Trikken som sporet av i Oslo, kan ha kjørt i mellom 25 og 40 kilometer i timen. Det er svært mye for denne trikketypen i en så krapp sving.
Tirsdag 29. oktober kl. 16:49VG har sett overvåkingsbilder av trikken som sporet av i Storgata i Oslo sentrum tirsdag ettermiddag, og endte med å brase inn i en butikk.
Bildene er påført tidskode med sekunder. Basert på denne informasjonen har VG beregnet at trikken har kjørt mellom 7 og 11 meter på ett sekund. Det tilsvarer en hastighet på mellom 25 og 40 kilometer i timen.
Foto: Bastian Lunde Hvitmyhr / VG
Flere øyenvitner har sagt til VG at de reagerte på at trikken holdt høy fart.
Både Ruter og Sporveien har sagt til VG at det er for tidlig å si noe om trikkens hastighet.
Ikke første gang
Det er ikke første gang en av de nye Oslo-trikkene sporer av. Det skjedde også i mars i år, på Stortorvet:
Begge avsporingene skjedde i nokså krappe svinger.
25 til 40 kilometer i timen høres ikke mye ut. Men de nye Oslo-trikkene er konstruert slik at de er sårbare for høy fart i krappe svinger.
Stiv konstruksjon
Hvorfor? Her er et trikke-lynkurs:
De klassiske Oslo-trikkene fra begynnelsen av 1900-tallet hadde fire hjul montert på et stivt understell. Det var en enkel og robust konstruksjon, men ikke alltid så komfortabel. Når trikken kom til en sving, svingte den ganske kontant.
Senere fikk trikkene boggier – rammer med fire hjul som trikken hviler på. Boggiene kan svinge uavhengig av rammen på trikken, og gjør at trikken kjører mer elegant gjennom svinger. De absorberer også ujevnheter i sporet, så det blir mer komfortabelt å være passasjer:
«Italiatrikkene» fra 1990-tallet – også kjent som SL95 – har fire boggier:
De nyeste trikkene i Oslo – kjent som SL18 – har ikke boggier som dette. De har lavt gulv gjennom hele trikken, og da er det ikke plass til boggier under. Her er hjulene festet direkte i trikken – akkurat som for 100 år siden.
Inni vognen kan man faktisk se hvor hjulene er – det er der det forsvinner to sitteplasser på hver side:
Fordelen er at trikken da kan ha lavt gulv gjennom hele, slik at passasjerene slipper trapper.
Ulempen er at trikken beveger seg mindre grasiøst på sporet. De nye trikkene stiller strengere krav til skinnegangen enn trikkene med boggi gjorde. Ujevnheter i sporet merkes mye bedre, og krappe svinger føles mer brutale.
Lang avstand
På de nye trikkene er det omtrent 6 meter fra fronten av trikken og bak til midten av det forreste hjulsettet. På de gamle trikkene var avstanden kortere.
Når en ny trikk kommer til en krapp sving, «svever» altså fronten av trikken fremdeles rett frem i flere meter før den plutselig begynner å svinge. Da kan passasjerene merke et ganske kraftig sideveis rykk. Trikkeføreren sitter enda lengre frem, og merker et enda kraftigere rykk.
Dette rykket gir en betydelig sideveis belastning på hjulene og trikkeskinnene. Mange tonn trikk må plutselig endre retning, og det er opp til hjulene å holde trikken på plass i skinnene. Derfor må trikkene kjøre sakte gjennom krappe svinger – noen steder helt ned i gangfart, har en trikkefører tidligere skrevet i «På Sporet», medlemsbladet til Norsk Jernbaneklubb.
Etter avsporingen ble det bakerste hjulsettet stående på skinnene. Men sporene i gaten viser tydelig hvordan de forreste hjulene har fortsatt rett frem der de skulle svingt til venstre:
Bildet viser også at avsporingen skjedde i forbindelse med en sporveksel, altså et «kryss» der trikken kan kjøre i to forskjellige retninger. Når trikken kjører over en sporveksel, er det noen centimeters opphold i skinnen på den ene siden, for at trikken skal kunne svinge begge veier. Her kan man som passasjer ofte merke at trikken rister litt.
Sporveien opplyser at 15 kilometer i timen er høyeste tillatte hastighet for en trikk over en sporveksel. Det finnes ingen fast fartsgrense for krappe svinger – det er opp til føreren.
VG har også spurt om avsporingen kan ha med trikkens konstruksjon å gjøre. Pressekontakt i Sporveien Jan Rustad svarer at det er for tidlig å spekulere i årsakssammenhengen nå.