Tror 1.000 kilometers CO₂-rør fra Europa blir lønnsomt

Equinor jakter kunder i Europa til sin «CO₂-motorvei» til Norge. – Har vært en stor uke for oss, sier direktør.

Grete Tveit er leder for lavkarbonløsninger i Equinor. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

For to år siden la Equinor og belgiske Fluxys frem store planer.

De ville legge et 1.000 kilometer langt CO₂-rør fra Belgia til Norge. Equinor omtaler røret som en CO₂-motorvei.

Nå er den norske olje- og gasskjempen i gang med å sanke inn CO₂ blant industrikunder i Europa.

– Vi vil jo selvfølgelig ikke investere i et 1.000 kilometer langt rør og et lager hvis det ikke er noen brukere, sier direktør for lavkarbonløsninger Grete Tveit i Equinor.

Denne uken inngikk selskapet en avtale med franske GRTgaz. De skal bygge ut lokale CO₂-rør fra franske industriområder som kan sendes til Norge.

– Dette har vært en stor uke for oss, sier Tveit.

Fra før har selskapet en tilsvarende avtale med Fluxys i Belgia.

Kan koste rundt 50 mrd.

Det er ikke noen liten investering Equinor og Fluxys planlegger.

– Et sånt rør er veldig dyrt. Vi holder jo på å gjøre studier, men et tidlig kostnadsestimat er 4–5 milliarder euro, sier Tveit.

Det tilsvarer mellom 45 og 56 milliarder kroner og kan sammenlignes med prosjekter på sokkelen som Balder Future (rundt 45 milliarder) og Valhall/Fenris (over 50 milliarder).

Sikker på at det vil lønne seg

Det høres omfattende ut å skulle fange CO₂ i Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland og så sende den 1.000 kilometer nordover for lagring i Norge.

Men Tveit tror det vil lønne seg.

– Ja, dette kan bli økonomisk, ikke som olje og gass, men på linje med fornybarvirksomheten, sier hun.

– Vi forventer en realavkastning mellom 4 og 8 prosent i oppstartsfasen. Over tid, når kostnadene ved å slippe ut CO₂ går opp og vi har investeringene i infrastruktur på plass, så ser vi ytterligere oppsidepotensial, sier Tveit.

– Så dere er sikre på at dette blir lønnsomt?

– Det er vi sikre på. Vi vil ikke investere med mindre vi er sikre på det.

– Hva sier du til dem som måtte tenke at dette bare er et grønt luftslott?

– Det er en stor utfordring å løfte en storskala verdikjede for CO₂-fangst og lagring. Grunnen til at vi vil bygge dette røret er jo at vi skal hjelpe Europas industri til å nå klimamålene sine, sier Tveit.

Slik illustrerer Equinor planene om et 1.000 kilometer langt CO₂-rør fra Europa. Mindre gassrør på land skal samle opp CO₂ fra industrien, og så skal disse fôres inn i røret via franske Dunkirk, belgiske Zeebrugge, nederlandske Eemshaven og tyske Wilhelmshaven. Foto: Equinor

Sanker CO₂ i flere land

Så langt har CO₂-lageret Northern Lights signert kontrakter med fire kunder: HeidelbergCement i Brevik, søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud, Yaras ammoniakkanlegg i nederlandske Sluiskil og et prosjekt med danske Ørsted.

– I tillegg jobber vi med stål, kjemiindustrien og sementindustrien, sier Tveit.

Equinor har pekt ut noen sentrale steder hvor CO₂-en skal leveres fra kundene: franske Dunkirk, belgiske Zeebrugge, nederlandske Eemshaven og tyske Wilhelmshaven.

Målet er å få store nok volumer fra kundene til at røret skal lønne seg. Røret skal kunne frakte CO₂ på 20–30 millioner tonn CO₂ per år, tilsvarende om lag halvparten av Norges årlige utslipp.

– Det er en ganske stor sak, sier Tveit.

Hun har stadig møter med kunder og andre interessenter. Blant annet har Equinor nettopp hatt en stor delegasjon med belgiske kunder og politikere på besøk i Norge.

– Ikke bare på tegnebrettet

Tveit forsikrer om at CO₂-lagring ikke er noe usikkert og skummelt.

