«Turneringslaget» som forsvant

En rasende Lothar Matthäus sitter i et TV-studio.

– For mye selvtillit ... feil mentalitet ... vi fortjener ikke mer.

Den tyske fotballegenden har nettopp sett Tyskland ryke ut av gruppespillet i VM i 2018, og i likhet med vantro fans verden rundt lurer han på hva som har skjedd med landslaget som alltid går langt.

– Vi har ikke ord, skriver den tyske storavisen Bild, og følger opp:

– Dette er den største skammen i tysk VM-historie.

– Dette var ikke et ekte tysk lag, sier Matthäus i studioet til BeIN Sport.

Matthäus tenker på de tyske lagene som kjempet seg til seier uansett forhold. Tyskland har ikke snublet i VMs første runde siden 1938, og de fleste seere antar at denne flausen bare er en glipp.

Men i neste EM taper Tyskland 2–0 mot England i åttedelsfinalen.

I VM i Qatar ryker Tyskland ut av gruppen igjen.

Nå venter et EM på hjemmebane hvor Tyskland kan – må – slå tilbake. I 2023 lader de opp med noen vennskapskamper, og taper tre på rad:

Polen 1–0 Tyskland
Tyskland 0–2 Colombia
Tyskland 1–4 Japan

Spillerne bues, trener Hansi Flick får sparken, og på radioshowet TalkSport sier VM-vinneren Bastian Schweinsteiger noe mange tyskere har diskutert de siste seks årene:

– Vi har glemt hva som gjorde oss gode.

Mirakelet i Bern

Verden kjenner Tyskland som «turneringslaget».

Begrepet betyr at Tyskland alltid blir bedre utover i turneringen. De er fysiske, organiserte og iskalde. Best på straffer. Rå mentalitet. Få stjerner, men fulle av lagånd og disiplin. Du avskriver ikke tyskerne før de sitter på bussen hjemover.

– Vi har hørt dette så ofte at vi har begynt å tro på det selv, sier Uli Hesse.

Hesse har skrevet boken Tor, den fremste historien om tysk fotball på engelsk, som forteller om landets startskudd som fotballnasjon i VM i 1954. Tysk fotball hadde blitt revet i stykker av krigen, men i Sveits slet en gruppe underdogs seg til finalen mot storfavorittene Ungarn.

Det som da var kjent som Vest-Tyskland, hadde tapt 8–3 mot Ungarn i gruppespillet, og lå under 2–0 i finalen etter åtte minutter. Men i regn og gjørme vant tyskerne 3–2.

«Mirakelet i Bern» ga Tyskland sin identitet som fotballnasjon, ifølge Hesse.

– Det la grunnlaget for mange ting, som å ikke gi opp, og at laget skal være sterkere enn hver spiller individuelt. Alle trenere som kom etterpå, prøvde aldri å ta ut de 11 beste spillerne. De ønsket heller det beste laget, sier Hesse til NRK.

Denne formelen har gitt Tyskland titler i fire VM (kun Brasil har flere) og tre EM (delt flest med Spania). Ofte har de slått teknisk bedre motstandere, som Nederland i VM-finalen i 1974, eller tatt knepne seire, som da de slo ut England på straffer i EM i 1996.

Få har minner om at Tyskland spiller fin fotball. Vi husker bare at de vant.

– Så klart ligger det sannhet i dette. Det er jo historien om landslaget som vi forteller oss selv, og det er disse kvalitetene vi forventer, sier Hesse.

Så når Tyskland må dra hjem før kvartfinalen i tre mesterskap på rad, smeller det fra legender i TV-studioer, avisspalter og på sosiale medier.

Her er Michael Ballack på X etter VM i 2018:

– En ærlig gjennomgang må starte!!! Lederegenskaper? Personlighet? Mentalitet?

Carsten Ramelow etter VM i 2022:

– Vi har mye talent, men laget mangler mental styrke og lagånd.

I fjor sa Matthias Sammer at laget har mistet de «tyske kvalitetene» som fysikk, duellstyrke og vinnervilje.

Hesse minner om at mange av disse legendene spilte på 90-tallet, da laget var stappet med store, ofte eksentriske personligheter som løp, taklet og skrek seg til seier. Nå har landslaget finslepne teknikere som fint kunne spilt for Brasil, men som i legendenes øyne knapt hever stemmen.

Men er det bare «mangel på ledere» som har senket Tyskland?

Hesse kjøper ikke argumentet.

