Tina (28) valgte uvanlig yrkesvei på grunn av kvinnelige pionerer og TikTok

– På den tiden fantes det ikke toaletter på byggeplassen eller arbeidsklær til damer. Jeg tissa bak hjørnet og fikk mennene til å stå vakt, forteller Elise Thue-Nilsen.

Hun vokste opp i Bodø, med en mamma som var kokk og en pappa som var rørlegger.

Selv valgte hun å følge i pappas fotspor.

Det gjorde henne til den andre kvinnen i Norge, og den første i Nord-Norge, med tittelen rørleggermester.

I dag er Thue-Nilsen 75 år gammel og pensjonist.

Og tidligere i sommer ble hun tildelt Ingeborg-nettverkets hederspris.

Det var Bodø Nu som omtalte prisen først.

– Du har gjort det lettere å være kvinne i rørbransjen og byggenæringen, står det i begrunnelsen.

For noe har skjedd i bransjen, ifølge styreleder i Ingeborg-nettverket Eli H. Heyerdahl Eide.

Én av ti er kvinner

– I 2009 var det 18 jenter som var rørleggerlærlinger i Norge. Ved inngangen til 2024 var vi 205. Det vil si at hver tiende lærling er kvinner, sier Eide.

Tall fra Utdanningsforbundet bekrefter utviklingen. De viser at det fortsatt er stor overvekt av gutter som har søkt rørleggerfaget på VG2.

Men antallet jenter som vil bli rørleggere har femdoblet seg siden 2012.

En av dem er Tina Stavroula Balantanis (28).

– Jeg kunne ikke valgt et bedre yrke. Jeg har gode kolleger, ingen dager er like, og man blir aldri ferdig utlært i dette yrket. Det er alltid noe nytt som kommer, noe nytt som skjer, sier hun.

Balantanis nærmer seg slutten på tredjeåret som lærling hos Anders O. Grevstad. Det er flere grunner til at hun endte opp som rørlegger.

– Jeg hadde en utdanning som grafisk designer, men innså at jeg ville ha en mer fysisk jobb. Jeg kjente en del folk som var både tømrere og elektrikere, men jeg ville gjøre noe annet. Så kom det opp en del rørleggervideoer på TikTok som vekket interessen min, forteller hun.

Balantanis har latt seg inspirere av blant andre rørleggerne Marie Linn Havsgaard og Christina Lie.

– Når du ser andre damer i yrket, innser du at det er muligheter for deg og.

Pioneren Elise Thue-Nilsen merker at en del har endret seg i bransjen siden hun var ferdig utdannet i på slutten av 70-tallet.

På et tidspunkt jobbet hun i farens rørleggerforretning.

– Innimellom hadde vi kunder som var vant til at det var menn som var rørleggere. Så da jeg kom, sa de at de heller ville snakke med et mannfolk, forteller hun.

Likevel understreker hun at hun som regel ble tatt godt imot på jobb.

– Folk syntes det var artig at det kom jenter. I alle fall følte jeg det sånn, sier hun.

Thue-Nilsen tror at alle yrker tjener på å ha både menn og kvinner på arbeidsplassen.

– Jeg tror at det beste miljøet får man når man både har kvinner og menn på samme arbeidsplass. De utfyller hverandre på en flott måte. Jeg tror miljøet blir bedre, man tar hensyn til hverandre og for det man står for, sier Thue-Nilsen.

Tina Stavroula Balantanis merker også at damene for det meste blir tatt godt imot i rørleggerbransjen.

– Foreldrene spiller en viktig rolle

– De fleste tar det veldig fint når det er kvinner til stede. Det gjelder ikke bare innenfor rørlegging, men innenfor alle fagene. Mitt inntrykk er at arbeidsgiverne ønsker flere kvinner, sier Balantanis.

Hun har ikke opplevd at kunder ikke tar henne seriøst på jobb.

– Vi er forhåpentligvis kommer såpass langt at de fleste unngår å oppleve det. Folk har ikke de samme holdningene som det Elise fikk oppleve på 1970-tallet. Nå vet folk at alle passer til alle yrker.

Balantanis tror også at andelen kvinner i rørleggerfaget bare vil vokse. Men det avhenger av flere ting.

– For min del har foreldrene mine spilt en viktig rolle. De har alltid vært støttende. Å ha personer rundt deg som ikke nødvendigvis pusher deg inn i de klassiske yrkene, er viktig. I tillegg hjelper det som sagt å se andre i det samme yrket, sier hun.