Toppadvokat ut mot politiet: – Hva er det de driver med egentlig?

3 months ago 46


Kortversjonen

  • Flere forsvarsadvokater reagerer kraftig på politiets undercover-operasjon mot Aslak (79).
  • Politiet infiltrerte Aslaks hjem i åtte måneder.
  • Advokater beskriver aksjonen som ulovlig og sterkt inngripende, og mener den manglet tilstrekkelig mistankegrunnlag.
  • Politiet forsvarer metodene, men har beklaget til Aslak for manglende kommunikasjon.

– Politiet har dratt det altfor langt, sier advokat Mette Yvonne Larsen.

Den erfarne forsvareren sier hun hadde slitt med å tro på historien til Aslak om hun bare hadde fått den gjenfortalt av en klient. 

– Jeg hadde tenkt at det hele måtte ha vært en misforståelse: Politiet driver ikke på med slikt.

Men det gjorde de:

Søndag fortalte VG om Aslak (79) som hadde en undercoveragent boende i huset sitt gjennom en periode på åtte måneder i 2015. 

Aslak var da mistenkt for det såkalte Ørje-drapet. Han ble aldri formelt siktet og fikk aldri en forsvarer.

I dag er Aslak sjekket ut av saken. 

UNDERCOVER: I åtte måneder bodde en undercoveragent i huset til 79 år gamle Aslak. Foto: Tore Kristiansen / VG

Raringer i huset

– Aksjonen fremstår som ulovlig og sterkt støtende. Det er pinlig for politiet når dette nå kommer frem, sier Mette Yvonne Larsen.

Hun ble i fjor leder av Forsvarerforeningen i den norske advokatforeningen. 

– Jeg blir bekymret for hva politiet kan finne på å gjøre mot andre av mine og andres klienter der ute. Man blir nærmest fristet til å spørre dem direkte om de har noen «raringer» boende hos seg. Dette er langt, langt over streken, mener hun. 

Advokatlederen reagerer på at politiet bruker en så inngripende metode i privatlivet til Aslak:

– Det er én ting at politiet setter i gang en undercover-aksjon når de skal slå kloa i noen man vet at har begått en alvorlig straffbar handling – eller hvor man har mange indikasjoner på det, men det har man jo ikke her, sier Larsen. 

– Politiet virker desperate. Det mistankegrunnlaget som kommer frem i saken, er ikke sterkt nok til å sette i gang en slik aksjon.

– Grovt set up

Sterkest reagerer Mette Yvonne Larsen på brevet Aslak fikk av politiagenten. På denne tiden så Aslak på leieboeren som en god venn.

I brevet kom det fram at Aslak kunne legge skylden over på leieboerens kreftsyke kamerat, hvis han trengte å lette sin samvittighet. 

Aslak var aldri i tvil om at det er Ørje-drapet vennen hans viste til. 

– Vi vet jo at folk har vært forledet til falske tilståelser før og at sårbare personer kan la seg forføre under press, sier Larsen. 

Hun beskriver brevet som et grovt set up. 

– Jeg blir bare utrolig skuffet og sjokkert over hvordan politiet har gått frem her. Hva er det de driver med egentlig? 

– Å fy faen!

Hennes forgjenger, tidligere leder for Forsvarerforeningen, Marius Dietrichson, reagerer minst like sterkt:

– Å fy faen! 

Det er det første Dietrichson sier etter å ha lest saken om Aslak. 

Dietrichson mener saken viser hvor galt det kan gå når staten går frem mot borgerne i det skjulte. 

– Politiet har skapt en lengsel, de har skapt et vennskap, for så å gjøre svik på det. De har gjort vold på følelseslivet til den personen de har etterforsket, sier Dietrichson når han skal forklare sitt innledende svovelutbrudd. 

Han er sjokkert over brevet Aslak får av politiet. 

Dietrichson mener denne metodikken ikke holder mål politifaglig, og kunne endt ordentlig i grøften. 

 – Mistankegrunnlaget som er lagt til grunn i denne saken, er så godt som ikke-eksisterende. Det viser at politiet nærmest kan gjøre hva de vil, sier Dietrichson. 

VOLD: Politiet har gjort vold på den personen de har etterforsket, sier advokat Marius Dietrichson, tidligere leder for Forsvarerforeningen. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Langt over streken

Maria Hessen Jacobsen er advokat med særlig kompetanse innen menneskerettigheter og strafferett. 

– Dette høres ut som en veldig omfattende operasjon som det samtidig er fryktelig tynt grunnlag for.

