Nordmenn flest har kanskje vært mest opptatt med å frenetisk sjekke Yr etter et mulig solglimt, eller havet for brennmaneter før et kaldt bad. Men inntrykket mitt er at mange også har snakket om USA, Biden, Trump og USA over grillbordet eller rekesmørbrødet.
Vi er opptatt av amerikansk politikk her i landet, og de siste ukene har vært en berg og dale-bane av historiske dimensjoner. Det er virkelig ikke hverdagskost når en tidligere amerikansk president nesten blir drept på et valgkampmøte den ene uka og den sittende presidenten bestemmer seg for å ikke stille til gjenvalg den neste.
USA slipper nå en valgkamp mellom to eldre menn der mye ville dreid seg om fortiden. Konturene av en valgkamp med to klare alternativer begynner å avtegne seg, selv om mye fortsatt er uklart. Mer om det etter hvert.
Demokratene har dårlig tid
På et menneskelig plan har det nesten vært vondt å følge Joe Biden og hans alliertes forsøk på å forsvare presidenten fram til søndag kveld.
En hel verden så jo det de nektet å se. I både debatter og TV-intervjuer framstod Joe Biden ikke som en politiker med gnist og vinnervilje, men en gammel mann på 81 år som slet med å henge med og artikulere tankene sine.
Det å frivillig trekke seg fra makt, er likevel vanskeligere enn det kan se ut som fra utsiden. Det hører til sjeldenhetene i politikken at det skjer. Selv om Biden til slutt ble presset inn i et hjørne av dårlige meningsmålinger og et parti som vendte seg mot ham, tok han selv beslutning om å ikke stille til gjenvalg.
Dette står i skarp kontrast til hvordan Donald Trump håndterte sitt valgnederlag i 2020.
Bidens beslutning kommer likevel sent, og Det demokratiske partiet har nå dårlig tid for å samle seg om en kandidat og komme i gang med valgkampen. Partiet er i ukjent farvann og det er ennå ikke endelig besluttet hvem det blir. Det kan ende med en åpen konkurranse, men akkurat nå peker alle piler mot at Kamala Harris tar over som deres kandidat.
En beinhard valgkamp venter
Fra utsiden er det vanskelig å bedømme Harris' egnethet inn i en beinhard valgkamp som ligger foran henne. Fram til nå har hun spilt en birolle. Nå får hun flomlyset på seg og vil be om tillit til å lede hele landet.
Harris framstår ofte energisk, er 59 år og dermed betraktelige yngre enn sin republikanske motpart, og har gjort det forholdsvis godt i det siste. Særlig har hun markert seg på kampen for abortrettigheter.
Men hun drev en dårlig nominasjonsvalgkamp i 2020 og snublet ofte i begynnelsen som visepresident. Blant annet da hun skulle håndtere den kinkige saken om ulovlig immigrasjon.
Vel så krevende er det at hun representerer kontinuitet mens mange velgere ønsker forandring. Debatten mellom Trump og Biden var utslagsgivende for at Biden måtte trekke seg, men ikke for hans dårlige meningsmålinger. De kom lenge før debatten.
Trump er sterkere enn noensinne
Det er særlig to ting som opptar velgerne: Den rekordhøye inflasjonen og innvandring. Dette er områder hvor Trump blant mange velgere huskes som en god president. Det er også usikkert hvordan alt rundt Bidens helsetilstand kommer til å slå ut. Det kan jo virke som Det demokratiske partiet holdt Bidens helsetilstand skjult.
Det går inn fortellingen som Trump spinner om en påstått elite som kontrollerer den amerikanske staten. Hans valgkamp har allerede begynte å spille på dette temaet.
Det andre som gjør veien vanskeligere fram for Demokratene, er at Trump er en langt mer solid kandidat enn han var for noen måneder siden. Hans lange uker i rettssalen i New York ble knapt registrert på meningsmålingene, en dommer i Florida avviste rettssaken om de hemmeligstemplede papirene han tok med seg hjem og Høyesterett ga han delvis rett i at han har straffeimmunitet som president.
Og dette var før han overlevde drapsforsøket på valgkampmøtet i Butler, Pennsylvania.
Bildet av Trump med et blodig øre er allerede en del av amerikansk politisk historie. Det endret valgkampen, og ga et ekstra lag til Trump som politiker. Han framstod som mer samlende og samtidig sårbar, i hvert fall for en stund.
Mer av Trump
Republikanerne gjennomførte deretter en vellykket partikongress der Trump ble hyllet og fikk den energiboosten amerikanske partikongresser skal gi inn i en valgkamp. Han deltok med sin visepresidentkandidat J.D. Vance, et valg som også vitner om en selvsikker Trump.
Vance er mer av Trump, mer av den populistiske MAGA-bevegelsen som nå totalt dominerer Det republikanske partiet og sier noe om hva Trump vil med politikken. Vance er en velartikulert ideolog med en tydelig forankring i Trumps univers.
Særlig på utenrikspolitikken er valget av Vance et signal. Han er sterkt kritisk til måten amerikansk utenrikspolitikk har vært drevet på. Han sier selv at han ble løyet til om begrunnelsen for å gå til krig mot i Irak i 2003, en krig han selv deltok i. Han vil ha færre kriger i utlandet og reduserer støtten til Ukraina. Det er en påminnelse hvor mye høstens valg også betyr for resten av verden.
Tydelig valg
Skulle demokratene ende med Harris som kandidat, får amerikanerne et tydelig valg til høsten mellom to forskjellige politiske retninger landet kan ta. Både om hvordan landet skal styres og om USAs rolle i verden. Blant annet på Ukraina-spørsmålet har Harris vært tydelig på hvor viktig det er med fortsatt militær støtte. Med sin bakgrunn representerer hun også et mer mangfoldig USA.
Bidens exit åpner dermed for bredere politiske diskusjon og ikke bare den diskusjon om Bidens alder og Trump som person. Det er sunt for det amerikanske demokratiet, selv om det kommer til å være en til dels stygg valgkamp.
Og skal vi dømme etter de siste ukenes dramatikk, bør vi alle også være forberedt på nye overraskelser.
Publisert 23.07.2024, kl. 06.35