– Slike spillere var ikke en kvalitet Tyskland hadde i 1954. Da var stjernen Fritz Walter, og han var en leder som gikk stille i dørene, sier Hesse.

– Forstår du argumentet om at Tyskland mangler ledere?

– Ja, fordi det er så enkelt å si.

Han minner om hva som skjedde i 2014.

Snille gutter

Da vant Tyskland VM i Brasil med spillere som nå er helter.

– Men før vi vant, var det en debatt om det laget òg, sier Hesse.

Det laget hadde blitt dyrket frem i kjølvannet av en krise tidlig på 2000-tallet, da Tyskland hadde spillere som virket for tyske: Alt de kunne, var å løpe og krige. Ting snudde først i VM på hjemmebane i 2006, da trener Jürgen Klinsmann fornyet laget og innførte en offensiv spillestil.

Selv om de tapte semifinalen, huskes de solfylte ukene blant tyskerne som «Sommereventyret».

Deretter tok assistent Joachim Löw over og dyrket en spillestil med en ny generasjon som besto av mer tradisjonelle typer som Thomas Müller og Bastian Schweinsteiger, samt tekniske spillere med utenlandske røtter som Mesut Özil. Plutselig spilte Tyskland ballbesittende festfotball.

Men flere mente at spillerne manglet råskapen til de gamle storlagene.

– De var veldig snille gutter, teknisk veldig gode, men kom aldri til å vinne noe, sier Hesse.

Tyskland vant ikke bare VM i 2014. I seks strake mesterskap fra 2006 til 2016 havnet de alltid blant de fire beste.

– De er sannsynligvis det beste tyske laget noensinne. De kom til seks semifinaler på rad i store turneringer, og ingen gjør slike ting. Det skal være umulig, sier Hesse.

– Så det finnes en veldig tynn linje mellom suksess og nederlag, spesielt i fotball, hvor flaks spiller en stor rolle.

Men om ledere ikke er svaret, hva er galt med Tyskland?

Savnet av Klose

– Generasjonen som vant i 2014, har måttet bære laget videre og videre, sier Eivind Bisgaard Sundet.

Sundet har kommentert tysk fotball i en årrekke og driver Dritte Halbzeit, en podkast om tysk fotball. Han mener at Tyskland har slitt med å fornye laget etter triumfen i Brasil.

– Det har ikke kommet noen nye spillere før Florian Wirtz og Jamal Musiala og Kai Havertz nå, som har kvalitetene man trenger. De nådde toppen i 2014, og så burde spillerne blitt kjappere skiftet ut, sier Sundet.

Sundet sier at den tyske talentutviklingen har stoppet opp. Et av Tysklands største lag, Dortmund, har lenge dyrket frem hjemlige talenter, men nylig har de måttet satse på utenlandske navn som Jadon Sancho, Jude Bellingham og Erling Braut Haaland.

Tyskland har spesielt manglet en spiss.

Hesse minner om at de tyske storlagene alltid hadde målmaskiner, fra Fritz Walter til Gerd Müller og Miroslav Klose. Klose ble tidenes toppscorer i VM før han ga seg etter VM i 2014.

– Klose skjulte mangelen vår. Men først da han la opp, skjønte folk at vi ikke hadde noen andre, sier Hesse.

Tysklands styrke i dag er midtbanen, som består av artister som Musiala og Wirtz, vinger som Leroy Sané og playmakeren Toni Kroos, som var med på seieren i Brasil og som legger opp etter mesterskapet.

Men Hesse lurer på hvor bra laget faktisk er.

– De siste årene har folk følt at laget burde gjort det bedre. Alle sier at vi har noen skikkelig gode spillere, og at de har spilt bra for sine klubblag. Vi har noen veldig gode spillere, som Musiala og Wirtz, men jeg er ikke sikker på om så mange av dem holder verdensklasse. Og jeg er ikke så sikker på at de dårlige resultatene har vært så overraskende, sier Hesse.

Hesse går med på at Tyskland var litt uheldige som røk så tidlig ut av VM i 2022, hvor de stort sett styrte kampene.

– Men så du på resultatene før VM, så du et lag som ikke kunne forsvare seg, og som ikke spilte bra. Kanskje trodde folk at Tyskland igjen skulle vise seg som et «turneringslag» og bli bedre litt etter litt ... men det skjedde ikke.

Retro pragmatisme

Sist desember viste Tyskland at de kan spille som gamle Tyskland.

