flybilletten hjem.

– Hvis man ikke har reiseforsikring?

– Da har du et problem.

Det finnes begrensninger i hva UD kan bistå med i utlandet, forteller utenriksråd Torgeir Larsen. Han anbefaler alle å bruke Reiseklar-appen til både reiseregistrering og informasjon i forkant og under reiser. Foto: Emma Bø / VG

Larsen ser frem til at Stortinget skal behandle den kommende stortingsmeldingen.

– Har du noen ønsker til Stortingets prioriteringer?

– Nei, det er ikke vår rolle. Vi ser fram til en ny politisk behandling av vårt samfunnsoppdrag.