– Vi har gjort dette på Sleipner i nesten 30 år, så det er kjent og sikker teknologi, sier hun.

Nå gjør selskapet klart for den første lagringen i Northern Lights. Skipsfraktet CO₂ skal mottas i Øygarden i Vestland fylke og pumpes ned i et reservoar på sokkelen.

– Lageret vil være klart til å ta imot CO₂ allerede i slutten av dette året, sier Tveit.

– Hvor viktig er det å ha et første lager for CO₂ på plass?

– Jeg opplever at det er veldig stort. Det er så vidt jeg vet verdens første lager av denne typen, som er åpent for kunder utenfra, sier hun.

– Terminalen vår på Vestlandet får besøk hele tiden. Jeg tror det har en symbolsk effekt at vi viser at det faktisk skjer noe i praksis og ikke bare på tegnebrettet.

På Northern Lights i Øygarden utenfor Bergen skal Equinor, Shell og TotalEnergies i år være klare til å lagre CO₂. Her ved prosjektleder Sverre Overå og driftsoperatør Elisabeth Haugen. Foto: Eivind Senneset

Tror kunder trenger støtte

Equinors ambisjon er at kostnaden for frakt og lagring av CO₂ skal komme ned i 30–55 euro per tonn i 2030, og så kommer fangstkostnaden i tillegg.

– Vil det da lønne seg for europeisk industri å gjøre dette, med de CO₂-kvoteprisene som er ventet?

– Det er jo det store spørsmålet. Vi har sett en viss prisstigning i markedet i det siste, så det er vel nærmere 50 enn 30 euro, dessverre, sier Tveit.

– Men kostnadene varierer fra industri til industri, fangstkostnaden er en funksjon av hvor mye CO₂ det er i utslippene deres. De første kundene vil helt sikkert trenge støtteordninger for at dette skal lønne seg, sier hun.

Frakt til halv pris

Equinor mener CO₂-røret skal halvere fraktkostnaden sammenlignet med skip.

– Grunnen til at vi mener at vi kan redusere transportkostnaden med 50 prosent er at røret blir stort. Storskaladrift tar ofte ned kostnadene, sier Tveit.

Selskapet satser på at prisen på CO₂-kvoter blir høyere enn den samlede kostnaden for å fange og lagre CO₂, så det blir lønnsomt å satse. I tillegg kan produkter med lave utslipp potensielt oppnå høyere pris.

– Aktører som HeidelbergCement opplever jo at kundene er villige til å betale ganske mye mer for ren sement enn for vanlig sement, sier Tveit.

– Så vi kan se for oss en kombinasjon av kvoteprisen på CO₂ går opp, at kunder er villige til å betale noe mer for rene produkter og at vi klarer å få ned kostnadene for frakt og lagring ved å satse i stor skala.

Slik ser belgiske Fluxys for seg en fremtidig infrastruktur for frakt av CO₂ for lagring i Norge eller Storbritannia via Zeebrugge. Foto: Fluxys

– Ikke kapasitet til alt

Equinor fikk denne uken tildelt lagringslisensene Albondigas og Kinno på norsk sokkel.

– Vi har definitivt ikke kapasitet til alt vi trenger, sier Tveit.

Tidligere planla Equinor å kunne lagre 15 til 30 millioner tonn CO₂ årlig innen 2035. Nå har selskapet økt ambisjonen til mellom 30 og 50 millioner tonn årlig.

– Det er ambisiøst. Vi har mye lagerkapasitet nå, men trenger mye mer. Også fordi vi må ha noe i reserve hvis det ene lageret ikke funker.

Equinor har også planer om lager i andre land.

I september skal selskapet og den britiske regjeringen etter planen ta investeringsbeslutning på Northern Endurance Partnership, et CO₂-lager på fire millioner tonn per år i fase én.

Denne uken fikk selskapet sin første utforskningstillatelse for CO₂-lagring i Danmark.

– Danmark er veldig tett på store utslippskilder i Europa, så der kan vi også ved hjelp av skip og eventuelt også rør ta ned transportkostnaden ytterligere. Derfor er Danmark et veldig attraktivt område, sier Tveit.