– Vi merker jo det at folk blir bekymret for om de får medisinene sine.
Det sier generalsekretær i Norges Astma- og allergiforbund Guro Birkeland.
Det er stor mangel på flere typer allergimedisiner i Norge. Særlig nesesprayen Avamys som brukes av over 100.000 nordmenn mangler i hyllene, forteller Jostein Soldal i Apotekforeningen.
Det kommer også meldinger fra Europa om at astmamedisinen salbutamo kommer til å mangle der om kort tid, forteller Birkeland i astma- og allergiforbundet.
Dette er derimot en medisin som finnes på beredskapslagre i Norge de neste 6 månedene, sier hun.
Emma Medina Welle er fra Ørsta og har vært allergiker siden hun var 4 år.
Slik ser hun ut på en god og dårlig dag: (sveip)
Allergimedisinene utgjør en stor forskjell på hverdagen for læreren som sliter med tett nese og hodepine.
– Da klarer jeg å fungere bedre, jeg kan være mer ute og er ikke så tett og nedsatt.
Medisinmangel i hele Europa
Det er stor medisinmangel i hele Europa. Kriger og konflikter gjør at det produseres mindre samtidig som etterspørselen er stor. Transporten er også vanskelig
For å sikre at vi har de medisinene vi trenger her i landet er det nå flertall i Stortinget for at det blir rasjonering av medisiner i Norge fra 1. juli
Rasjonering av medisiner betyr at pasientene kun kan ta ut medisiner som det er kritisk mangel på for en måneds bruk i stedet for tre.
Direktoratet for medisinske produkter sier det er meldt om forsyningsproblemer for enkelte pakningsstørrelser både for allergitabletter, nesespray og øyedråper.
– Vi vurderer allikevel at det er god tilgang på legemidler til behandling av allergi fordi det finnes flere alternativer fra andre produsenter på det norske markedet.
Overlege Ingrid Aas sier de løser forsyningsproblemer ved at pasienten får tilbud om en annen pakningsstørrelse eller et annet tilsvarende legemiddel på apoteket.
Frykter merarbeid i alle ledd
Fastlegene blir derimot ikke beroliget. Ifølge leder for norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum-Tangen, har det aldri vært så vanskelig å få tak i riktige medisiner til pasientene som det er nå.
– Da blir det et betydelig merarbeid både for pasienten, og gjerne pårørende. Men også for fastlegen og for apoteket.
– Vi bruker da mye mer av vår tidsressurs på å finne gode alternativer.
– Vi er særlig bekymra i forhold til risikoen for feilmedisinering. Det å få forskjellige medisiner med ulike navn og kanskje ulik måte å ta de på øker risikoen for at pasientene bruker medisinene feil. Mange av pasientene blir usikre.
– Det er mange pasienter bruker mye tid på å finne apotek som har den medisinen de trenger.
Også Birkeland sier de er bekymret når pasientene må bytte til kopimedisiner, fordi apotekhyllen er tom.
Hun sier pasienter som bytter medisin av og til må lære seg hvordan en tar den.
– Hvis du får en ny medisin som skal tas på en annen måte, så vil risikoen for at det skjer feil øke betydelig. Dette viser hvor krevende problemstillingen er.
Publisert 11.06.2024, kl. 07.52