U17-laget vant VM i Indonesia. De fikk rødt kort i finalen mot Frankrike, men kjempet seg til uavgjort og vant på straffespark.

– Tysk fotball er bare halvparten så død som vi trodde, skrev avisen Welt, ifølge The Athletic.

På nettsiden The Athletic beskrev den profilerte journalisten Raphael Honigstein triumfen som «retro pragmatisme». Omtrent så fort pokalen var hevet, spurte noen tyskere seg hvorfor A-laget ikke kunne spille slik.

– Jeg tror ikke vi burde gå for langt ned den veien, sier Honigstein til NRK, og fortsetter:

– Det er spillere på A-laget nå som er veldig tekniske og har en etnisk bakgrunn som er annerledes enn spillerne fra 80- og 90-tallet.

Honigstein tror at landslaget er et blankt ark for folks fordommer og politiske meninger i en tid hvor Tyskland sliter med økonomiske vansker og energikrise.

– Jeg tror lagets nylige problemer har gjort spillerne til et eksempel for de som mener at Tyskland som land er på stø kurs mot grøfta. Folk ser etter syndebukker, og det klassiske er at spillerne er for selvopptatte, at de ikke jobber hardt nok, at de er bortskjemte. Og det er ikke noe nytt, for alle disse tingene ble sagt da Tyskland sist var i krise tidlig på 2000-tallet. Det er en kulturell pessimisme.

Innvandring er et annet stort tema i Tyskland, og landslaget har fått en rekke spillere med flerkulturelle røtter de siste 15 årene. Den første superstjernen var Mesut Özil, med tyrkiske foreldre, som fansen stemte frem som årets spiller på landslaget i 2011, 2012, 2013 og 2015.

Men like før VM i 2018 kom det ut et bilde av Özil sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Özil benektet at det fantes noe politisk motiv bak bildet, men da Tyskland røk ut av gruppen, var han blant dem som fikk mest kritikk.

Noen dager senere sjokkerte han alle ved å gi seg på landslaget.

– Jeg er tysk når vi vinner og innvandrer når vi taper, sa Özil, ifølge The Guardian.

Nå har flere stjerner med utenlandske røtter kommet frem, som Musiala, Sané og Antonio Rüdiger. For to uker siden gjorde den tyske allmennkringkasteren ARD en spørreundersøkelse hvor 21 % av deltakerne sa at de ønsket flere hvite spillere på det tyske landslaget.

Lagets trener, Julian Nagelsmann, kalte undersøkelsen rasistisk og ba folk om å «våkne opp».

– Dette spørsmålet er helt sinnssykt, sa Nagelsmann.

Honigstein spår at debatten lagets rundt flerkulturelle identitet vil fortsette om Tyskland gjør det dårlig i EM.

– Jeg tror ikke laget spiller aktivt for å unngå at det skjer, sier han.

– De tenker ikke på det. Men de er et enkelt mål å skyte på, og om de ryker ut tidlig, vil de bli ansett som et symbol for alt som er galt med Tyskland som land.

– Kan vinne hele greia

Heldigvis for Tyskland har det blusset opp optimisme like før EM.

I mars vant laget vennskapskamper mot Frankrike (2–0) og Nederland (2–1). På klubbnivå har Leverkusen vunnet den tyske ligaen og cupen ubeseiret, og nådd finalen i Europaligaen. Dortmund kom til finalen i mesterligaen, hvor de fort kunne slått Real Madrid.

– Landslaget var i helt elendige frem til de siste månedene, men det er så mange av spillerne som er i god form nå, sier Sundet.

– Det er plutselig en spenning der som har vært borte i mange år, sier Hesse.

Honigstein tror at debatten rundt laget kan endre seg fort.

– Om Tyskland vinner med dette laget, kommer ingen til å etterlyse spillere som sparker motstanderne ned, sier han.

Tyskland bør overleve gruppen mot Skottland, Ungarn og Sveits. Trener Julian Nagelsmann fikk en vaklende start i fjor, men Honigstein mener at han er på vei til å finne balansen mellom tekniske og mer defensive spillere.

– Endringene til Nagelsmann ser ut til å fungere, sier Honigstein.

– Er det en følelse som folk deler i Tyskland?

– Absolutt. Det har gått fra «det kommer til å bli en ydmykelse» til «kanskje vi kan vinne hele greia».

Sundet er i samme båt.

– Jeg tror de kan vinne nå, sier Sundet.

Ingenting ville vært mer tysk enn dét.