Tror klimaendringer kan få positive følger – spesielt for bøndene i nord

– I år og i fjor har det vært enkelt å være bonde. Det har vært en fin sesong, rikelig med sol og regn, samt fine temperaturer.

Det sier bonde Øyvind Lien i Steigen i Nordland.

Etter en rekordvarm mai flere steder, har sola vært på sommerferie ved jevne mellomrom i hele landet. For bøndene har årets sommer vært mer enn god nok der gresset har grodd godt.

Halvveis ut i juli viser det seg at flere bønder i Nordland mulighet for hele tre slåttonner.

Det er langt ifra normalen, selv om de også opplevde det i fjor. De aller fleste tar nemlig maks to.

– Det er ikke så vanlig at bønder i hele fylket kan ta tre slåtter, det har bare skjedd enkelte steder. Vi vet at bønder i sør både får tre og fire slåtter for sesongen, men nå hører vi også at Trøndelag planlegger for tre, sier styremedlem Trond Bjørkås i Norges Bondelag.

Fordel å være i nord

Klimaendringer og høyere temperaturer fører til mange negative konsekvenser verden over.

Jobben for bønder kan derimot bli enklere i fremtiden. Særlig hvis du bor i nord, for der vil endringen være størst.

– At temperaturene øker og at vi får en lengre vekstsesong er en fordel for landbruket i hele landet. Det kan dyrkes nye vekster på nye områder, og sesongen for å dyrke blir lengre.

Det sier Reidun Gangstø, som forsker på klima og matproduksjon ved Meteorologisk institutt.

Med tanke på hett klima og tørken bønder i Europa opplever sier Gangstø at det er ekstra viktig at klimaendringene her til lands fører til økt matproduksjon.

– Den generelle tendensen er at vekstsesongen vil forlenges i hele landet, men vi er avhengige av at i bøndene nord sørger for en god matproduksjon.

Steigen-bonden Øyvind Lien synes det er fint å se at kollegaene forsøker seg på tre slåtter.

Det var ikke mulig i 2022. Da var det i gjennomsnitt 200 mm regn i måneden.

Å slå mer gress på samme areal opp til flere ganger kan gi bedre grovfôr, som for melkebønder betyr mer melk.

Det er likevel ikke alle som vil forsøke seg på den strategien.

– Høsten kan være kald og våt, og dersom bonden ikke får tatt den tredje slåtta uten å ødelegge åkerne, blir det kanskje et større problem enn til nytte. Gresset blir for langt til overvintring, og det kan føre soppskader, mer is og dårlig avling til neste år, sier Bjørkås i Norges Bondelag.

God sommer etter lang vinter

Øyvind Lien i Steigen forteller at det er fint med et godt resultat så langt i sommer, etter en hard vinter med mye is.

– Gresset er ikke så rent som vi ønsker, og enkelte jorder har mindre avlinger etter en del isbrann og ugress i vinter. Ugresset er et stort problem, men slåtta er over normalen.

Det er først når sesongen er ferdig at bøndene virkelig kan konstatere hvor god årets slåtta faktisk har vært.

– Så langt virker det greit, både med tanke på gress og poteten. Det har ikke vært noen store tørkekatastrofer, ei heller flom eller mye vann. Det vi ønsker nå er litt mer finvær for kornet sin del på Østlandet, avslutter Trond Bjørkås.