Tidligere spionjeger om Kina-pågripelse: – Kommer flere slike saker

3 days ago 15

Kortversjonen

Eksperter advarer mot Kinas metoder og rekruttering i Norge.
PST bekrefter langvarig kinesisk etterretningsaktivitet.
Akademikere og politisk aktive er særlig utsatt for kinesisk etterretningsvirksomhet.
Økt spenning i Nordområdene krever større årvåkenhet.

– Dette føyer seg bare inn i rekken av naivitet utvist fra norsk side. Det er utrolig rart at man blir overrasket over dette. Det kommer til å komme flere slike saker etter hvert.

Det mener Ola Kaldager, tidligere sjef for den norske etterretningsgruppen E14.

Han uttaler seg til VG etter at det tirsdag ble kjent at en nordmann i 30-årene er pågrepet for spionasjeforsøk på vegne av Kina.

Bekreftet Kina-aktivitet i PST-podkast

I slutten av mai bekreftet leder Kristian Takvam Kindt i PSTs kontraetterretningsavdeling at de visste om ulovlig eller uønsket kinesisk etterretningsaktivitet i Norge i PSTs egen podkastepisode: «Hvorfor skal vi bry oss om Kina».

Han viste til at de i PSTs offentlige trusselvurdering beskriver at Kina rekrutterer kilder for å få tilgang til sensitiv informasjon.

– Vi kan ikke kommentere om vi har pågående saker eller ikke, men ja, vi mener at Kina kontinuerlig forsøker å rekruttere kilder, også i Norge, som har tilgang til sensitiv informasjon, sa han i podkasten publisert 24. mai.

DN omtalte podkasten først.

Velkjent metode

Kaldager mener den siktede nordmannen, som ifølge offentlige profiler har studert ved et kinesisk universitet, er en klassisk kandidat for en kinesisk etterretningsoperasjon.

– Det er velkjent at universitetene i Kina driver med talentspaning, og at de sender folk hit for å drive talentspaning på våre universiteter.

Den Oslo-bosatte siktede mannen har engasjert seg politisk og har blant annet hatt en tilknytning til Arbeiderpartiet.

Ola Kaldager

Tidligere sjef for den hemmelige norske etterretningstjenesten, E14.

Kaldager får støtte av etterretningsekspert, Tom Røseth, som mener omstendighetene for pågripelsen av 30-åringen er helt i tråd med det man kan forvente fra Kinas etterretningsvirksomhet.

– Økt fysisk rekruttering og aktivitet er i tråd med det vi har sett i Europa og det PST i økende grad har advart mot. Tidligere var kinesisk etterretning mest digital, men nå ser vi at den har blitt mer fysisk også.

Bredt spekter av interesser

– Kina er en global aktør som er interessert i det meste, sier Røseth.

Han forklarer at kineserne har store ressurser til rådighet og har utviklet meget kapable evner, som tillater dem å drive etterretning på mange vis.

Om han likevel skal trekke fram noen hovedpunkter, ender han på tre felt som setter særlig preg på Kinas etterretningsvirksomhet i Norge:

Politisk og økonomisk utvikling
Teknologi og viktig industri
Overvåkning av diaspora

– Kina ser sikkerhetspolitikk og økonomi opp mot kinesiske interesser, oppsøker informasjon om viktig industri og teknologi og følger med på utflyttede kinesere, oppsummerer Røseth.

Tom Røseth

Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole

Røseth advarer særlig mot at Kina gjennom subtile metoder forsøker å påvirke norsk meningsdanning. Slike operasjoner kan være effektive og vanskelige å oppdage.

– Det blir en kraftig utfordring for det norske samfunnet fremover.

Han mener både utvalgte grupper og den generelle folkeopinionen er tydelige mål for Kina.

Går etter akademikerne

For Kaldager er det ikke overraskende at Kina går løs på akademia.

– Akademia er for meg, oppklart, det letteste stedet å få innpass. Du skaffer deg oversikt over personer som betyr noe, driver med forskning og har stor interesse for Norge og våre allierte.

I de akademiske miljøene kan etterretningsagenter møte potensielle kilder og drive rekruttering fra et bredt lag av viktige samfunnsroller.

– Der er det et stort spekter av mennesker man kan gå løs på, og det er der de viktige personene befinner seg. Det gjelder både gjesteforelesere, politikere som støtter opp under akademia og ikke minst potensielt fremtidige ledere i samfunnet.

Kaldager peker på sjeldne mineraler og råstoffer, og offshorevirksomhet som norske bransjer som er spesielt utsatt for kinesisk etterretning.

Betydelig trussel

PSTs nasjonale trusselvurdering for 2024 beskriver Kina som en «betydelig etterretningstrussel».

De peker på det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas posisjonering i Arktis og landets tiltagende ønske om kontroll over forsyningskjeder som årsaker til den økte trusselen.

Nordområdene er interessante

Nordområdene nevnes også av Kaldager som et interessant moment for kinesisk etterretning i Norge.

– Kysten av Troms og Finnmark er særlig utsatt, og så er de selvfølgelig på jakt etter fotfeste på Svalbard.

Tidligere denne uken ble det kjent at Regjeringen krever at eierne av Svalbards siste private eiendom, innhenter samtykke fra staten før et eventuelt salg av området. Sannsynligvis for å blokkere kjøpere fra Kina eller andre rivaliserende stater.

Nordområdene er også et svært interessant tema for russisk etterretning, men Kaldager mener det er tydelige forskjeller mellom russiske og kinesiske interesser.

– Kina har ikke de samme militære interessene som Russland. Det må i så fall dreie seg om militærteknologi, forklarer Kaldager, som bedyrer at Kina tenker svært langsiktig og ber staten om å våkne.

– De tenker ikke ett, fem eller ti år frem i tid. De tenker 25 år frem i tid. Nå er det på tide at vi våkner.

Read Entire Article