Til topps: Nå selger Anita mest i Norge

Anita Østerbø (68) begynte å skrive bøker da hun ble pensjonist – og denne uken går hun helt til topps på den norske bestselgerlisten med den tredje boken i «Skammens mødre»-serien.

Anita Østerbø er nr. 1 i Norge med boken «Frihetens smerte» – tredje bok i «Skammens mødre-serien. Foto: Agnete Brun/Kagge

• 

• Camilla Norli

torsdag 22. august kl. 14:13

– Det er helt uvirkelig, jeg klyper meg i armen, utbryter Anita Østerbø – som for mange er et helt ukjent navn.

Men nå er det hennes bok «Frihetens smerte» som ligger helt på toppen av den norske boklisten – foran navn som Jussi Adler-Olsen, Pondus-skaper Frode Øverli, Kyrre Andreassen og Jo Nesbø.

– Så jeg selger mest bøker i Norge! Det hadde jeg aldri trodd. Dette er jo en bokhøst med mange store navn, og jeg var egentlig forberedt på å forsvinne i mengden. Dette er kjempegøy, sier Østerbø på telefon fra den lille øya Tysnes, sør for Bergen – der hun er bosatt.

«Frihetens smerte» er tredje bok i «Skammens mødre»-serien som er basert på Østerbøs egen familiehistorie – der hun forteller om egen start på livet og skammen alenemødre på 50- og 60-tallet ble påført.

Anita selv ble plassert på barnehjem i Bergen de første to årene av sitt liv – fordi moren hadde blitt gravid uten å være gift.

Les om historien her:

Les også: Skammens datter

Moren til Anita Østerbø ble tvunget til å plassere Anita på barnehjem – de første to årene av hennes liv. Her er Anita fotografert på barnehjemmet. Foto: Privat

Østerbø ga ut de to første bøkene i serien på eget forlag – og klarte på egen hånd å nå ut til mange lesere. Både bok en og to, «Skammens mødre» og «Tatt av sviket», lå 20 uker hver på bestselgerlisten.

– Det var tydelig at temaet traff, og at det var mange som kjente seg igjen. Leserne syntes det var befriende at noen satte ord på dette.

Hun forteller til VG at alle forlagene sa nei til å gi ut bøkene.

– Det kan de jo angre på nå, ler Østerbø – og legger til:

– Da ingen forlag ville ha bøkene, bestemte jeg meg for å gjøre det selv. Fordi jeg hadde en viktig historie å fortelle.

– Så i tillegg til å være forfatter, har jeg vært forlegger, regnskapsfører, markedsansvarlig – og hele pakken, forteller Østerbø – som først begynte å skrive etter at hun gikk av med AFPAvtalefestet pensjon etter en lang karriere som lærer.

– Jeg var ferdig med yrkeslivet, men jeg var absolutt ikke ferdig! Jeg tenker at vi ikke er gamle før vi gir oss – og at det er mange måter å bruke evnene sine på. Det at jeg har klart å skrive disse bøkene, føles godt. Jeg er kjempestolt av det jeg har fått til.

Kagge forlag la merke til at den selvpubliserende forfatteren gjorde det bra på boklistene – og gir nå ut hennes tredje bok.

– Det er imponerende å se hva Anita har fått til egen hånd. Så vi tenkte: Hva kan vi få til hvis vi gir henne fullt trøkk? Kan vi nå ut til enda flere lesere? Nå ser det ut til at det er nettopp det som skjer, sier sjefredaktør for skjønnlitteratur i Kagge, Vidar Strøm Fallrø, til VG.

Anita Østerbø lanserte boken denne uken – og kan allerede feire topplassering på den norske bestselgerlisten. Foto: Privat

Forlaget opplyser at de allerede før boken kom ut denne uken, måtte trykke et andreopplag. Totalopplaget er nå på 7000 eksemplarer.

I den tredje boken er vi kommet til 1980-tallet – og leseren følger kvinnene som var barn i første bok. De er preget av fedrenes svik og barndommens traumer.

– De sliter med samlivsbrudd, partnervold og barnefordeling. Og fortielsen går i arv, sier Anita Østerbø.

Hun forteller at hun selv er karakteren Ingrid i bøkene – og at det har kostet å skrive om voksenlivet – og særlig om et møte med sin egen far. Mannen som stakk til sjøs og ikke ville ha noe å gjøre med hverken moren eller barnet.

– Jeg har bare hatt ett møte med ham – og det var et veldig dramatisk møte. Det har preget meg i ettertid, og det var vondt å skrive om dette, sier Østerbø som forteller at faren i likhet med moren er død.

– Men jeg har vært i kontakt med halvsøsknene mine – og fått lov av dem til å skrive om ham.

Hva moren ville ha sagt om oppmerksomheten, vet hun ikke:

– Hun var en som likte å gå stille i dørene, så det er ikke sikkert hun hadde likt det. Samtidig er hun den store helten i bøkene - og jeg hedrer henne og de andre kvinnene. Så jeg tror jeg er tilgitt.

Psst! Om Anita setter punktum etter tre bøker i denne serien, har hun ikke helt bestemt seg for ennå. Men at hun skal fortsette å skrive, er helt sikkert.