Vanligvis skjer det mellom 600 og 700 uønskede hendelser på planoverganger.
I fjor var det en kraftig økning i slike nestenulykker.
Over 100 flere enn vanlig.
Verst i klassen er overgangene på Nordby, Larvik, Tomter, Dal og Røros.
– Utviklingen er skremmende, og vi vil derfor minne alle som ferdes tett på jernbanen om hvor livsnødvendig det er å følge signaler, skilt og regler, sier Pål Buset, i Bane Nor.
Mange av hendelsene kommer nemlig av at kjørende, syklende og fotgjengere ikke følger trafikkreglene.
Se full oversikt over hvor det skjer flest nestenulykker lenger ned i saken.
Nære på
En planovergang er en vei som krysser et jernbanespor.
Altså et område der bilister, traktorer og myke trafikanter kan møte på tog.
I fjor var det nære på å skje 815 ganger. Hver gang kunne det gått skikkelig galt.
– Togførerne har mange hårreisende historier, forteller Buset.
Foreldre som jager barn og dytter barnevogner under bommene.
Eldre herremenn med bikkje som gir fingeren når de blir tutet på av toget.
Eller som da en voksen krysset sporet og et barn fulgte over.
Rett før toget kom dundrende.
En sjelden gang går det også skikkelig galt, som da et vogntog kolliderte med en traktoren på en usikret planovergang i Sør-Odal. En kvinne i 60-årene mistet livet. Eller i fjor sommer da en kvinne i 30-årene omkom etter å ha blitt påkjørt ved en planovergang i Skien.
Verst i klassen år for år
Noen steder er det kanskje ekstra skummelt å krysset sporet.
Øverst på listen over nestenulykkene troner planovergangen ved Nordby stasjon på Jessheim.
Den plasseringen har overgangen hatt i flere år.
Hendelsene som er notert der er mange og flere kunne endt fatalt. Folk som løper inn foran tog for å haste seg over, barn som leker i togsporet, og biler som har blitt stående på sporet og vært nødt til å kjøre ned bommen for å komme seg vekk.
I fjor var det hele 90 nestenulykker der.
Men snart er den nok ikke å se i listen.
I april startet arbeidet med en ny undergang ved stasjonen og overgangen er nå permanent stengt for biler.
Målet til Bane Nor er faktisk å bli kvitt alle sammen.
Planlegger slutten på overgangene
Siden 2006 har man ikke hatt lov til å bygge nye planoverganger i Norge. Og i flere tiår har det blitt jobbet med å gradvis fjerne overgangene.
Isteden velger man løsninger der togene ikke kan treffe på de som skal krysse skinnene.
Slik som denne broen.
– Nå er det cirka 1.800 planoverganger igjen som er i bruk. Det er fortsatt mange, og vi arbeider for å erstatte dem med undergang eller bru, slik at vi blir kvitt risikoen for sammenstøt, forklarer Buset.
Han understreker samtidig at trafikanter må ta ansvar og være forsiktige på overgangene. Toget kan verken bråstoppe, eller svinge unna.
– Hvis lokfører får øye på noen på en planovergang, er det dessverre ofte allerede for seint. Et tog har hjul av stål på skinner av stål, veier flere hundre tonn og kan bruke en kilometer eller mer på å stoppe helt, sier Buset.
Her kan du se den fulle oversikten og sjekke om du bor i nærheten av en skummel overgang:
Publisert 06.06.2024, kl. 17.23