Hun reagerer også på politiets fremferd mot Aslak:

– Dette er svært inngripende. Ikke bare avlytting, men lure-operasjonen, der de skaper en følelsesmessig tilknytning, som går inn i kjernen av hans integritet. De går inn i hjemmet hans, og de går langt inn i og endrer et menneske. Dette kan endre hans livsløp, valg og relasjoner. Det er veldig langt over streken hvis man har et begrenset grunnlag for å gjøre det, sier advokaten. 

Ut fra opplysningene i VGs sak mener hun politiet har gått for langt.  

– Jeg blir redd for at dette kan skje med vanlige folk i dag. De driver med metoder som man ellers bare ser på film. Så skjer det her, med helt vanlige folk. 

TYNT GRUNNLAG: Menneskerettsadvokat Maria Hessen Jacobsen sier aksjonen mot Aslak virker å være utført på tynt grunnlag. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Politiet: Forståelig med reaksjoner

VG har lagt frem kritikken fra advokatene til politiinspektør Kari Karlsen Aas i Øst politidistrikt. 

– Infiltrasjon er en svært inngripende metode og det er naturlig og forståelig at dette vekker reaksjoner, sier hun til VG. 

Hun sier det er vanskelige avveininger som gjøres før politiet bestemmer seg for å infiltrere en person. 

– På den ene siden er dette en svært inngripende metode overfor en person som kan være uskyldig. På den andre siden sto vi, og står fremdeles, overfor et drap på en uskyldig kvinne, sier Karlsen Aas. 

– Hva tenker politiet spesifikt om anklagen fra advokatene om at mistankegrunnlaget mot Aslak var for tynt til å sette i gang denne operasjonen? 

– Det er ikke oppstilt et særskilt mistankekrav, men det må være en rimelig grunn, sier politiinspektøren. 

Sakens alvor spiller også inn:

– Her sto og står politiet overfor en 15 år gammel, svært alvorlig drapssak, som vanskelig kunne belyses med tradisjonelle metoder, sier Karlsen Aas.   

– Aksjonen var forholdsmessig

– Var aksjonen mot Aslak forholdsmessig slik dere ser det i dag?

– Jeg legger til grunn at både grunnlaget for og forholdsmessigheten ved operasjonen, ble vurdert i henhold til gjeldende regelverk den gang, sier Aas. 

Hun sier sentrale vurderinger går på varighet, intensitet, antall kontakter med mistenkte, hvordan kontakten arter seg og hvem som tar initiativ til kontakten. 

Politiinspektøren mener dokumentasjonen i saken viser at politiet opptrådte forholdsmessig mot Aslak:

** Politiagenten hadde en selvstendig boenhet med egen inngang i huset til Aslak.

** Agenten oppholdt seg på adressen i kortvarige perioder.

** Dokumentene viser at det var flere møter og samtaler, men at de fleste møtene omhandlet hverdagslige tema og gjøremål. 

Har beklaget til Aslak

– Ville Øst politidistrikt gjort det samme igjen i 2024 som i 2015 – med tilsvarende mistankegrunnlag?

– Det er et hypotetisk spørsmål jeg ikke kan svare på. Det er flere momenter ved denne saken som veier like tungt i dag som den gang. Bruken av politiagenter er en etablert og viktig etterforskningsmetode som kan brukes i de mest alvorlige sakene slik som dette var, og er fremdeles, sier inspektøren. 

Hvordan ser politiet på kritikken fra advokatene om bruken av brevet om den kreftsyke venne?

– Det å etterlate et brev i seg selv er ikke problematisk, det er innholdet som er avgjørende når man skal vurdere denne tilnærmingen opp mot vernet mot selvinkriminering. Jeg kjenner ikke til detaljer omkring innholdet i brevet – men jeg er kjent med at brevet inneholdt et form for tilbud som en siste tilnærming i operasjonen mot mannen, som endte med at mistanken mot mannen ble svekket.

Politiinspektøren sier det har vært en fagutvikling innenfor denne metoden og andre politimetoder. 

– I dag er det tydeligere regulering og rammeverk, bedre kontrollrutiner og tettere lederoppfølging enn for ni år siden, sier inspektøren.  

Hun sier videre at det var uheldig at saken mot Aslak ikke ble henlagt på korrekt måte. Det førte til at Aslak ikke fikk informasjon om at han hadde vært etterforsket. 

– Vi burde ha underrettet ham tidligere om at han ikke lenger var mistenkt i saken, og vi beklager at dette ikke ble gjort. Dette har vi beklaget til ham personlig, sier politiinspektøren.

Read Entire Article